Jens Evensen (1917-2004)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1972: Utsnitt av omtale av utvelgelsen av Jens Evensen som leder av forhandlingene med EF etter folkeavstemningen i 1972.

Jens Ingebret Evensen (født 5. november 1917 i Kristiania, død 15. februar 2004) var jurist, embetsmann og politiker (Ap), landets første og eneste havrettsminister, en betydelig aktør i arbeidet for fordeling og utnyttelse av petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen og for utvidelsen av den norske fiskerisonen. Han avsluttet karrieren som dommer ved Den internasjonale domstol i Haag.

Familie

Jens Evensen var sønn av grosserer og pølsemaker Jens Evensen (1877-1957) og Hanna Marie Victoria Bjerkås (1885–1958). Han giftet seg i 1943 med Sylvei Brun Lie (1920-2010).

Liv og virke

Jens Evensen vokste opp på Grønland i Oslo, hvor foreldrene hadde et matvarefirma og en pølsemakerfabrikk, men familien bodde også på landstedet Stokkeli på Vollen i Asker, fra vår til høst. Han gikk som barn på Hallings privatskole, deretter på Oslo Handelsgymnasium, og tok examen artium som privatist i 1936.

Evensen studerte jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. i 1942. I 1951 fikk han autorisasjon som høyesterettsadvokat. 1945-1946 var Jens Evensen politifullmektig i landssvikoppgjøret med spesielt ansvar for økonomiske saker. Deretter arbeidet han hos Regjeringsadvokaten, før han videreførte sine folkerettslige studier i USA, ved University of Minnesota, Columbia University og Harvard University, hvor han i 1968 tok en Ph.D.-grad i internasjonal rett.

Evensen var mellom 1961 og 1973 ekspedisjonssjef for Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet. Han var dessuten formann i regjeringens Sjøgrenseutvalg (1955-1979), Statens oljeråd (1965-1975) og Kontinentalsokkelutvalget (1961-1984), og ble dermed tidlig en nøkkelfigur i utformingen av norsk havforvaltningspolitikk .

Jens Evensen ble etter EF-avstemningen i 1972 av regjeringen Korvald satt til å lede forhandlingene om en frihandelsavtale med EF, som ble sluttført i 1973. Evensen var selv en uttalt motstander av norsk EF-medlemskap, et standpunkt han beholdt livet ut.

16. oktober 1973 ble Evensen utnevnt til handelsminister i regjeringen Bratteli. 27. september 1974 ble han utnevnt til havrettsminister, landets første og hittil eneste, og leder av det nyopprettede Havrettssekretariatet. Han fortsatte som havrettsminister i regjeringen Nordli, og hadde denne posisjonen til 1. januar 1979.

Mellom 1979 og 1985 var Jens Evensen ambassadør og rådgiver i folkerett i Utenriksdepartementet, hvor han blant annet bidro han til løsningen av konflikten mellom Island og Norge om delingslinjen mellom Jan Mayen og Island. Mellom 1983 og 1985 var han dessuten medlem av FNs forberedende komité for opprettelsen av det internasjonale Havrettstribunalet, og han var medlem av Den internasjonale rettskommisjon 1979-1985.

Mellom 1985 og 1994 var Jens Evensen dommer ved Den internasjonale domstol i Haag.

Etter at han gikk av med pensjon, trakk Evensen seg tilbake til familiehjemmet på Vollen i Asker.

Ettermæle

Jens Evensen er gravlagt på Asker kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 4. mars 2004 skrev Roald Hem blant annet om Jens Evensen:

Han viste i sine praktiske gjerninger og resultater at det ikke er noen motsetning mellom nasjonalt og internasjonalt engasjement. Jens Evensens mål for Norge var langsiktige, og han hadde tålmodighet og evner til å arbeide med slike prosjekter. Christian Michelsen og hans regjering gjorde Norge til en selvstendig nasjonalstat. Jens Evensen kan sidestilles med Christian Michelsen ved at han sikret norsk økonomi gjennom internasjonale avtaler.

Evensen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1993.

Jens Evensen er gravlagt på Asker kirkegård.

Kilder og referanser