Jens Hjort (1889–1973)
Jens Hjort (født 15. juni 1889 i Kristiania, død 21. april 1973) var sivilingeniør, utdannet i Sveits, med størstedelen av karrièren i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE), hvor han avsluttet som kraftverkssjef.
Familie
Jens Hjort var sønn av kaptein Jens Christian Grundt Hjort (1861-1909) og Marthine Cappelen Hjort, f. Kiær (1868–1952). Han ble gift i 1924 med den ungarske sangerinnen Maria Szekely, men ekteskapet ble oppløst allerede året etter.
Liv og virke
Jens Hjort ble student i 1907, og tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling i 1910. Han studerte deretter ved den tekniske høgskolen i Zürich, hvor han tok diplomingeniøreksamen ved elektrolinjen i 1914.
Fra 1914 til 1918 var Hjort ansatt ved A/S Norsk Elektrisk Brown Boveri. I 1918 ble han ansatt i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE), hvor han ble yrkeskarrieren ut.
Mellom 1924 og 1928 var Hjort elektroteknisk byggeleder ved det statlige Nore kraftverk i Numedal (Nore I), som ved ferdigstillelsen i 1928 var landets største. Da kraftverket senere ble utvidet, og søsterkraftverket Nore II anlagt (fra 1939), var Hjort også engasjert i dette arbeidet.
I 1935 ble Hjort overingeniør ved NVE, og i 1948 ble han beskikket som kraftverksjef samme sted, det vil si at han hadde ansvaret for driften av kraftverkene i Statens eie. Han satt i stillingen til 1960, da han gikk av med pensjon.
Hjort hadde en rekke verv og internasjonale oppgaver, blant annet ved internasjonale kongresser innen sitt fagfelt. I 1946 deltok han også i vanskelige forhandlinger om frigivelse av to AEG-produserte generatorer som var beslaglagt i den russiske okkupasjonssonen i Tyskland, og som skulle brukes ved Mår-kraftverket i Telemark. Generatorene ble frigitt, og i følge Lars Thue i boka Statens kraft 1890-1947 (1994) skal Hjort under forhandlingene med hell ha påberopt seg bekjentskap med Lenin personlig fra studietiden sin i Sveits i årene før første verdenskrig.
Jens Hjort var dessuten Statens representant i styret av Samkjøringen i en årrekke. Han var i 26 år medlem av Norsk elektroteknisk komité, hvorav seks år i styret.
Ettermæle
I en nekrolog over Jens Hjort i Aftenposten 26. april 1973 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
Personlig var kraftverkssjef Hjort en elskverdig og hyggelig mann med utpreget humoristisk sans, og han hadde mange venner både i og utenfor etaten. | ||
Jens Hjort er gravlagt i familiegrav ved Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Sivilingeniør er benyttet på gravminnet.
Hjort var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Kilder og referanser
- Studentene fra 1907. Utg. Grøndahl. Oslo. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1907. Utg. Malling. Oslo. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 26. april 1973, nekrolog over Jens Hjort.
- Johan Vogt: Elektrisitetslandet Norge : fra norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie. Universitetsforlaget, 1971
- Lars Thue: Statens kraft 1890-1947 : kraftutbygging og samfunnsutvikling. Cappelen, 1994.