Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kalt Siste Dagers Hellige eller mormonere, det siste gjerne som en omtale av medlemmene, er et tidligere amerikansk kirkesamfunn, nå internasjonalt, grunnlagt i 1830 av Joseph Smith (1805–1844) i Fayette i delstaten New York (ikke å forveksle med byen New York) og har siden 1847 hatt sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah.

I sin selvforståelse er kirkesamfunnet en gjenopprettet kristen kirke som Gud selv har etablert i de siste tider fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje.

«Mormons bok»

Navnet mormonere kommer fra samfunnets viktigste skrift utover Bibelen, en profetbok kalt «Mormons bok». Denne ble utgitt i 1830, samme år som kirken ble offisielt grunnlagt. Boken er skrevet etter at Smith hadde hatt sin første visjon av Faderen (Gud) og Sønnen (Jesus) som viste seg for ham som to like, men separate skikkelser, og Jesus sa at Smith ikke skulle slutte seg til noe eksisterende trossamfunn.

Smith hevdet videre at engelen Moroni sju år senere viste seg for ham og pekte ut stedet der han kunne grave opp «Mormons bok» i form av gullplater som hadde en tekst på et ukjent, egyptisk språk. Denne teksten kunne oversettes til engelsk ved hjelp av to «seersteiner» (jfr. 2. Mosebok 28,30). I følge Smith ble elleve menn tatt til vitne på at de hadde sett og berørt gullplatene før de og seersteinene ble hentet fra ham.

«Mormons bok» inneholder fjorten bøker som forteller om en israelittisk familie som utvandret til det amerikanske kontinentet rundt år 600 før vår tidsregning og om deres etterkommere før den gudfryktige delen av etterslekten dør ut rundt år 400. I en sentral del av fortellingene er fra år 34, da Jesus seg for de utvandrede israelittene, etablerer en kirke og innsetter tolv apostler.

Mormonene selv ser på boka som et vitnesbyrd om at Jesus virkelig har levd på jorda og som en bekreftelse på Bibelen, mens kritikerne hevder at «Mormons bok» må være skrevet på 1800-tallet, sannsynligvis av Joseph Smith selv.

Kirken ble ofte tidligere misvisende referert til som Mormonkirken (mormonerne). Dette kommer av at en av Kirkens viktige bøker med hellig skrift kalles Mormons bok. Mormon var navnet på profet-historikeren som skrev (eller for det meste forkortet allerede foreliggende historiske tekster) boken, men bokens innhold er i liten grad om Mormon; dens innhold og hensikt utgjør et tydelig og klart vitne om Jesus Kristus som verdens Frelser og Forløser.

Internasjonalt

Fayett, i delstatet New York, ligger utenfor New York City, byen, og må ikke forveksles med den. Smith's familie kom opprinnelig ikke fra denne staten heller, men fra Vermont, lenger øst i USA. De flyttet vestover til Fayett tidlig i Joseph Smit, kirkens profet og grunnleggers, liv. Gjennom de første få årene av Kirkens spede begynnelse flyttet og emigrerte Kirken lenger vestover, via Nauvoo i Illinois, på grunn av mistenksomhet og stigma som forfulgte medlemmene. Her bygde de et Tempel. Forfølgelsen fortsatte derimot i Nauvoo. Etter noen måneder og år der valgte man derfor å satse på å forlate enda flere av sine hus og kirkebygg man hadde etablert der igjen, slik som på andre steder. Medlemmene, de "Hellige", også hadde blitt møtt av folkemengder, og til tider større mobber og militæriserte grupper, som fysisk tok de til fange, skadet og drepte medlemmer. Også barn og kvinner ble behandlet på denne måten, og til tider ble ingen liv spart andre steder heller.

Pionerer med vogner på vei til Saltdalen på 1800-tallet

Til tross for alt man hadde ofret for å etablere seg i Nauvoo og de store ofrene gjort for å forsøke å fullføre tempelet der, satte man kursen mot det som til slutt skulle vise seg å være det man kallte Sion. Dette ville ende opp med å være i delstaten Utah. På veien dit hadde man lite ressurser. Noen var så heldige at de hadde ikke bare hester, men også vogner som kunne trekkes av disse hestene. Noen hadde mindre. Mange var derimot ivrige til å komme seg videre, på grunn av vanskelighetene og problemene de hadde opplevd spesielt ofte lengre øst i landet. Siden hester og vogner var vanskelig å finne prøvde man ofte å skaffe andre løsninger, som krevde mindre ressurser og penger å anskaffe. Løsningnen på dette var å bruke såkalte håndtrukkne vogner, på engelsk kalt "handcarts". Man organiserte disse tidlige pioneerene av kirken i kompanier, og disse følgene med vognene ble omtalt som "handcart companies".

Emmigreringen tok flere år for de Hellige. Dette var en reise på over 1000 km, men for de fleste var det en resie på nesten 1500 km for å nå målet. Det betydde for flere at de tok på seg en reise over ikke bare øde strekninger uten ly eller skjul, men at deler av reisen foregikk så lenge at det ble vinter. Det tok flere måneder å komme fram. Mange ble syke og skadet under de vanskelige forholdene som oppsto. Eldre og barn døde på et tidlig tidspunkt i reisen, men også sterke og unger personer og menn måtte bøte med livet. Det var lite mat, og man hadde heller ikke alltid noe sted å gravlegge de døde. Noen stedere måtte man krysse elver i løpet av vintermånedene, og noen menn tok ofte på seg jobbe med å hjelpe folk over. De gjorde det ofte ved å bære de på ryggen. For noen betydde dette at de måtte stå og gå i iskaldt vann i flere timer. Flere tålte nok ikke påkjenningene og døde relativt kort tid etter, eller døde senere av sykdom og skade som følge av strabasene. Andre ble lenge syke, og måtte bære sykdom og skade med seg resten av livet.

Da de forste kompaniene kom fram i Saltdalen i nåtidens Utah, var året 1847, og stede var nåtidens Salt Lake City. De hellige bygget raskt opp en by, og begynnte å bygge et nytt tempel. Det skulle ta 40 år å ferdigstille det. I de over hundre årene med historie siden da, har alltid hovedsete ligget i Salt Lake. Mange som valgte å konvertere i til kirken, valgte å forlate sine hjemmbyer og land i disse tidlige årene. Også fra Norge. I de senere årene er det færre og færre av de som velger å døpe seg som velger å flytte og emigrere til Utah, men de blir ofte i sine hjemmland for å fortsette å bygge opp kirken i sine lokalsamfunn.

I 2002 ble det arrangert vinter OL der. Da fikk mange blant annet se det som blir kallt Tabernacle Choir, muligens et av det aller største sangkoren i verden. De opptrådde blant annet i det som ble kallt Tabenakkelet og flere andre artister opptredde i det som blir kallt konferansesentere. Missjonærer på Tempel Square ønsket mellom anslått 10 og 20 tusen gjester velkommen hver dag.

I 2034 er det klart for OL igjen i Salt Lake.

Norge

Annonse fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Ofotens Tidende 5. juli 1912

Den norske skipperen Svend Larsen fra Risør leverte en tømmerlast til Ålborg i august 1851, hvor han ble døpt 23. september samme år. Da han kom tilbake til Risør startet han misjonsvirksomhet og den første dåpen ble utført der 26. november 1851, da smeden Jon Olsen og hans medhjelper Peter Adamsen ble døpt, til tross for sterk motstand fra Olsens familie.

Kirkesamfunnet er sterkt misjonsorientert og flere steder gikk deres misjon sammen med metodistene.

I løpet av 1852 ble det organisert menigheter i Risør, Brevik og Fredrikstad. Kirkesamfunnet var midlertid kontroversielt og det ble bestridt om deres religionutøvelse lå innenfor bestemmelsene i dissenterloven fra 1845 som tillot andre kirkesamfunn enn «Den evangelisk-lutherske Religion» (ref. grunnlovens § 2), og dermed ville ikke mormonene nyte godt av religionsfriheten.

I oktober 1852 grep norske myndigheter inn mot kirkesamfunnet da amtmann i Smaalenenes amt, Christian Birch-Reichenwald fikk alle misjonærene arrestert, samlet i Fredrikstad og dømt for ulovlig religionsutøvelse.

En høyesterettsdom i 1853 slo fast at dette kirkesamfunnet ikke var kristent, og det falt dermed utenfor dissenterlovens beskyttelse. Dette var en medvirkende årsak til at rundt 3500 norske mormoner utvandret til USA i løpet av perioden 1850–1920.

Det var lenge sterke, kritiske reaksjoner mot mormonenes misjonsvirksomhet i Norge. Denne kritikken kom først og fremst fra den kristne lekmannsbevegelsen og fra representanter fra statskirken (Den norske kirke). Mormonernes misjonsvirksomhet skilte seg fra de tradisjonelle lekmannsvekkelsene, og det ble hevdet at den kunne true samfunnets moral. De ble anklaget for å drive virksomhet som kunne føre til polygami (flergifte) og hvit slavehandel.

Kirken er i dag registrert som kristent trossamfunn med vigselsrett, men mottar ikke offentlig støtte. Det er ifølge medlemslistene i overkant av 4500 medlemmer fordelt på 22 lokale menigheter i Norge, i 2019 utgjorde medlemstallet 0,09 prosent av Norges befolkning. Kirken består i 2025 fortsatt av to "staver", nemlig Oslo & Drammen Stav. Oslo Stav innbefatter blant annet menighetene i Oslo, Romerike, Moss, Gjøvik & Trondheim. Under Drammen stav ligger blant annet Drammen, Bergen, Skien, Arendal, Stavanger & Tønsberg.

Kirken har bygg og menigheter i blant annet:

• Oslo
• Sandvika
• Romerike
• Drammen
• Moss
• Bergen
• Trondheim
• Stavanger
• Gjøvik
• Tromsø
• Harstad
• Skien
• Arendal
• Stavanger
• Tønsberg

Generalkonferansen

Hvert år er det generalkonferanse, "General Conference". Siden kirken ble grunnlagt i 1830 har det vært 194, da hvert år gies et nummer. I 2025 vil de 195de generalkonferansene begynne, og i 2030, Kirkens 200 års jubileum, vil de 200de gjennomføres.

Det er to generalkonferanser per å år. Den første kalles årlig, "annual", og den andre kalles halvårlig, "bi-annual". Den første er i april, og den andre er i oktober, og de legges alltid til en helg. Sendingene blir gjort fra Konferansesentere i Salt Lake City, hvor medlemmer og venner fra hele verden får gratisbiletter for å delta på møte. Sendingene gjøres via radio, satellitt og internett til hele verden. Siden det i 2025 er over 17 millioner medlemmer blir det ofte mange som ikke kan delta fysisk, og standby køer utenfor blir ofte opprettet.

Kilder

• Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Store norske leksikon
• Kirkens norske nettsider
• Historien om Jesu Kristi kirke i de siste dager, bind 1
• Church History (Volum 1,2,3 & 4)
• Mormonere i Norsk historisk leksikon.