Johan Svendsen (1840–1911)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Svendsen

Johan Severin Svendsen (født 30. september 1840 i Christiania, død 14. juni 1911 i København) var dirigent og komponist.

Slekt og familie

Han var sønn av militærmusiker Gulbrand Svendsen (1817–1900) og Marie Pernille Jonasdatter Elg (1815–1890).

Han ble gift første gang i 1871 med sanger Sarah Schmidt (f. omkr. 1843). Dette ekteskapet ble oppløst i 1901.

Den 23. desember 1901 ble han gift for andre gang i København med danser Juliette Vilhelmine Haase (1866–1952).

Liv og virke

Johan Svendsen er en sentral i norsk musikkhistorie, da han var den første komponist av betydelighet av større orkesterverker og var også den første norske orkesterdirigent på et internasjonalt nivå. Hans innsats og betydning for musikklivet i Christiania i 1870-årene var meget stor, men dette avtok, da han i 1883 flyttet til København som kapellmester ved Det Kgl. Teater. Han tilbrakte deretter det meste av sin tid i Danmark.

Han fikk etter hvert et komplisert familielev og etter 1900 ble helsen stadig dårligere. Han måtte ta avskjed som kapellmester 30. juni 1908, men som norsk statsborger hadde han ikke krav på dansk pensjon. Likevel fikk han en æresgasje av den danske stat og i 1909 fikk han også igjen den norske komponistgasjen som ble innvilget av Stortinget (sammen med Edvard Grieg) i 1874, men som falt bort da han ble ansatt ved Det kgl. Teater.

I 1877 ble han tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje. I 1881 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og til kommandør av 1. klasse 1908. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og innehaver av den danske kongens fortjenstmedalje i gull.

Ettermæle

Johan Svendsen er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Johan Svendsen ble gravlagt på statens bekostning, og hviler i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.

Han har en rekke gater og veier oppkalte etter seg, blant annet i Oslo og i Lørenskog og Stavanger, i Oslo er også Johan Svendsens plass.

Litteratur og kilder