Johan Hambro
Johan Randulf Bull Hambro (født 24. oktober 1915 i Kristiania, død 27. februar 1993 i Oslo) var jurist, journalist, redaktør og organisasjonsmann. Han arbeidet blant annet for Aftenposten og NTB før han ble generalsekretær i Nordmanns-Forbundet i 1955, en posisjon han hadde helt til 1982.
Familie
Johan Hambro var sønn av Carl Joachim Hambro (1885–1964) og Gudrun Grieg (1881–1943) og var gift med tyskfødte Lore Aickelin (1918-1993). Han var bror av diplomaten Edvard Hambro (1911–1977), psykolog og pedagog Cato Hambro (1911-1996) og skjønnlitterær forfatter og oversetter Carl Joachim Hambro d.y. (1914–1985).
Liv og virke
Johan Hambro tok examen artium i 1933 og ble cand. jur. i 1939. Han begynte så å studere ved Columbia School of Journalism i New York, men avbrøt etter den tyske invasjonen av Norge i 1940, og begynte i stedet å arbeide ved det norske generalkonsulatet i New York. Blant oppgavene hans var å støtte farens arbeid når det gjaldt informasjon om Norges sak i USA. Han arbeidet ved generalkonsulatet til krigens slutt.
Etter krigen var Hambro journalist i Aftenpostens utenriksavdeling fra 1946 til 1948. Fra 1949 til 1952 var han Norsk Telegrambyrås New York-korrespondent. Hambro var presseattache ved den norske FN-delegasjonen i New York 1953 til 1955. I 1955 ble han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet, en posisjon han hadde helt til 1982. Han var samtidig også redaktør for forbundets engelskspråklige tidsskrift The Norseman.
I 1984 utga Johan Hambro en biografi om sin far; C. J. Hambro – Liv og drøm. Han oversatte også en rekke bøker til norsk.
Ettermæle
I en nekrolog over Johan Hambro i Aftenposten 10. mars 1993, signert Høyre-politikeren Paul Thyness, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Mange, også innen hans egen familie, undret seg over at et så rikt utrustet menneske var tilfreds med en så relativt tilbaketrukken rolle i samfunnet. Ingen som kjente ham, var i tvil om at han med letthet kunne fylt store og betydningsfulle oppgaver, som på en ganske annen markert måte ville bragt hans navn frem i offentligheten. Egentlig var han også seg selv dette bevisst. Men det var bare ikke det han ønsket. Johan Hambro var nok ærekjær, men han var uten ærgjerrighet. Han var familiemenneske, og han ville forfølge sine interesser for litteratur og kulturformidling ut over Norges grenser. | ||
Johan Hambro er gravlagt sammen med sin mor og sin kone på Vestre gravlund i Oslo (faren er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund). Gravminnet har påskriften Men størst blandt disse er kjærligheten (fra 1 Kor 13:13).
Kilder
- Johan Randulf Bull Hambro i Historisk befolkningsregister.
- Johan Hambro i Store norske leksikon, hentet 6. august 2022.
- Studentene fra 1933. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1933. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Johan Hambro» (nekrolog). Aftenposten 1993.03.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.