Johannes Bernhard Larsen
Johannes Bernhard Larsen (født 13. mars 1873 i Aremark, død 4. mai 1940 i Fredrikstad) var prest og lektor.
Han ble født på prestegården i Aremark, som sønn av Even Larsen (1833–1919) og Anna Margrethe f. Andresen (1833–1908). Etter skolegang på Hauges Minde tok han eksamen artium i 1891 og anneneksamen i 1892. Deretter var det tid for teologistudier; han ble cand.theol. i 1897 og tok praktikum i 1898.
Etter kort tid som lærer ved Diakonhjemmet reiste han rundt «et aars tid» for å «gjøre hjemmets gjerning kjendt rundt om i landet». I 1899 kom han så til Kongsberg hvor han var personlig kapellan, konstituert sogneprest fra 1902 til 1903, hadde deltidsstilling ved Kongsberg middelskole, hadde ei rekke verv i kristenlivet og var nestformann i fattigstyret.
Videre ble Larsen konstituert sogneprest i Hurdal i 1903, så hjelpeprest og i 1904 konstituert sogneprest i Nore, residerende kapellan i Ullensaker ei tid, og fra 1904 til 1905 kallskapellan i Kviteseid. Etter sykdom og «en tids hvile» begynte han å «virke for ungdomssaken i Gjøvik». Han begynte et nytt kapittel i livet i mjøsbyen.
Han begynte med å redigere Themaboken for Norges kristelige ungdomsforbund (KFUM) og indremisjonsbladet Sandhedsbudet. Redaktørgjerningen varte til 1913. Han satt også i styret i ungdomsforbundet i byen. Fra 1909 til 1916 var han lærer ved Gjøvik høyere skole.
I tillegg fant han sin kone her, Emma Braastad som var datter av gardbrukerparet Amund og Marthe Marie Braastad i daværende Vardal kommune. De fikk tre barn, Anna Margrethe jr., Arne Eivind og Liv. Familien bodde i Wergelandsgate 6; både her og i Kongsberg hadde de tjenestepike.
Selv med slike bånd til mjøsbyen flytta Johannes Bernhard Larsen videre med familien, tilbake til hjemfylket. I 1916 ble han ansatt som overlærer ved Fredrikstad kommunale høyere almenskole. Tittelen ble tre år seinere modernisert til lektor; han ble i jobben til han døde i 1940.
Også i Fredrikstad var Larsen formann i KFUM. Han var aktiv i buddhistmisjonen og medlem av Fredrikstad skolestyre i fem år. Sønnen fortsatte livet i Fredrikstad, som lege, men tok etternavnet Bråstad som en forbindelse til morsslektas gard ved mjøsbyen. De to døtrene ble folkeskolelærere av yrke; den ene gifta seg med professor Paulus Svendsen.
Kilder og litteratur
- Bernhard Johannes Lars. i folketelling 1900 for Kongsberg kjøpstad fra Digitalarkivet
- Johannes Bernhard Larsen i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1891: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1916 (1916), s. 102-103
- Eriksen, Alfred (1930). Norges kirke og presteskap ved 900-årsjubileet, s. 260
- Studentene fra 1891: biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-års jubileet 1941 (1948), s. 71
- Om etterkommerne
- «Svendsen, Paulus» i Ekrheim, Helga Sverdrup og Olav Ekrheim: Norges filologer og realister (første utgave), Dreyers forlag, Stavanger 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 500
- «Bråstad, Arne Eivind (Larsen)» i Studentene fra 1921: biografiske opplysninger samlet til 25 års jubileet 1946 (1949), s. 58