Johannes Eriksen (ca. 1830–1906)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Eriksen fotografert av Ingeborg Berg tidlig 1900.

Johannes Eriksen (Eriksson)(født ca. 1830 i Sverige, død 14. januar 1906 i Østre Toten), bedre kjent som «bartsvensken». Han var født i Sverige, og det er ukjent når han kom til Norge og Toten. Han ble med årene en kjent bygdeoriginal, og det ble skrevet om han i mange år etter hans død.

Livet på Toten

Det er ikke kjent akkurat når han dukker opp på Toten, men det er trolig rundt 1860. Det første som er å finne om han i kilder på Toten er at han den 24. februar 1862 gifter seg med Marte Marie (også omtalt som Marta) Gudbrandsdatter. Hun er datter av Gulbrand Pedersen og Pauline Marie Pedersdatter som bodde i Starumsområdet. Mye kan tyde på at Johannes og Marte Marie ble nødt til å gifte seg, for neste sted de dukker opp er da datteren deres Gina blir døpt den 14. september 1862. Hva som egentlig skjer dette året og i årene som kommer er ikke helt sikkert, men noe har ikke gått helt etter planen. En ting vi vet er at Gina døde i februar 1864, og at de fikk ei datter til i juni samme år, som også fikk navnet Gina. I folketellingen i 1865 bor nemlig ikke Johannes sammen med kona og datteren lengre, om de noensinne har bodd sammen. Nå bor kona og datteren sammen med hennes foreldre i Lieshagen, og Johannes er oppført som inderst/dagarbeider i Haarstadbakken. I det kommende tiåret vet vi ikke hva som skjer, men det ser ikke ut til at tilværelsen til Johannes blir noe enklere. I folketellingen for 1875 befinner han seg plutselig under Tandsæter Vestre i Kolbu, og han omtales som omstreifende tigger. Her er han ikke en gang registrert med etternavn, bare som Johannes Bartsvenske. Det ser ut til at han med årene trakk tilbake mot Lena og nærmere bestemt i området ved Sletta. Dette er noe som er nevnt i de mange avisskriveriene om han, at han skal ha hatt tilholdssted i «Slettleia». I folketellingen for 1891 finnes det en Johannes Erikson i Skogmagerstuen (i nærheten av Sletta). Om dette er riktig person er noe usikkert, da fødselsåret er noe for tidlig. De andre opplysningene kan allikevel stemme, så det er verd å merke seg. Her er det oppgitt at han har jobbet som gartner tidligere, men «nu har lidt fattigunderstøttelse». Videre dukker han opp i folketellingen fra 1900, da under Lykset (også dette i nærheten av Sletta). Her er han også oppgitt som fattigforsørget, og at han går rundt i bygden. Også i denne tellingen er han kun skrevet inn med fornavn. Det siste i kildematerialet som finnes om han er at han dør den 14. januar i 1906. Også her ser han ut til å bo i nærheten av Sletta (Sogstadeie). I denne kilden er det også lagt til en kort kommentar om at «konen forlod ham for henved 40 aar siden». Om ekteskapet gikk dårlig fra første stund, eller om det skjedde noe i årene etter at døtrene ble født vet vi ikke.

Bartsvensken som bygdeorigial

Begrepet «bartsvensken» har tydeligvis vært kjent langt utenfor slekten og etterkommerne til Johannes. Han ble med årene åpenbart en kjent bygdeoriginal, og ble nok sett på som en litt snodig type. I de ulike avisartiklene om han er det nevnt at han bodde alene i nærheten av Sletta, og at han stort sett var ute på vandring i bygda. Her snakket han med forbipasserende, gjerne barn, og han tok gjerne en trall. Han skal ha uttalt «snälla pojckar och flickor, gi mig 5 øre så skal jag sjunga en fin sång. Jag måsta ha noget til kaffe förstås, for när man har lite kaffe och mat, och man lever i gudsfrykt har man det gott». Han var en vandrer, og det blir sagt at han la sin elsk på ruten Lillo-Bilitt-Skreia og Lillo-Bilitt-Kapp. Dette kan ha vært tilfeldig, men det var i dette området konen og datteren bodde. Kanskje holdt han kontakten eller prøvde å følge med på deres liv etter at han selv forsvant ut av det. I ulike nedtegnelser sies det at han i sin ungdom skal ha studert teologi, men at det senere skal ha gått litt over styr for han. Noe av skylden for dette skal ha vært ulykkelig kjærlighet. Om dette var noe som skjedde allerede i Sverige og så i sin tur førte til at han kom til Norge, eller om det var et ulykkelig ekteskap og en datter han ikke fikk bo med er ikke lett å vite. Livet til Johannes Bartsvenske ble til et liv i fattigdom. En kan tenke seg at han ikke etterlot seg noen spor, men siden har var en kjent type på bygda er det mange frem til i dag som har visst om hvem han var. Kanskje ikke så mye om hvem han virkelig var, men i det minste som den omvandrende svenske bygdeoriginalen. Og datteren Gina førte slekten videre, og i har i dag mange etterkommere. Hun fikk åtte barn med sin ektemann Augustinus Pedersen.

Opprinnelse i Sverige

Ut ifra folketellingene kan det tyde på at han opprinnelig kom fra området rundt Västerås litt vest for Stockholm. Opplysningene om at han skal ha studert teologi i sin ungdom er forsøkt undersøkt, da med Universitetet i Uppsala som den mest sannsynlige plassen å ha studert. Men så langt uten hell, selv med hjelp fra arkivarer i Uppsala.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johannes_Eriksen_(ca._1830–1906)&oldid=2007286»