Johannes Grønneberg
Johannes Grønneberg (født 4. februar 1869 i Tjølling, død 18. oktober 1961) var gårdbruker og lokalpolitiker (Tjølling moderate forening og Høyre). Han var sønn av underoffiser Anders Jacob Grønneberg og Nikoline Amalie Mathisdatter.
Han var eier og bruker av br. nr. 2 («Øvre Bisjord») på Bisjord 1918-1961.[1]
Grønneberg var gift med Kristine Marie Antonisen fra Huseby. Sammen fikk de to døtre og en sønn.[1]
Grønneberg var medlem av Tjølling herredsstyre 1908-1913 og 1920-1922 (for Tjølling moderate forening) samt 1923-1940 (for Høyre og Frisinnede Venstre). Han var ordfører i Tjølling 1923-1925, 1932-1937 og 1938-1945.[2] Som man ser ble han sittende gjennom okkupasjonen. Grønneberg meldte seg i 1931 inn i Nasjonal Samling. Etter krigen ble han tiltalt for dette medlemskapet, og for flere andre forhold. Han hadde som ordfører gitt midler til Den norske legion og Frontkjemperkontoret. Dette skjedde uten at han rådførte seg med herredsstyret. I desember 1943 sendte han klage på sokneprest Flæten, som ikke ville samarbeide med NS og som hadde provosert Grønneberg ved å ikke innkalle ham til et møte om juleutdelinga i 1943. Dette førte til at administrasjonen av flere legater ble fratatt soknepresten og overlatt til Grønneberg. Det ble også krevd inndragning av inntekten som ordfører, ettersom han hadde vervet i kraft av å være NS-medlem og ikke på lovlig måte. Han brukte også russiske krigsfanger som arbeidskraft på gården.
Han ble fengsla og plassert i Berg interneringsleir, men ble løslatt i juni 1945.[3] Så måtte han vente til 1947 før rettssaken kom opp. Grønneberg hevda i retten at han bare motvillig tok ordførervervet, etter først å ha blitt avsatt i 1940. Medlemskapet i NS forklarte han med at han ville ha tyskernes tillit for å stå friere. Han hevda også at bevilgninger til Frontkjemperkontoret og Den norske legion var noe han trodde var humanitære formål. Konflikten med soknepresten skyldtes at han hadde blitt fornærma. Vitnene ga ham stort sett ikke spesielt godt skussmål, men noen trakk fram formildende omstendigheter. At han ikke helt forsto hva Den norske legion var virker noe usannsynlig, ettersom hans sønn var i legionen.[4]
Dommen falt 23. april 1943. Det ble ni måneders fengsel, som ble gjort betinga av hensyn til hans alder og sykdom. Han ble fratatt borgerlige rettigheter i 10 år. Kr 7000 ble inndratt, og han måtte betale 13 000 i erstatning samt 200 i saksomkostninger.
Referanser
- ↑ Hopp opp til: 1,0 1,1 Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1970, s. 138
- ↑ Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1970, s. 628-630
- ↑ Østlands-posten 1945.06.11. 19450611. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Vestfold 1948.10.06. 19481006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Johannes Grønneberg i Historisk befolkningsregister.
- Om landsvikssaken i retten i Nybrott 1947.04.23. 19470423. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om landsvikdommen i Nybrott 1947.04.24. 19470424. Digital versjon på Nettbiblioteket.