Johannes Norman (1823–1903)
Johannes Musæus Norman (født 28. oktober 1823 i Asker prestegård, død 15. januar 1903 i Kristiania) var lege, botaniker og forstmann. Ifølge Norsk biografisk leksikon var han den første nordmannen som skrev om planteanatomi og utførte et betydelig arbeid med lav. Særlig var han en foregangsmann på det plantegeografiske området. Hans hovedverk var Norges arktiske flora (1894–1901).
Familie og bosteder
Foreldrene var sogneprest og prost Niels Norman (1770–1836) og Alette Kirstine f. Musæus (1785–1864).
Johannes Norman giftet seg i Kristiansund 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.
I 1877 flyttet Norman av helbredshensyn til Langestrand i Larvik. Han eide «Normangården» (Kirkegata 1) 1877–1902. Norman flyttet til Kristiania høsten 1902.
Utdannelse og virke som forsker
Norman tok examen artium i 1840 og avla medisinsk embetseksamen i 1847. Han var militærlege under første slesvigske krig. Allerede i 1848 la Norman legegjerningen bak seg og satset istedet på en karriere innenfor botanikk. Norman var universitetsstipendiat i botanikk i Christiania 1849–1850. Han foretok – med økonomisk støtte fra universitetet – reiser til Gudbrandsdalen i 1849, på kysten mellom Stavanger og Bergen i 1850 samt til Vest-Finnmark i 1852.
Norman studerte utenlands 1853–1855, for det meste i Wien i Østerrike, i Italia og i Frankrike.
Norman kom – gjennom sitt forskerliv – til å virke på en rekke forskjellige felter innenfor botanikk. Han brukte særlig oppholdet i Wien til å studere planteanatomi. Hans hovedinteresse på denne tiden var imidlertid lav, spesielt skorpelav.
Universitetsstipendiat
Norman returnerte i mai 1855 til Norge, hvor han nok en gang ble tilsatt som universitetsstipendiat. I 1856 tok han over undervisningen i botanikk. Alt virket å ligge til rette for en vitenskapelig karriere, men to år senere brøt han alle bånd til universitetet og sa opp sin stipendiatstilling. Grunnen lå i en personlig og vitenskapelig feide som Norman hadde med daværende konservator i botanisk hage, F. C. Schübeler, som senere ble professor i botanikk.
Forstmester
I en kort overgangsperiode virket Norman som lege. Han fikk i 1858 et offentlig stipend for å utdanne seg til forstmann i Bayern. Han dro tilbake til Norge høsten 1859 og var forstmester i Finmarkens amt (Troms og Finnmark) fra sommeren 1860.
Norman foretok som forstmester lange reiser i sitt vidstrakte embetsdistrikt hver sommer. Flere steder hadde årelang rovdrift gjort at var skogen blitt utarmet, og det ble mange og krevende arbeidsoppgaver. Foruten den skogfaglige virksomheten drev Norman en flittig innsamling av planter i de områdene som han besøkte. Han gjorde et betydelig arbeid med å kartlegge vekster i Nord-Norge. Et eksempel på dette er hans arbeid på Grasholman i Harstad.
Norges arktiske flora
Norman ble i 1876 tildelt statsstipend og fritatt for sine plikter som forstmester. Han kunne ofre seg helt for sine botaniske sysler fra 1. juni. Fra 1877 og de neste ti årene gjennomførte Norman hver sommer lange reiser i Nord-Norge, med mål om å utarbeide en flora over den nordligste delen av Norge.
Han avsluttet feltarbeidet sommeren 1886. Norman var allerede godt i gang med å sammenstille sitt hovedverk, Norges arktiske flora, som ble trykt i to store bind 1894–1901. Torbjørn Alm skriver i Norsk biografisk leksikon at det, med sitt vell av detaljopplysninger, fortsatt er et sentralt verk for alle som er interessert i floraen i Nord-Norge, og at det, som alle hans arbeider, er preget av nøyaktighet og skarp iakttakelsesevne.
Hans store herbarium ble kjøpt inn av staten og er fordelt på de fire universitetsmuseene. Mye av lavmaterialet er siden havnet i USA.
Sykdom og død
Etter en influensa i 1895 pådro Norman seg koldbrann i føttene og svevde lenge mellom liv og død.
Kilder
- Alm, Torbjørn: Johannes Normann i Norsk biografisk leksikon
- Norsk biografisk leksikon. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.