Jonas Rosendal
Jonas Rosendal (født 1662, død 1740) var gardbruker og organist. Han var også den første kjente orgelbyggeren i Mjøstraktene. Hans viktige rolle i den norske orgeltradisjonen er beskrevet i hovedoppgaven til Tronshaug (1982) og i Kolnes bok om "Norsk orgeltradisjon" (1987). Han kom til garden Hekshus på Toten mellom 1696 og 1698, hvorfra er uvisst. Det første orgelet som er kjent fra hans hånd, ble innviet i Hoff kirke i 1723. Vi vet ikke hvordan han hadde lært å bygge orgler, men han var kanskje selvlært.
Rosendal var en dyktig snekker og organist, og ved å etterligne det gamle orglet i Hoff kirke kan han ha funnet brukbare løsninger på tekniske problem. Vi vet fra Rosendals notisbok som er bevart, at han drev opplæring av elever i orgelspill og orgel byggekunst og en av disse elevene var Hermann Christophersen fra Toten, førte omkring 1720 orgelbyggerkunsten over Mjøsa til Hedmarken. Fra ham stammer den kjente orgelbygger- og organistfamilien Jessen. Etter Rosendal fulgte omkring ti instrumentbyggere i totenbygdene, og disse bygde orgler til kirker både fjern og nær.
I 1698 og 1699 var han kirkeverge for Hoff kirke, og under den omfattende restaureringen av kirken i tidsrommet 1700-1703 var Jonas Rosendal engasjert som byggmester. Han nevnes da “Jonas Hexhus, Tømmer Byggmester og Sneker”. I 1714 nevnes han i kirkeregnskapene som “Tømmermand som forferdiget Kierkestole”. Da de store reprasjonene på kirken kom i gang omkr. 1700, var de planlagt i lang tid. Det kan derfor virke som om at Jonas Rosendal er kommet til Toten nettopp på grunn av kirken.
Jonas Rosendal på Hekshus utførte store arbeider både i Hoff og Balke kirker og nøt høy anseelse som snekker. I 1723 bygget han orgel til Hoff kirke. Under vindladen på dette orgelet er pålimt en papirseddel med følgende påskrift: “med guds hielp er dette orgel verck giordt paa Hex Huus, af Jonas Rosendal, och fløtet i totens Hoved Kiercke, 1723 den 23 Martij.”
Et av Rosendals arbeider er skaporglet som ble levert til Hoff kirke i Toten i 1723. Det var i bruk til 1878 da det ble skiftet ut på grunn av slit og høy alder, heter det og i 1897 solgt til Norsk Folkemuseum der det står i dag i restaurert form og i sikkerhet og ansett som et meget fint gammelt instrument og er det eldste bevarte og spillbare norskbygde orgel i Norge.
Noe av bakgrunnen for at denne tradisjonen akkurat oppsto her, må ha vært at det var en viss rikdom og overskudd i disse jordbruksbygdene. Et annet moment er at innlandsbygdene hadde en vesentlig lokal håndverkstradisjon. Dette i motsetning til kystområdene som kunne skaffe seg mange nødvendighetsvarer gjennom handel uten å trenge produsere dem selv, og derfor hadde færre håndverkere i forhold til innbyggertallet. Dyktige lokale håndverkere var naturligvis en forutsetning for å kunne bygge orgler. Mange av orgelbyggerne drev med andre håndverk ved siden av, for eksempel var Jonas Rosendal snekker og tømmermann. Andre orgelbyggere drev med klokkemakeri ved siden av.
Orglene som ble brukt på 1700-tallet i dette området blir gjerne omtalt som skaporgler fordi de hadde form som et framskap. De besto av et underskap med to belger og et grunnere overskap der pipeverket var plassert. Overskap og underskap kunne lett skilles fra hverandre, noe som gjorde orglene lettere å flytte. Ingen av instrumentene hadde pedal, og orglene ble spilt med organisten stående.
Denne østnorske skaporgeltypen var en norsk variant av en vanlig orgelpositivtype i Nord-Europa på 1600-tallet, og de norske bygdeorglene har klare felles inspirasjonskilder i kontinentale orgeltyper. Men i tillegg ble det brukt en rekke unike og særegne lokale løsninger og teknikker.
Orglene har hatt en overtonerik klang, noe det enda spillbare Hoff-orglet er et spennende eksempel på.
Vi har flere eksempler fra dette området på at bygdefolket på denne tiden spleiset på orgel eller at rike ga orgel til kirken som gave. Noen steder betalte bøndene en egen ekstra skatt for å lønne bygdeorganisten, så det er tydelig at orgel og orgelspill i gudstjenesten må ha vært høyt verdsatt.
Hoff – orgelet er nå dokumentert av Bjørn Boysen på en CD som er utgitt på Euridice. CD- en ble gjort mulig, takket være økonomisk støtte fra Norsk Folkemuseums Venner. Her spiller han først og fremst musikk av Dieterich Buxtehude og Georg Böhm. I tillegg er også Sweelinck, Boyce og Bach representert.
Kilder og litteratur
- Gihle, Pål: Frå gammalt, 1978.
- Gjestrum, John Aage: «"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i Totn 1979, side 55-57.
- Kolnes: Norsk orgeltradisjon, 1987.
- Tronshaug: Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1982.
Eksterne ressurser
- "Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig" på Amazon.