Josef Elvebakken

Josef Elvebakken, eller Josef Olaus Aleksandersen Alting (født 23. mars 1900 i Søndeled, Aust-Agder, død 15. november 1972 på Presteseter, Vestre Toten) var en eneboer og skogsarbeider i Nordre Land.

Barndom

Josef Elvebakken ble født inn i taterfamilien Alting, som fartet mye rundt på Sørlandet. Faren var Aleksander Rasmussen Alting og mora var Olava Jacobsdatter Olsdatter. Josef ble født som nummer seks i søskenflokken, men barn nummer fire hadde blitt utplassert av fattigvesenet i Risør, så de var fem søsken igjen. Josefs mor døde i barsel høsten 1906, og etterlot seg dermed en 41 år gammel mann og åtte unger i alderen 2 til 18 år. Josef kom på barnehjem like etter at mora døde. Flere av søsknene ble satt bort av Misjonen, og i 1907 ble også Josef plassert bort - til husmennene Kristiane og Gudbrand Elvebakken på Østsinni, nær Dokka. Plassen de bodde på het opprinnelig Helvete, og ble ryddet på slutten av 1700-tallet. Derav kommer kallenavet "Josef Helvete", som han mislikte sterkt. Josef Elvebakken startet på Skiaker skole i 1907. Han ble karakterisert som en lydig elev, som respekterte lærerne. Karakterene var gjennomsnittlige de første årene. I 1913 døde pleiemoren Kristiane, og Josef tok det fryktelig tungt. Skoleinnsatsen ble dårligere, og han kranglet mye med pleiefaren Gudbrand.

Fengselsstraff og mental uhelse

I 1922 ble Josef Elvebakken dømt til 60 dagers betinget fengsel for tyverier i området rundt Skiaker og Dokka. Det var flere ungdommer med på tyveriene, men Josef ble utpekt som hovedmann. I oktober 1922 sonet han fem dager på brød og vann i Gjøvik fengsel, da han ikke kunne betale et forelegg på 40 kroner for å ha provosert familien Stomlien på nabogarden. Han hadde sendt en ring til en av døtrene, som også var bortplassert tater hos familien. Etter at en av høygaflene på den samme garden ble ødelagt fikk han i tillegg en ekte soningsdom på 60 dagers fengsel. Han sonet også disse dagene i Gjøvik fengsel.

Han ble beskyld for både hærverk og trusler, i tillegg til å ha sagt nei til en del lønnet arbeid etter oppholdet i fengsel, og i 1923 ble det bestemt at Josefs mentale tilregnelighet skulle vurderes. Etter undersøkelser på Presteseter asyl på Reinsvoll i Vestre Toten, ble han i 1924 erklært sinnssyk og imbesil. Han ble innskrevet på Reitgjerdet asyl i Trondheim 24. april 1924. I juni samme år ble han innskrevet på Presteseter. Her var han innlagt fram til desember 1927. Fra 1925 var han på lukket avdeling.

Et eneboerliv

Josef reiste tilbake til Nordre Land i 1927, og arbeidet en periode ved Grangard aldershjem, der pleiefaren også bodde. Rundt 1930 sluttet han på Grangard og flyttet til skogs. De neste 30 årene holdt han seg i skogen. Han ble skogsarbeider, og vekslet på å bo i små tømmerkoier, et par timers gange fra Østsinni. Han levde i stor grad av det naturen hadde å tilby. Selv om Josef Elvebakken var eneboer store deler av sitt liv, hadde han flere venner han besøkte eller som gikk på jakt og fiske sammen med ham. Josef var en lesehest, og leste både ukeblader, kriminalbøker, detektivhistorier og fortellinger om kjente mennesker. Særlig likte han skogsdikteren Hans Børli. Et og annet skrev dikt skrev også Josef selv:

«Jeg sitt her og lyer, ensom og rar. Alt det jeg spør om, får jeg skogsus til svar. Aldrig i evigheta vil det vel skje, at et menneske blir vis som et susende tre.»

Slutt på skogslivet

24. mars gikk Josef Elvebakken til Grangard med flyttelasset på ryggen. Han fikk kost og losji på Grangard, men fortsatte å jobbe. På et tidspunkt ville han ikke lenger bo på Grangard, men ønsket seg heller tilbake til Presteseter på Reinsvoll. Man måtte ha dårlige nerver eller vise tegn på mental sykdom for å komme til Presteseter. Våren 1964 var Josef stadig sint og kunne virke skremmende. I april fikk han komme til Preseseter. Han var klar i hodet og roet seg så snart han kom dit, så det ble spekulert i om han iscenesatte sin egen galskap. På Presteseter ble Josef kjent med pleier Solveig Bøe. De fikk et godt forhold, og sammen med to andre pleietrengende menn fikk han privat pleie hos Solveig Bøe fra 1966 til 1970. I desember 1970 fikk han plass på Petershagen pleiehjem på Lena, der han mistrivdes et par år.

Josef Elvebakken døde på Preseseter 15. november 1972. Han ble begravet ved Aas kirke i Vestre Toten.

Litteratur og kilder

• Gotaas, Thor, Josef Elvebakken - eneboer og skogsarbeider i Nordre Land, 2016.
• Josef Elvebakken i folketelling 1910 for Nordre Land herred fra Digitalarkivet
• Josef Elvebakken i Historisk befolkningsregister.