Julius Johannesen (1898–1958)

Julius Johannesen (født 4. januar 1898 i Kristiania, død i oktober 1958 i Oslo) var sjømann som kjempet i Fremmedlegionen på vestfronten under første verdenskrig.

Johannesen var sjømann og arbeidet som fyrbøter på et dampskip da han ble akterutseilt i Rouen. Han ble arrestert fordi han manglet de nødvendige papirene. For å slippe ytterligere straffefotrfølgelse, vervet han seg til Fremmedlegionen 1. april 1917. Johannesen ble plassert i et mitraljøsekompani i RMLE og sendt til fronten i Alsace sammen med Sous-Lieutenant Wilhelm Heinemann (1891–1972) etter seks ukers rekruttopplæring. Her rullerte de med 15 dager ad gangen i 1. linje. Allerede i det første angrepet ble han såret i nærkamp, da en såret tysk soldat stakk en bajonett i Jphannesens høyre hofte.

Etter tre måneder på lasarett, ble han i april 1918 igjen sendt til fronten, denne gang i 1RE ved Somme under den siste, store offensiven. Han tjenstegjorde i 1RE og ble etter flere kamphandlinger tatt til fange. Han ble her tatt til fange ved Soissons 10. mai 1918 etter å ha blitt skutt i høyre skulder. Som krigsfange måtte han arbeide ved en teglsteinfabrikk i Brandenburg til han ble løslatt fra krigsfangenskap januar 1919 og sendt til Frankrike. Han var da plaget av mangelsykdommer.

Det er ikke kjent hva han gjorde etter krigen, men hadde han en normal kontrakt med legionen, ville denne løpe fram til 1. april 1922, om han ikke ble dimmittert før av medisinske årsaker. Det er grunn til å tro at han senere reiste tilbake på sjøen, han ble arrestert 24. april 1942 og satt arrestert i fire dager, yrke er da oppgitt som fyrbøter.

Kilder og litteratur

• Thoresen, Knut Flovik: Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147., ss. 40-41
• Julius Johannesen i Fanger.no
• Julius Johannesen i Historisk befolkningsregister