Karin Benedicte Berg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Karin Benedicte Berg (født Andersen 14. november 1896 i Helgeroa, død 16. februar 1991) var dramatiker, forfatter og instruktør.

Familie

Karin var datter av skipsfører Hans Nikolai Andersen (1853-1945) og Dora Torgersen (1870-1901). Hun hadde en yngre bror: Nils Beruld. Karin ble i 1925 gift med Andreas Berg (1894–1982), som var rektor ved det toårige Eids gymnas i Nordfjordeid 1922–1963. De tok til seg adoptivdatteren Unni Berg. Karin eide barndomshjemmet i Helgeroa, «Solstreif» (Strandebakken 76), fra 1940-tallet til 1975. I Nordfjordeid var hun bare kjent som fru Berg.

Liv

Moren døde da Karin var liten, og datteren vokste opp hos en bestemor. Karin gikk som ungdom på en pensjonatskole i Bærum. Da bestemoren døde, reiste hun i 1917 til en onkel i USA. Berg gikk på handelsskole i Saint Paul, Minnesota innen hun tok kurs i journalistikk ved universitetet i Minnesota. Karin arbeidet i fem år som journalist i norsk-amerikanske aviser og var i 1921-1924 redaksjonssekretær i avisen Fremtiden i Saint Paul. Det var under sitt opphold der at hun ble kjent med sin kommende ektemann Andreas Berg, som studerte teologi ved Concordia College i Moorhead. Karin var dessuten sekretær for senator Henrik Shipstead ved valget i 1923.

Hun skrev en rekke fortellinger, som ble publisert i norsk-amerikanske aviser. Karin vendte tilbake til Norge i 1925. Hennes norske debut fant sted i 1926 med føljetongen Bare en bonde, som ble publisert i Jarlsberg og Larviks Amtstidende. Denne fortellingen hadde to år tidligere fått annenpremie i en konkurranse utlyst av Decorah-posten. Karin fortsatte også å utgi stoff i USA etter tilbakekomsten til Norge. Flere av hennes fortellinger kom også som føljetonger i norske blader. I alt skrev Karin 200–300 fortsettelsesfortellinger.

Hennes første roman kom i 1942 med Familien får sjokk. Den har klart feministiske trekk og er skrevet i en tidstypisk humoristisk tone som påminner om de populære bøkene til samtidige Lillemor von Hanno og Lill Herlofson Bauer. Hun skrev også romanene Glory, Glory og Zarah.

Amatørteater i Nordfjordeid

I starten forsøkte Karin seg på litt barneteater, som gikk dårlig. Flere foreldre protesterte, fordi teater ble ikke sett på som stuerent på Vestlandet den gang. Det var da tanken på skoleteater dukket opp. I et intervju som lektor Trygve Espe foretok med henne 15. juni 1990, og som ble gjengitt i boka Har du òg gått på Eid? , fortalte hun følgende om hvordan ektemannen stilte seg til dette: «For å si det mildt. Han var lite begeistret, og jeg måtte bruke alle mine overtalelsesknep for å gjøre ham innforstått med mine planer. Så du skjønner jeg fikk liten støtte fra min mann til å begynne med og ble møtt med liten entusiasme: «Du ødelegger det som jeg prøver å bygge opp på skolen», kunne være hans kommentar dersom en elev kom for sent til første skoletime etter en øvingskveld – Jeg husker også at min mann sa: «De flinkeste elevene kjenner du ikke». Det hadde han nok delvis rett i. De som tok skolen alvorlig, så seg ikke tid til å spille teater.» Forestillingene ble spilt på ungdomshuset Valhall, som var nytt og moderne i 1926. De aller fleste stykkene ble innøvd utover høsten med elever som gikk i avgangsklassene. Rektor Berg stilte som forutsetning at teaterarbeidet ikke skulle gå ut over eksamensforberedelsene.

På spilleplanen stod ofte dramaer av Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og William Shakespeare. Karin skrev også selv direkte for teatret. Noen av stykkene fikk hun senere antatt hos forlaget H. Aschehoug & Co, der de ble utgitt i bokform. Disse var På Eik (1931), Lovovertredere (1949) og Hva skal vi gjøre mor? (1952). På Eik vant en ekstrapremie i en premiekonkurranse for amatørskuespill, som ble arrangert av H. Aschehoug & Co. Lovovertredere ble i 1988 satt opp av Styrvoll ungdomslag i Hvarnes.

I sitt minneord over Karin Benedicte Berg skriver Ingolf og Randi Henden Tranås at hun i sitt engasjement for skolen og elevene ved Eids gymnas var sin manns mangeårige ulønnede sekretær og at hun for elevene var en utrettelig inspirator og initiativtaker da det gjaldt å sette opp skolerevyer og skuespill. De mente at mange ville huske henne spesielt godt for dette. De skrev videre: «Karin spredte med sin livsglede, sitt alltid gode humør og sin vidd glede rundt seg. Alle vi hundrevis av elever som lærte Karin å kjenne, minnes henne i dyp takknemlighet for det hun betydde for oss mens vi gikk på Nordfjordeid.»

Bibliografi (i utvalg)

Romaner

Føljetonger

  • 1923: Kaptein Id (Decorah-posten)
  • 1924: I Bakkehuset (Decorah-posten)
  • 1924: Bare en bonde (Decorah-posten)
  • 1924: Amerikanerinnen (Decorah-posten)
  • 1925: Viltringen (Skandinaven)
  • 1926: Bare en bonde (Amtstidenes føljetong)
  • 1929: Kåre Mehl (Decorah-posten)
  • 1936: Mannen i hennes liv (Norsk Ukeblad)
  • 1942: En kaller det skjebne (Norsk Ukeblad)
  • 1944: Jeg tar huspost (Allers Familiejournal)
  • 1945: Sol over prærien (Norsk Ukeblad)

Skuespill

  • 1931: På Eik – Amatørkomedie i 2 akter Dette skuespillet skal ha blitt prisbelønt i en amatørskuespillkonkurranse i 1931.
  • 1949: Lovovertredere
  • 1952: Hva skal vi gjøre mor?

Kilder

Utgående lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karin_Benedicte_Berg&oldid=2353119»