Karin Krog

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Karin Krog.
Foto: Ukjent; faksimile fra Hvem er hun? (1989)

Karin Krog Bergh (født 15. mai 1937 i Oslo) er en av Norges fremste jazzsangere, med stor suksess internasjonalt.

Slekt og familie

Hun er datter av interiørarkitekt Eilif Krog (1905–1974) og Inger Ragnhild Næss (1908–1992).

I 1957 ble hun gift med programsekretær Johs. Bergh (1932–2001). Han var sønn av høyesterettsadvokat Johannes Bergh og Theodora Frølich. Karin Krog bosatte seg på Bekkestua.

Karin Krog er oldebarn av musikker og komponist – og lokalhistoriker – Anders Heyerdahl (1832–1918).

Liv og virke

Krog begynte å synge jazz som tenåring, og ble oppdaga på jam-sessions i Oslo i 1955. Kjell Karlsen engasjerte henne, og gjennom det fikk hun sin radiodebut i 1956. I 1957 ble hun hyra inn av restauranten Humlen sammen med blant annet Mikkel Flagstad og Einar Iversen. Hun samarbeida mye med dem i de neste åra. Da hun deltok på den første Jazzfestivalen i Molde i 1961 var det sammen med Kjell Karlsens kvartett. Fra 1962 stilte hun med egne grupper, men hun fortsatte også å synge med andre, som Frode Thingnæs' kvintett og Egil Kapstads trio.

Fra 1962 til 1969 studerte hun hos Anne Brown. Dette bidro til å øke hennes repertoar, og gjennom sin karriere har Krog vært innom et bredt spekter innen jazz og relaterte musikksjangre.

Da hun i 1964 ga ut albumet By Myself, ble hun første norske jazzmusiker med egen utgivelse. Dette skjedde året etter platedebuten på samarbeidsprosjektet Metropol Jazz. Albumet vakte oppmerksomhet, og hun ble invitert til blant annet Gyllene Cirkeln i Stockholm, jazzfestivalen i Antibes og Kongsberg Jazzfestival.

1965 var et vanskelig år for det norske jazzmiljøet. Klubbmiljøet brøt sammen etter flere nedleggelser. For å skape et nytt miljø fikk Krog med seg andre og stifta Norsk Jazzforum, der hun ble den første lederen. Hun fikk i 1965 Buddy-prisen, som er den høyeste utmerkelsen innen jazz i Norge. Krog fortsatte å synge med grupper i eget navn, og sammen med andre artister. På hennes andre album, utgitt i 1966, var blant annet Jan Garbarek med. Etter den utgivelsen ble det enda flere oppdrag i utlandet, og plateinnspilling i USA. Tidsskriftet Down Beats plasserte henne på topp i en kritikeravstemning i 1967. På jazzfestivalen i Montreaux i 1968 stilte hun med egen kvintett.

I 1970 mottok Krog som en av svært få jazzmusikere Statens reise- og studiestipend. Hun fortsatte gjennom 1970-åra å synge i en rekke land, sammen med mange forskjellige artister. Fra 1971 til 1974 hadde hun Statens arbeidsstipend. I 1974 ble hun Årets spellemann. Fra omkring 1976 begynte hun å jobbe med mindre grupper, særlig i en duo sammen med engelske John Surman. I det samarbeidet videreutvikla hun elektroniske vokalteknikker. Det siste albumet sammen med Surman, Bluesand fra 1999, inkasserte en Spellemannpris. Hun har fått en rekke andre priser, og vi kan spesielt nevne Oslo kommunes kunstnerpris i 1981 og Gammleng-prisen i 1983.

Krog har også spilt inn album helt utenom jazzsjangeren. I 1994 kom Det var en gang... med sanger av Margrethe Munthe, og i 1995 Huskonsert i Aurskog med sanger av hennes oldefar Anders Heyerdahl.

Hun ble i 2005 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Da VG i 2013 kåra Norges 100 viktigste kvinner plasserte juryen henne på 72. plass. Leserne var kanskje ikke like jazzinteressert, og satte henne på 83. plass.

Litteratur og kilder