Karl Jacques Stanning (1911–1983)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Karl Jacques Ajzenberg»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Jacques Ajzenberg, senere Stanning, som korporal i Rogaland infanteriregiment nr. 8.
Foto: Ukjent

Karl Jaques Stanning, opprinnelig Karl Jacques (Isaac) Ajzenberg (født 3. mai 1911 i Brest-Litovsk, død 8. juli 1983 i Oslo) var lærer og sykepleier. Han var en av de få norske jødene som overlevde konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Da han ble født lå Brest-Litovsk i russiskstyrt Polen; byen heter nå Brest og ligger i Belarus. Foreldrene var bilmekaniker Joseph Ajzenberg og Simone f. Scopp. Familien reiste i 1920 som statsløse til Paris. Uten arbeids- og oppholdstillatelse ble livet vanskelig, og som ungdom måtte Ajzenberg ta strøjobber mot svart betaling for å klare seg. Egentlig ville han emigrere til Brasil, men rundt 1934 endte han i stedet i Norge. Årsaken var at han møtte en nordmann, Rasmus Jørstad Sandstøl, som hjalp til med falske papirer, og som utga seg for å være hans far da de reiste nordover. Mora ble oppgitt å være Annette f. Ayzenberg - dermed var det navnet forklart om det skulle dukke opp. De reiste via Las Palmas, der den norske visekonsulen ble lurt til å utstede en bekreftelse på at han var norsk borger.

Han bosatte seg i Stavanger, i hjemmet til Rasmus Sandstøl på Våland. Han ble raskt språklærer ved Misjonsskolen. Med sine spesielle bakgrunn hadde han blitt en språkmektig mann; han beherska spansk, tysk, fransk, hebraisk og litt russisk og polsk. Han ble innkalt til vernepliktstjeneste, som han gjennomførte sommeren 1935 i Madlaleiren. Han ble i 1938 forlovet med Dagny Midtholm.[1] I 1939 ble han døpt den 15. februar under navnet Karl Jacques Jørstad i St. Petri kirke. Hovedmotivet for dette ser ut til å ha vært behovet for en dåpsattest for å fornye legitimasjonspapirer. Den 6. mai 1940 ble han gift med Dagny.[2] Hun var da innlagt med tuberkuloseDale asyl, og vielsen fant sted der.

Etter krigsutbruddet forsøkte han først å melde seg til tjeneste i Rogaland infanteriregiment nr. 8, men ble stoppa av tyskere. I stedet meldte han seg til det sivile luftvern, og ble vaktsjef på Sola. Så, etter flere år i Norge uten problemer, ble han anmeldt til politiet av sin svoger. Han mente at det var noe rart med identiteten til den angivelige fransk-norske språklæreren. Den 24. oktober 1940 ble han dømt for å ha oppgitt falsk identitet da han kom til Norge. Han fikk fem måneders fengsel, og satt fengsla fram til 17. mars 1941. Men da løslatelsesdagen kom, ble han varetektsfengsla. Soninga var over, men han ble internert videre for å få klarhet i identiteten. Den 4. september samme år ble han overført til Bayer'n i Oslo. Det må ha vært mistanke om at han var av jødisk slekt; at han kunne hebraisk kombinert med andre språk som tyda på en omflakkende tilværelse i Europa pekte jo klart i den retning. Mens han satt internert døde hans kone i september 1941. Mens hun lå på det siste hadde han fått besøke henne under framstillinger sammen med den fengselsbetjent.

Det var norske myndigheter som behandla saken hans, og våren 1942 bestemte Centralpasskontoret at han skulle utvises til Frankrike. Sipo tok en kikk på saken, og bestemte at han skulle reise via Tyskland. De pågrep ham ved ankomsten til Berlin, og han ble satt i Alexanderplatz fengsel i noen uker. Han ble så overført til Auschwitz.

Da Auschwitz ble befridd av tyskerne, ble han sendt til Jaroszno, og deretter til Blechhammer - begge underleire av Auschwitz der fanger man ikke kunne repatriere med en gang ble plassert. Situasjonen må ha vært svært usikker for ham, ettersom han formelt sett var utvist fra Norge, og var statsløs. Men det viste seg at norske myndigheter lot nåde gå for rett, og lot ham komme tilbake. Den 7. august 1945 ankom han igjen Norge.

Han skifta etternavn til Stanning, og ble sykepleier. I 1949 ble han gift med sykepleier Nora Ingeborg Gransjøen (1920–2013). De var da begge bosatt i Asker.[3]

I 2013 ble det satt ned en snublestein til minne om ham utafor Misjonshøgskolen i Stavanger. Den befinner seg ved adressa Misjonsmarka 1.[4]

Referanser

  1. Stavanger Aftenblad 1938.02.05. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. 1ste Mai 1940.05.08. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Asker og Bærums budstikke 1949.06.20. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Stavanger Aftenblad 2013.08.19. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur