Karlsøya
Karlsøya ligger i Karlsøy kommune i det nordlige Troms fylke. øya ligger nord-øst for Reinøya og sør for Vanna/Vannøya. Karlsøya har en fast befolkning på 40-50 mennesker, men får mange besøkende hvert år til Karlsøyfestivalen. Til tross for at kommunen har navnet sitt fra øya er den ikke lenger er det administrative senteret i Karlsøy kommune.
Geografi og natur
Karlsøya er den nordlige grensen for flere blomsterarter, blant annet orkideer[1]. Øya er cirka 1 000 km2. Den har to topper, Vetten og Varden, som er 203 m.o.h og 156 m.o.h.[2] Ellers har øya dyrkbart areal så det kan drives noe landbruk.
Eldre historie
Karlsøya har flere gamle bygg som enda står. Brygga stammer fra 1830, Kvitnesstua fra 1700-tallet, skolestua fra 1849, prestegården fra 1913, lensmannsgården fra 1876 og doktorboligen fra 1878. Mest kjent er nok Nordlyshuset som har navnet sitt fra avisen Nordlys som ble stiftet der i 1902.[2]
Den første utgaven av Nordlys som ble skrevet på Karlsøya hadde sterke trekk av sosialistiske ideer og klassekamp. Dette ble viktige verdier for Karlsøyas befolkning på 1970-tallet.
«I den senere tid er ting hændt, som har maatet aapne øjnene for hvor stor uret og undertrykkelse der er her oppe. Mere her end andre steder i vort land. Her har de herskende klasser optraadt mere overmodig og hensynløst, end de kan andensteds i vor tid.» Alfred Eriksen, 1902.[3]
(utdrag fra den første utgaven av Nordlys)
Kirka som står på Karlsøya i dag har stått der siden 1854 da den ble ferdigstilt.[4] Det har stått flere kirker på Karlsøya før den som står der i dag. Den eldste kirka som skal ha vært der ble sannsynligvis bygget mot slutten av 1300-tallet. Kirka som står der i dag er tegnet av Hans A. Linstow som er mer kjent for å ha vært arkitekten bak det kongelige slott som står i Oslo.
Nyere historie
Før 1960-tallet var Karlsøya, mye likt Tromsø før i tiden, ett av mange små bygdesamfunn som lå langs sjøveien nordover. Denne sjøveien var den mest brukte transportruten før veinettet ble bygget ut og gjorde Karlsøya til et relativt avsidesliggende sted. Karlsøya var blant mange av de småsamfunnene som ble påvirket av sentraliseringen som skjedde på 60- og 70-tallet. Frem til 70-tallet hadde kommuneadministrasjonen befunnet seg på Karlsøya men grunnet en sterk reduksjon i befolkningstallet ble den flyttet til Hansnes.[5] Kommunen erklærte at Karlsøya var et fraflyttingssted eller et "utvær". Dette betydde at de som bodde der fikk tilbud om pengestøtte for å kjøpe seg inn på boligmarkedet i Tromsø på betingelsen av at husene på Karlsøya ikke skulle være bebodd mer enn tre uker i året, og at øya ikke ville få noen fremtidige investeringer.[5] I senere tid virker det som om denne statusen har blitt noe glemt siden kommunen har gjort investeringer i Karlsøya gjennom å bygge vei og etablere ferge.[6]
På starten av 70-tallet var Karlsøya sin befolkning nede i så lite som 60 beboere da en merkverdig strøm med innflyttere begynte å ankomme øya. I 1972-1973 ankom ungdommer fra både Tromsø, Oslo og Trondheim og etablerte flere nye kollektiver og gårder som hovedsakelig beskjeftiget seg med geiteoppdrett. Innflytterne valgte å starte opp med geitedrift siden dette ikke krevde så store investeringer å starte opp [5]. I følge lokalbefolkningen fra Karlsøya var det den generelle motkulturen på 70- og 80-tallet som hadde inspirert disse ungdommene til å flytte til øya. Det var kampen mot konsumerisme og klassesamfunnet som blandet seg med kampen mot sentralisering og fraflytting fra distriktsnorge. Spesielt i starten skal det å være selvforsynt ha vært en sentral verdi for innflytterne og en av grunnene til at de valgte å starte geitegårder.[6] Befolkningstallet økte opp til så mye som 100 innbyggere på 80- og 90-tallet.
Senere utviklet det seg en offentlig debatt på øya der geitedriften ble et kontroversielt tema. Noen mente at geitedriften var lite bærekraftig siden geitene angivelig spiste all vegetasjon opp til to meters høyde slik at rogn og selje omtrent ble utryddet. Mange mislikte også at geiter ofte brøt seg inn i hager og at alle som ville beskytte egne hager måtte gjerde de inn. Andre mente at geitedrift var en sentral og viktig næring for Karlsøya.[7] På det meste var det så mye som syv forskjellige geitegårder på Karlsøya, men driften gikk gradvis nedover og i 2014 ble omsider den siste geitegården lagt ned. Plantelivet og skogen fikk likevel ikke fri fra beitedyr ettersom Karlsøya i nyere tid har blitt hjem til 20-25 elg som nå forsyner seg av rogn og selje.[6]
Skolen på Karlsøya var tidlig ute med digitalisering og begynte i 1994 å lage nettsider for elevene sine. Mange av disse nettsidene er fortsatt tilgjengelig og kan finnes igjennom hjemmesiden til Karlsøya.[8]
Islam på Karlsøya
I løpet av 1970-tallet flyttet det noen svensker som hadde konvertert til islam til Karlsøya. I tiden etter konverterte flere karlsøyværinger til Islam. Det er fortsatt bosatt noen muslimer på Karlsøy i dag.[6] Muslimene på Karlsøya var et av flere særtrekk ved Karlsøya som ble utforsket i filmen "Karlsøya -mellom geiter, rock & Muhammed".[7]
Kulturliv
Karlsøy prestegård[9] er et lokalt rockeband som tar navnet sitt fra Prestegården som brant ned i 2018. Bandet ble stiftet i 1979 og ble oppløst tidlig på 80-tallet. De fikk ny oppstart i 1988 og har vært aktive siden. Særlig på 90-tallet var de meget aktive og spilte mange steder rundt i Norge. I tillegg var de blant de første musikerne fra vesten som fikk tilgang til å spille i den tidligere Sovjetunionen.[9]
I 1994 ble Regnbuefestivalen arrangert på Karlsøya. Dette var en hippiefestival der mellom syv og åtte hundre både unge og gamle kom fra hele verden[6]. Karlsøy Prestegård var et av bandene som spilte på denne festivalen. Festivalen varte cirka en måned sommeren 1994 med konserter og andre festivalaktiviteter. De lokale bemerket etter festivalen at de var fornøyd med at deltagerne hadde ryddet godt opp etter seg da festivalen var ferdig.[9]
Karlsøyfestivalen er en årlig festival som har funnet sted på Karlsøya hvert år siden 1999[6]. I et manifest på nettsiden beskriver den seg selv slik:
«Karlsøyfestivalen er ei markering av motstand mot et samfunn der de viktigste verdiene er lønnsomhet, konkurranse og grådighet. Den er en protest mot raseringen av distriktene, miljøødeleggelsene, rasisme og diskriminering. Den protesterer mot kolonialismen, utbyttinga og den brutale undertrykkinga av verdens folk. Karlsøyfestivalen er en fest for og ei feiring av alle positive motkrefter! Den skal gjenspeile, gjenskape og fremme alle de alternative kreftene som kjemper for en annen og bedre verden preget av solidaritet, medfølelse og kjærlighet!» -Karlsøyfestivalen.[10]
I utgangspunktet er dette ment å være veiledende for artistene som opptrer på Karlsøyfestivalen.
Referanseliste
- ↑ Haugen, S.E., (1994) Flora for Karlsøy. Sveinegil.net. http://sveinegil.net/flora/
- ↑ 2,0 2,1 Haugen S.E., (ukjent). En tur rundt på øya- bosetning, geologi, planteliv og dyreliv. Karlsoy.comhttp://karlsoy.com/karlsoya/karlsoy/kultsti.htm
- ↑ Eriksen, A., (10.01.1902) Hvad vi vil. Nordlys.
- ↑ Hovden, L. (2023) Karlsøy kirke. Karlsøy Kommune. https://www.karlsoy.kommune.no/karlsoey-kirke.413624.no.html
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Haugen S.E., (ukjent). Karlsøya. Karlsoy.com.http://karlsoy.com/karlsoya/karlsoy/karlsoya.htm
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 (Haugen, S.E., personlig kommunikasjon, 16.05.2024)
- ↑ 7,0 7,1 Andersen, S. (1994) Karlsøya – mellom geiter, rock & Muhammed. https://www.youtube.com/watch?v=XIC-XZzJIDE&ab_channel=Rusk
- ↑ Haugen S.E., (ukjent). Velkommen til Karlsøya. Karlsoy.com.http://karlsoy.com/karlsoya/
- ↑ 9,0 9,1 9,2 (Lund. A, personlig kommunikasjon, 15.05.2024)
- ↑ Karlsøyfestivalen.(ukjent). Kontakt oss. https://www.karlsoyfestivalen.no/kontakt/