Kings Bay-saken
Kings Bay-saken er et vanlig navn på den politiske krisa som kom i kjølvannet av Kings Bay-ulykka på Svalbard i 1962. Den førte til at Einar Gerhardsens tredje regjering måtte gå av, og at John Lyngs regjering kunne tiltre som den første borgerlige regjeringa i Norge etter andre verdenskrig. Den satt bare i noen få uker før Einar Gerhardsen igjen kunne bli statsminister. Saken førte også til at byråsjef Harry Lindstrøm ble avskjediget.
Ulykka
Utdypende artikkel: Kings Bay-ulykka
Kings Bay-ulykka inntraff den 5. november 1962, og var den verste gruveulykka i norsk historie. 21 gruvearbeidere omkom i en eksplosjon og påfølgende brann. Bare ti av de omkomne ble henta ut av den brennende gruva. Gruvesamfunnet Ny-Ålesund hadde bare 223 innbyggere, så tapet var enormt for den lille bygda. Sorgen la seg også over hele landet, i medfølelse med de som omkom eller mista sin kjære, men også fordi gruvearbeiderne kom fra mange forskjellige steder som dermed ble direkte ramma.
Det hadde vært en rekke ulykker i gruvene på Svalbard. Mellom desember 1948 og mars 1953 døde 49 gruvearbeidere, og 43 av dødsfallene skjedde i Kings Bay-gruvene. To av ulykkene var store, med 15 omkomne i desember 1948 og 19 omkomne i mars 1953. Flere ulykkeskommisjoner hadde blitt oppretta, men lite hadde blitt gjort for å bedre sikkerheten.
Ulykka i 1963 ble granska av Tønseth-kommisjonen. I rapporten ble det avdekka grove brudd på sikkerhetsforskriftene som hadde kommet på plass etter ulykka ni år tidligere.
Regjeringskrise
I stortingsvalget 1961 hadde Arbeiderpartiet mista sitt rene flertall på Stortinget. Sosialistisk Folkeparti hadde fått inn to representanter, og satt i vippeposisjon. Da den borgerlige sida la fram et mistillitsforslag mot regjeringa, valgte SFs representanter å stemme for den. Den 23. august 1963 gikk vedtaket gjennom, og Einar Gerhardsen måtte gå av.
John Lyng tiltråde den 25. august. Men den nye regjeringa klarte ikke å få gjennomslag for sin tiltredelseserklæring, og stilte kabinettspørsmål. Igjen satt SF med de avgjørende stemmene, og de mente at det tross alt var bedre med en AP-regjering. Dermed falt regjeringa Lyng etter bare fire uker, og Einar Gerhardsens fjerde regjering kunne tiltre.
Byråsjef Lindstrøm
Harry Lindstrøm var byråsjef i Industridepartementet. Han hadde vært i utestyrkene under krigen, og utdanna seg deretter som bergverksingeniør, jurist og bedriftsøkonom. Så fulgte en rask karriere i embetsverket. Han ble avdelingsingeniør i Industridepartementet i 1954, og byråsjef i 1957. Lindstrøm leda planlegging av koksverket i Mo i Rana, og var sentral under avviklinga av Kongsberg Sølvverk.
Som byråsjef for Bergverkskontoret under departementet var han øverste ansvarlige embetsmann da ulykka inntraff i 1962. I 1963 ble han avskjediget fra stillinga. I ettertid ble det tatt ut en tiltale mot ham for grov økonomisk utroskap i forbindelse med handel med koks. Tiltalen gjaldt altså ikke forhold som hadde noe med ulykka å gjøre. I siste rettsinstans ble han dømt til fengsel i to år og seks måneder, og han måtte betale 92 700 kroner i erstatning. Lindstrøm nekta hele tida, også etter dommen, for at han hadde gjort noe ulovlig. I folks oppfatning hang straffesaken sammen med ulykka, og mange har nok feilaktig trodd at han ble dømt for forhold knytta til tragedien. Dette førte til en enorm ekstrabelastning for Lindstrøm og hans familie, som Gerhardsen skal ha bedt om unnskyldning for i 1983. Lindstrøm har blitt omtalt som en syndebukk, der en sak som ikke var relatert til ulykka ble brukt for å gi inntrykk av at den skyldige hadde fått sin straff. Det har blitt trukket i tvil om straffesaken i det hele tatt ville ha blitt ført mot ham om det ikke var for ulykka.