John Lyngs regjering
John Lyngs regjering var en borgerlig koalisjonsregjering sammensatt av Høyre, Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og Venstre, med John Lyng fra Høyre som statsminister. Den tiltrådte 28. august 1963 etter at Einar Gerhardsens tredje regjering måtte gå av som følge av Kings Bay-saken. Allerede den 25. september 1963 måtte den gå av etter å ha lidd nederlag i to avgjørende avstemninger i Stortinget.
Dette ble den nest korteste regjeringstid for en norsk regjering, etter Christopher Hornsruds regjering som bare satt i atten dager. Ettersom KrF ikke var direkte representert i Samlingsregjeringa etter krigen, var dette første gang partiet hadde statsrådposter. Dette var også den første borgerlige regjeringa med en kvinnelig statsråd, og den første statsrådsposten til senere statsminister Kåre Willoch.
Bakgrunn og tiltredelse
Den 5. november 1962 inntraff den verste gruveulykka i norsk historie, da 21 gruvearbeidere omkom i en eksplosjon og påfølgende brann i Kings Bay nær Ny-Ålesund på Svalbard. I etterdønningene av ulykka ble det stilt mistillitsforslag mot Einar Gerhardsens regjering, som måtte gå av.
Allerede da Lyng la fram regjeringas tiltredelseserklæring møtte den kraftig motstand. Einar Gerhardsen la selv fram en moterklæring, og Nils Hønsvald (AP) la fram et forslag om at regjeringa burde følge Arbeiderpartiets politikk. Dette var selvsagt uakseptabelt for den nye regjeringa, og Lyng stilte kabinettspørsmål. Han gjorde det også klart at han ville gå av ved negativt flertall, det vil si dersom to eller flere mistillitsforslag falt, men til sammen hadde flertall. Det var et slikt negativt flertall som hadde ført til Gerhardsens avskjed.
Behandling og avskjed
Sosialistisk Folkeparti med sine to representanter satt i vippeposisjon, og hadde vært avgjørende for Gerhardsens fall. Lyng forsøkte å sikre seg støtte fra SF ved å presisere at støtte til Arbeiderpartiets erklæring også innebar støtte til partiets utenrikspolitikk. Finn Gustavsen (SF) avga erklæring om at Arbeiderpartiets politikk uansett var å foretrekke. Per Borten (SP) forsøkte å redde regjeringa med et tredje forslag til støtte for Lyng, i håp om at SF ville støtte denne.
Voteringer ble gjennomført den 20. september 1963. SFs erklæring fikk bare partiets to stemmer. Både regjeringas og Arbeiderpartiets erklæring falt med 74 stemmer for og 76 stemmer mot. I og med at regjeringas tiltredelseserklæring ikke fikk flertall søkte Lyng avskjed. Dermed var det åpent for Einar Gerhardsens fjerde regjering.
Selv om Lyngs regjeringstid ble svært kortvarig, viste den at det var mulig for de borgerlige partiene å danne regjering sammen. Dette skjedde i 1965, da Per Bortens regjering tiltrådte med en koalisjon av de samme fire partiene.
Medlemmer av regjeringa
I og med at regjeringa ble sittende i bare noen uker, var det ingen utskiftinger. Samtlige statsråder tiltrådte og gikk av sammen med John Lyng.
- Statsminister: John Lyng (H).
- Utenriksdepartementet: Erling Wikborg (KrF).
- Lønns- og prisdepartementet: Ole Myrvoll (V).
- Justis- og politidepartementet: Petter Mørch Koren (KrF).
- Sosialdepartementet: Kjell Bondevik (KrF).
- Kirke- og undervisningsdepartementet: Olaf Kortner (V).
- Kommunal- og arbeidsdepartementet: Bjarne Lyngstad (V).
- Familie- og forbrukerdepartementet: Karen Grønn-Hagen (SP).
- Landbruksdepartementet: Hans Borgen (SP).
- Fiskeridepartementet: Onar Onarheim (H).
- Samferdselsdepartementet: Lars Leiro (SP).
- Forsvarsdepartementet: Håkon Kyllingmark (H).
- Industridepartementet: Kaare Meland (H).
- Finans- og tolldepartementet: Dagfinn Vårvik (SP).
- Handels- og skipsfartsdepartementet: Kåre Willoch (H).
Kilder og litteratur
- John Lyngs regjering på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- John Lyngs regjering, regjeringen.no.