Kjær Vestre (Hamarøy gnr. 261)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjær Vestre (lulesamisk: Thierre)
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 261

Kjær Vestre er en matrikkelgård (gnr. 261) ved Tysfjordens vestside i Hamarøy kommune. ligger. I sør grenser gården mot Drag, mens Nevervik utgjør den nordlige grensa. I vest grenser Kjær mot Hamarøy med de geografiske merkene; Torpelvannet, fjellet Svarthammeren og Kilvannet. Gården består av en rekke bruk. Langs fjorden finner vi blant annet Langvik, Strompvik, Bjørkneset, Storvik og Kjær. I tillegg til de overnevnte, er Stordalsfjellet, Kjærfjellet og Kjærvannet sentrale geografiske lokasjoner.

Gårdsnavnet Kjær har trolig sammenheng med vegetasjonen i området, og at det dermed kan utledes fra krattskog. På eiendommen finner vi også Kjærfjellet, hvis navn kan ha samme opphav.

Jordsmonnet på Kjær vestre består av mineraljord fra isavleiringer og med sterke innslag av områder med organisk jord. Gården har derfor fra middels til høy bonitet.

Kjær i de eldste tider

Finnerydningen ytre Kjær har ei historie som strekker seg langt tilbake i tid. Som de fleste andre gårdene i Tysfjord, dukker Kjær først opp i de skriftlige kildene på 1600-tallet. I 1632 dukket gården opp i forbindelse med en straffesak. Sivert Nielsen, en finnedreng på Thierre, ble da dømt til å betale 4 daler til staten etter å ha ”krenchet [sin] egen festequinde”. Vi finner ingen kilder fra denne perioden som sier noe konkret om driftsformen på gården, men statusen som finnerydning gir indikasjoner på ei allsidig drift basert på husdyrhold, fiske, hold av sytingsrein og utnytting av de ressursene som utmarka hadde å by på.

Ytre Kjær blir ikke nevnt i over-sikten over kongens jordegods fra 1661. Bekreftelsen, på at gårdens status som finnejord var uendret, finner vi i matrikkelen for 1667. Her blir det opplyst at finnerydninga Kier var bebodd og drevet av Paul Lauritzen og Amund Andersen. De to brukerne sådde 1 tønne korn, og holdt 3 kyr, 6 sauer og 9 geiter. Ettersom eien-dommen blant annet hadde rik tilgang på skog, ble Kjær i sin helhet taksert til 2 pund. Fram mot 1700-tallet ble drifta overtatt av Berg Einersen og Peder Amundsen, som blant annet betalte ½ riksdaler hver i sjøfinneskatt i 1691. Peder Amundsen var gift med Barbro Stephansdatter, og de to fikk barna Kari i 1691 og Amund i 1694. Etter dette flyttet familien til Skarberget. Sjøfinne-skattemantallet for 1697 oppgir dermed at Berg Einersen var eneste bruker av Kjær.

1700-tallet

Manntallet for 1701, som hadde til oppgave å registrere tjenestedyktige menn, oppflyser at den nå 46 år gamle Berg Einersen hadde to gutter i husstanden, den 13 år gamle fostersønnen Pofvel [Paul] Andersen, og fem år gamle Henrich Pofvelsen. Fram mot 1720 var familein den eneste med tilhold på gården. Skattemann-tallet for 1711 forteller at det dette året ble betalte 12 skilling i skoskatt, og Berg Einersen er heretter å finne i sjøfinne-skattemanntallet for både 1714 og 1717, og i futeregnskapet i 1720. Futeregnskapet forteller at Berg og familien ikke betalte skatt dette året fordi de var å regne som fattige. Den økonomiske situasjonen tvang familien til å flytte fra gården.

Ved matrikuleringa av Kjær i 1723 hadde plassen fått ny oppsitter. Lars Olsen drev gården, som nå var taksert til 1 pund og 6 skilling. Matrikkelen framhever skogen som finnerydningens viktigste herlighet. Denne sørget for både brensel og tømmer til husbruk. Med samtidas redskaper var ikke fiskemulighetene alene gode nok til å sette mat på bordet. Matrikkelarbeidet avdekket for øvrig at gården lå i bakli, og at jorda var temmelig tungvunden. Den var derfor dårlig til korndyrking. Det ble likevel dyrket i alt 4 skjepper korn, som ga 2 fold. I 1723 holdt Lars Olsen 2 kyr og 10 sauer.

Brukerendring og skyldsetting

Vi vet ikke hvor lenge Lars Olsen ble sittende som bruker i Kjær, men rundt 1740 overtok Clemet Nielsen drifta på gården. Clemet ble født ca 1692, og ble gift med Marit Larsdatter. Sammen fikk de sønnene Povel, f. 1735, og Niels f. 1740. I løpet av de nærmeste årene slo det seg ned en ny familie på Kjær. Jacob Nielsen f. ca 1687, som hadde vært enkemann siden 1740, giftet seg med Guren Ericsdatter f. ca 1722, i 1745. I løpet av tida på gården fikk de barna; Povel f. 1745, Gertrud f. ca. 1747, Anders f. 1749, Solvie f. 1751, Eric f. 1753, Gjertrud f. 1755, Solvie f. 1758 og Elen f. ca. 1760. De to familien drev Kjær da kommisjonen for skyldsettinga av Tysfjordgårdene kom på besøk, 1. juni 1761. Med skyldsettinga forsvant de gamle samiske eiendomsprivilegiene som tidligere hadde fulgt eierne. Før 1761 kunne de samiske brukerne fritt overføre driftsprivilegiene mellom seg. Ansvaret ble heretter regulert av kongen og staten, og bygselen tilfalt den som kunne legge penger på bordet. Dette skulle Clemet Nielsen og familien få merke. Som en konsekvens av økt skattetrykk ble familien nødt til å se seg om etter nye inntjeningsmåter. Svaret ble salg av tømmer, som på denne tida bare var lovlig innenfor eget herred. Ettersom godt tømmer var en mangelvare i Tysfjord, og det ble bestemt at fjorden skulle være selvforsynt med byggematerialer, ble det slått hardt ned på forsøk på utførsel av tømmer. For gårdbrukerne i Tysfjord var det store problemet at kjøpekrafta i fjorden var lav, og at man dermed var avhengig av å føre tømmeret til eksempelvis Vesteråelen, Lofoten eller Hamarøy. Etter å ha sendt et utall advarsler for denne aktiviteten, valgte fogden i 1766 å statuere et eksempel. Sammen med 22 andre gårdbrukere ble Clemet Nielsen tiltalt for ulovlig salg av tømmer. I dommen, som falt i 1768, stadfestet dommeren at de tiltaltes enfoldighet og til dels store fattigdom hadde større ansvar for ugjerningene enn ondskap og forrakt for øvrigheten. Clemet Nielsen og de 22 andre gårdbrukerne ble derfor irettesatt med ei bot på 2 mark hver. Saksbehandlinga avslører både rettsapparatets syn på den samiske befolkningen og samtidig dennes vanskelige økonomiske situasjon.

Clemet Nielsen livnærte seg som gårdbruker på Kjær fram til sin død i 1773. Allerede ved høsttinget samme år ble Anders Jacobsen tildelt kammerråd Hysings bygsel på 15 mark i eiendommen. Mye tyder på at Anders overtakelse var alt annet enn enkel. Dette hang sammen med at Clemet Nielsen ikke hadde klart å holde gården ved like, og at mye måtte gjøres for å få plassen i god stand. Ved sommertinget, 11.-13. juni 1775, ble det også opplyst om at ”Clemet Nielsen, der bebodde 15 mark i Ytter Kiær i nogen år før sin død var i usømmelig tilstand, og ei kunne erholde de kongelige skatte.”

Fram mot det 19. århundret drev Anders og Eric Jacobsen gårdsbruket på Kjær. Anders f. 1749, og Eric f. 1753, var sønner av tidligere bruker Jacob Nielsen, som gikk bort i 1764. Anders ble gift med Elen Arnsdatter f. 1746, i 1775. Samme år fikk de sønnen Jacob.

1800-tallet

Folketellinga for 1801 oppfører de to brødrene som samer og gårdbrukere. Anders og Elen drev den ene parten av gården sammen med Jacob, som nå var i siste del av 20-årene. Den andre gårdparten ble drevet av Eric, som hadde søstera Elen Jacobsdatter til å hjelpe seg. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802 ble det foretatt ei befaring av Kjær. Gården ble da vurdert til ha middelmådige korn-avlinger, men var velegnet til fedrift. Ettersom skogen ga rikelig med brensel og tilstrekkelig med tømmer ble verdien av Ytter-Kiær satt til et maksimum av 62 riksdaler og 48 skilling.

I 1803 ble Eric Jacobsen gift med Ane Arentsdatter f. 1781. I løpet av de påfølgende årene fikk de barna; Arent f. 1806, Jacob f. 1808, Ole Eric f. 1810 og Guri f. 1814.

Nøyaktig hvor lenge brødrene ble sittende som brukere av Kjær vet vi ikke, men forhandlingsprotokollen, etter arbeidet med matrikkelen for 1818, forteller at Johannes Sivertsen hadde tatt over som eneste oppsitter. På den 1 pund og 6 skilling store gården, som fremdeles tilhørte staten, sådde Johannes ¼ tønne rug og 2 tønner bygg, som ga 3 ½ fold. Av husdyr holdt Sivertsen 1 hest, 4 kyr, 2 kalver og 12 sauer, noe som var over gjennomsnittet for et småbruk i Tysfjord. Jorda ble ansett for å være bekvem til korndyrking, utmarksbeitet var godt, og skogen sørget for tilstrekkelig brensel til husholdningen. Ytre Kjær ble derfor gitt proporsjonstallet 8, noe som plasserte den på høyde med nabogårdene Nevervik og Rørvik.

Johannes Sivertsen drev Kjær som eneste oppsitter på statens jord fram til 1835, da han mottok kongeskjøte på eiendommen for 60 spesidaler, og dermed ble første selveier av matr.nr. 142, Kjær vestre.

TORPELVATNET ØSTRE

  • Gnr. 261 Bnr. 1
  • med 2,93 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234
  • med 1 daler 11 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 pund 6 mark

Gårdshistorie for Kjær vestre

3. februar 1835 matr.nr. 142 Kjær vestre, lnr. 234, solgt til Johannes Sivertsen for 60 spesidaler. Med denne transaksjonen startet den nyere historia i gårdens historie. Kildene forteller oss dessverre svært lite om eier Johannes Sivertsen, bortsett fra at ”Norges matrikkel for 1838” bekrefter hans eierskap for det 1 daler og 11 skilling store bruket. 10. juli 1849 ble fundamentet for gårdens videre utvikling lagt, ved at grensen mot nabogården Drag ble utskiftet en gang for alle.

Johannes drev Kjær vestre som eneste bruker fram til 1858, da han 17. septembe ¾ av eiendommen til Hans Peter Danielsen for 300 spesidaler. To år senere, 20. oktober 1860, ble gården skylddelt, hvor lnr. 234b Kjær vestre, Hans Danielsens part, ble skilt ut med 4 ort og 2 skilling i skyld. Johannes Sivertsen var nå inne i en periode hvor han trappet ned gårdsdrifta. 4. mai 1861 ble derfor siste part, som utgjorde 1 ort og 9 skilling av eiendommen solgt til Lars Simonsen for 30 spesidaler.

1860-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 beretter at Lars Simonsen drev både sitt eget bruk, lnr. 234a og Hans Danielsens lnr. 234b. Lnr. 234a, eien-dommen ved Torpelvannet lå nå øde, og jorda ble ikke benyttet til annet enn beite, utmarksslått, og til å fø to kyr.

Lars Simonsen f. 1815, ble gift med Anne Ernesdatter f. ca 1824, i 1845. Ved folketellinga i 1865 hadde de to fått syv barn sammen. På gården holdt familien 2 hester 6 kyr og 13 sauer. Som på de fleste omliggende gårdene ble det dyrket 1 ½ tønne bygg og satt 6 tønner poteter. I tillegg til Simonsen-familien finner vi tre husmenn og 11 nomadiske samer i Kjær. To av husmennene var strandsittere, det vil si fiskere uten jord. Den ene besto av Peder Matiasen f. ca 1827, kona Secilia Andreasdatter f. ca 1829, og deres tre barn. Familien kom til Tysfjord fra Hamarøy, hvor også eldstedatter Emilie f. ca 1855 ble født. I tillegg til å livnære seg av fiske holdt de ei ku og to sauer på jorda til Simonsen-familien. Den andre husmanns-familien i 1865 besto av Peder Eriksen f. ca 1833, kona Sofie Lavina Olsdatter f. 1834, og deres tre barn. Peder var født og oppvokst i Ringebu, mens Sofie kom fra Forså. I 1865 holdt familien ei ku og fem sauer på jorda til Lars Simonsen.

1870-tallet

25. september 1873 overdro Lars Simonsen skjøtet på Torpelvannet østre til sønnene Simon og Lars Larsen for 150 spd. Salget omfattet hele eiendommen bortsett fra en parsell til en verdi av 2 skilling kalt Krokelvsletten, som senere ble skilt ut som eget bruk. Folketellinga for 1875 forteller at brødrene Simon og Lars Larsen, som i en alder av henholdsvis 29 og 24 år fremdeles var ugifte, drev Kjær med en buskap på 2 hester, 4 kyr og 22 sauer. De dyrket også 1 tønne bygg og satt 6 tønner poteter. I tillegg til gårdsarbeidet hadde brødrene inntekter fra fiske, og salg av tømmer og favnved fra egen skog. Simon og Lars Larsen var ikke de eneste som var bosatt på gården. Deres foreldre, Lars Simonsen og Anne Ernsdattter ble forsørget av sønnene, og det samme gjorde fem av deres ugifte søsken.

I Kjær finner vi en husmanns-familie i 1875. Dette var Nils Larsen f. 1832, kona Karen Kristensdatter f. 1830 og deres tre barn, Simon f. 1859, Laurits f. 1869 og Sara f. 1871. Familien livnærte seg av Nils’ virke på havet og dagarbeid som tømmer- og favnvedhugger for Larsen-brødrene. På deres lille jordflekk sørget 8 sauer og en liten potetåker for at familien hadde mer enn bare fisk å sette på bordet.

26. juni 1884 ble det 2 skilling store lnr. 234 a/2 Krokelvsletten skilt ut som eget bruk. Torpelvannet østre lå dermed tilbake med 1 ort og 7 skilling i skyld. Brødrene Simon og Lar Larssen drev bnr. 1 uten endring fram til 1896, da de 31. oktober solgte en part av utmarka til Johan Pedersen for 130,- kr.

1900-tallet

I folketellinga for 1900 står Petter Nilsen oppført som gårdbruker og selveier over bnr. 1 Torpelvannet østre. Petter f. 1857 var gift med Elen Andersdatter f. 1856, og hadde barna Amund f. 1890, Ano f. 1895 og Petra f. 1898. Petter og Elen flyttet til Tysfjord fra Folda, hvor også de tre barna ble født. Selv om familien blir oppgitt å være selveiere, finner vi ingen opp-lysninger om dette i pantebøkene. Norges matrikkel for 1907 forteller derimot at Lars Larsen hadde tatt over hele ansvaret for bnr. 1. Lars og kona Josefine Karoline Villattsen f. 1851, drev gården , og hadde stesønnen Jacob Jacobsen f. 1893, boende hos seg.

20. september 1909 ble bnr. 7 Andersviken skilt ut med 0,08 mark i skyld. Folketellinga for 1910 beretter at Jacob Nikolaisen fra Buksnes var husmann på bnr. 1 dette året sammen med kona Inger Marie Larsen, datter av Lars Simonsen. Hos seg hadde barna Søren Nikolai og Lovise Amalie. Familien livnærte seg av fiske og jordbruk.

2. desember 1918 overdro eier Lars Larsen og kona Josefine skjøtene på bnr. 1, 3 og 5 til stesønnen Jacob Jacobsen for til sammen 300,- kr. I 1919 ble Jacob gift med Borghild Mathilde Andreassen f. 1900, hvis foreldre kom fra Finås. Året etter fikk Borghild og Jacob sønnen Kåre. Jacob ble ikke sittende med eiendommene i Kjær i mer enn tre år. Allerede 15. juni 1921 solgte han de tre brukene til Peder Andersen Olsen for 7000,- kr.

Fram mot Andre Verdenskrig drev Per A. Olsen og kona Torpelvannet østre med kun mindre bruksendringer. 31. mai 1921 ble bnr. 10 Elvebakken skilt ut med 0,05 mark i skyld, og samme år ble rettighetene til jakt og fiske ved Kjærvannet gitt til lensmann Kokaas mot 10,- kr i årlig avgift. 27. september 1941 solgte Per A. Olsen bnr. 1, 3 og 5 til sine sønne; John, Knut og Ole Olsen for 3000,- kr. Siden 1974 har Inga K. Andorsen, Susanne P. Amundsen, Kristine Åkermann og Ella Kjær Olsen vært eiere av hver sin 1/6 i bnr. 1 Torpeltvannet østre. Siden 1986 har Frank Kjær vært eier av 1/3 av eiendommen.

KROKELVSLETTEN

  • Gnr. 261 Bnr. 2
  • med 0,05 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234 a/2
  • med 2 skilling i skyld

Bnr. 2 Krokelvsletten ble skilt ut fra bnr. 1 den 26. juni 1884. Bruket hadde da allerede vært benyttet som husmannsplass i flere tiår, og allerede 20. oktober 1879 ble eiendommen kjøpt av Amund Lenda for 280,- kr. Amund f. ca 1854 kom til Tysfjord fra Sverige. Han ble gift med Maren Nilsen f. ca 1822, som hadde vokst opp i Hamarøy. Folketellinga for 1900 og Norges matrikkel for 1907 forteller at paret livnærte seg av gårdsdrift på det 0,05 mark store bruket. Ved folketellinga i 1910 var driftsformen den samme, men Amund og Maren huset nå enka og fattiglemmet Anna Johnsen f. 1866 fra Tysfjord.

Krokelsvletten i den nyeste tid

Kildematerialet gir få opplysninger og Amunde Lenda og Maren Nilsens videre liv på Kjær. 3. oktober 1944 ble eiendommen skyldelt, hvor bnr. 15 Rognlund ble skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siden 1974 har Sissel Ellingsen, Aage Einar Berg, Andreas J. Berg, Herdis Bull-Teilmann, Johan Michelsen og Kari vært eiere av bnr. 2 Krokelvsletten, mens Barius Berg mottok skjøte på 1/8 av eiendommen i 1990.

KJÆR VESTRE

  • Gnr. 261 Bnr. 3
  • med 2,18 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234b
  • med 4 ort 2 skilling i skyld

Knr. 234b Kjær vestre ble skilt ut fra lnr. 234 [bnr. 1], 20. oktober 1860. To år etter delinga, 8. mai 1862, fikk eier Hans Danielsen skilt ut lnr. 234c Kjær vestre [senere kalt Kvankjosen] som eget bruk med 1 skilling i skyld. Samme år ble også husmannsplassen Storvik, som fremdeles tilhørte eiendommen, leid bort til Peder Mathisen og hans kone. Til tross for Hans Danielsens eierskap, var gården bosatt og drevet av Lars Simonsen. Dette finner vi beskrevet, både i Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 og folketellinga for 1865. 4. juni 1869 mottok Lars Simonsens sønn, Simon Larsen, skjøtet på bnr. 3 for 194 spesidaler. I panteboka kan vi lese at naustet, møllebruket og en sjå var unntatt fra salget.

I 1875 drev brødrene Simon og Lars Larsen bnr. 1 Torpelvannet østre sammen, mens Simon sto oppført som eier av bnr. 3 alene. Ettersom de to er oppført i samme husholdning er det vanskelig å skille drifta fra det ene bruket til det andre. Samlet hadde de en buskap på 2 hester, 4 kyr og 22 sauer. De sådde 1 tønne bygg og satte 6 tønner poteter. Skogen utgjorden en viktig ressurs på gården, og var allerede i 1863 taksert til 20 spesidaler. Sammen med fiskeriene utgjorden skogbruket ei viktig tilleggsnæring for brødrene Larsen. I 1875 livnærte også Nils Larsen f. 1832, kona Karen Kristensdatter f. 1830 og deres tre barn seg som husmenn på lnr. 234b Kjær vestre. Familien kom flyttende til Tysfjord fra Ofoten, hvor de tre barna var født. På Kjær slo de seg ned, og levde av Nils’ virke som fisker og dagsarbeider for Larsen-brødrene. Dette arbeidet var hoved-sakelig orientert rundt skogdrift, med hugging av tømmer og favnved. Familien holdt også åtte sauer som husdyr, og dyrket to tønner poteter i egen åker.

15. mai 1876 ble lnr. 234b/2 Kjær vestre [bnr. 5] skilt ut som eget bruk med 2 ort i skyld. Skylddelinga ble foretatt for at brødrene Simon og Lars Larsen skulle kunne dele farsarven, gården, mellom seg.

Folketallet på Kjær, som på de fleste andre steder i Tysfjord, økte i siste del av 1800-tallet. Befolkningsøkningen presset fram flere bruksdelinger. Nå ble også de gamle husmannsplassene skilt ut som egne bruk. 6. oktober 1885 ble bnr. 234b/1b, 234b/2b [bnr. 4] Storvik skilt ut som eget bruk.

1900-tallet

I 1900 besto bnr. 3 Kjær vestre av ett hovedbruk og to husmannsplasser. Simon Larsen, eier av gården, var fremdeles ugift, men drev bruket sammen med sin mor Ane Erentsdatter, sin søster Karoline f. 1872, og Anna Antonsen, f. 1884 og stedatter Lovise Jakobsen. Det later til at Simon nå fokuserte kreftene sine på havet, mens kvinnene i husstanden tok seg av det daglige arbeidet med husdyrene. Husmennene under Simon Larsen var i 1900; Nils Larsen, kona Karen Kristiansen og stedatter Laura Jørgensen, og Johan Pedersen f. 1860, kona Peroline Pedersen f. 1857 og deres fire barn. Johan og Peroline var bosatt på husmannsplassen Langvik, som senere skulle bli skilt ut som eget bruk. Begge husmannsfamiliene livnærte seg av et beskjedent jordbruk og fiske.

Simon Larsen drev jorda i Kjær fram til 1906. 26. oktober samme år mottok hans bror Lars Larsen auksjons-skjøte på eiendommen for 500 kr, og ble dermed bruker av bnr. 1, 3 og 5.

Bruksdelinger

I de påfølgende årene gjennomgikk bnr. 1 flere bruksdelinger. Økt befolkningsvekst og framveksten av et modernisert fiskeri dannet grunnlaget for den videre utviklinga på Kjær. 4. oktober 1915 ble bnr. 8 Strompvik skilt ut fra Kjær vestre med 0,06 mark i skyld. Eier av den utskilte eiendommen ble Johan Nilsen. Etter Jacob Jacobsens overtakelse av gården i 1918, ble den på ny delt, 20. juni 1921. Bnr. 9 Langvik, en 0,02 mark stor eiendom ble overtatt av John Nilsen. 9. oktober 1933 ble bnr. 11 Torgilsbu skilt ut med 0,01 mark i skyld. 8. september 1934 ble bnr. 13 Sommergård skilt ut med 0,20 mark i skyld.

I oktober 1941 Overtok Joh, Knut og Ole Olsen skjøtet på bnr. 1, 3 og 5 for 3000,- kr. De tre brødrene ble sittende med skjøtet fram til 1970-tallet. Innen den tid var også bnr. 22 Elveslett skilt ut som eget bruk, med 0,01 mark i skyld.

Siden 1974 har Inga K. Andorsen, Ella Kjær Olsen, Susanne P. Amundsen og Kristine Åkermann vært eiere av bnr. 3 Kjær vestre. Frank Kjær overtok 1/3 av samme eiendom i 1986.

STORVIK

  • Gnr. 261 Bnr. 4
  • med 0,55 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234b/1, 234b/2
  • med 1 ort i skyld

Til tross for at bnr. 4 Storvik ikke ble skilt ut som eget bruk før 6. oktober 1885, har plassen ei historie som strekker seg om lag 20 år lenger tilbake i tid. I siste del av 1860-tallet ble Storvik ryddet som hus-mannsplass, og var i 1865 bebodd av familien Peder Mathiasen og Secilia Andreasdatter. Ved folketellinga i 1875 hadde utbygginga av Kjær skutt fart. Siden 1865 hadde Larsen-brødrene knyttet stadig flere husmenn til gården. Peder og Secilia r bodde fremdeles i Kjær, nå sammen med sønnen Melkior f. 1867 og dattera Marie f. 1859. Ti år tidligere hadde fiske vært familiens eneste inntektskilde, mens man nå hadde familien overtatt en jordpart i Storvik. Her holdt de ei ku og fire sauer, og satte i 1875 tre tønner potet. Familien var ikke lenger de eneste på plassen. Elias Hansen f. 1845 og Marit Amundsen hadde flyttet inn som naboer. Den lille familien holdt fire sauer, og satte to og ei halv tønne med potet. Selv om husdyrholdet kunne gi et kjærkomment tilskudd til økonomien, var livnærte Elias og Marit seg hovedsakelig av at han arbeidet som skomaker. Fremveksten av serviceyrker forteller at lokalsamfunnet var i ferd med å distansere seg fra den reindyrkede selvbergingsøkonomien.

10. oktober 1885, fire dager etter skylddelinga, kjøpte Melkior Pedersen, sønn av husmann Peder Mathiasen, Storvik fra Larsen-brødrene for 500,- kr. Han drev bruket til slutten av 1890-tallet, da gården ble bygslet videre til Anton Knutsen f. 1860, fra Vågan og Kristine Larsen f. 1861, datter av Lars Simonsen. Før Kristine flyttet tilbake til Tysfjord med ektemannen var familien bosatt i Hamarøy. Her fikk de to barna; Levion Konrad f. 1886, Ester f. 1888, Simon Johan f. 1892 og Hans f. 1896. Ved folketellinga i 1900 blir Anton registrert som ”fisker og gaardmand”, mens Kristine ble registrert som ”gaardmandskone”. Sammen med de fire barna drev de eiendommen i Storvik.

Elias Hansen hadde siden 1875 blitt enkemann, men giftet seg på nytt. Med Kona Antonette Abelsen f. 1866, hadde han fått syv barn. Folketellinga for 1900 forteller ikke noe om skomakerarbeidet han tidligere hadde innehatt. Familien ble i stedet livnært av en kombinasjon av fiske og jordbruk.

Folketellinga for 1910 tegner det samme bildet som ti år tidligere. De to familiene i Storvik tjente fremdeles til livets opphold gjennom dyrking av jorda, husdyrhold og fiske. Hos Elias og Antonette sto det imidlertid dårligere til enn tidligere, og familien måtte nå ha hjelp av fattigkassen for å få hjulene til å gå rundt. Etter folketellinga i 1910 har vi svært lite informasjon om den videre drifta i Storvik. 15. mai 1933 ga Anton Knutsen sønnen Hans Antonsen en festekontrakt på ei tomt i Storvik i 25 år mot 10,- kr. 8. september 1934 ble fritidseiendommen, bnr. 12, Dagali skilt ut med 0,01 mark i skyld. 3. september 1949 ble bnr. 16 Fjellheim skilt ut med 0,05 mark i skyld. Norges matrikkel for 1950 oppgir at Levion Antonsen var bruker av Storvik dette året. Siden 1988 har Kyrill Antonsen, Alfhild Eikelands arvinger, Margit Hjertholm, Hilda Torbjørnsen, Elly Eikkelands arvinger, Arnhild Storvik, Osvald Storvik og Janna Aamo vært eiere av den nå 0,42 mark store eiendommen Storvik i Kjær.

KJÆR VESTRE

  • Gnr. 261 Bnr. 5
  • med 1,07 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234b/2
  • med 2 ort i skyld

Bnr. 5 Kjær vestre ble skilt ut som selv-stendig bruk den 15. mai 1876. Skyld-delinga kom i stand etter at brødrene Simon og Lars Larsen hadde overtatt lnr. 234b fra sin far Lars Simonsen. Den eldste av brødrene, Simon Larsen, hadde i utgangspunktet overtatt skjøtet på hele lnr. 234b. 19. mai 1876 solgte han derfor halve eiendommen til sin bror Lars for 100 spd, og arveoppgjøret var ferdigstilt.

Fram mot 1900 drev brødrene Lars og Simon bnr. 1 sammen, med hvert sitt bruk i bnr. 3 og 5. Folketellinga for 1900 forteller at Lars og kona Josefine Villatsen livnærte seg av gårdbruk og fiske sammen med stesønnen Jacob Jacobsen. Under Kjær vestre lå det også to husmannsplasser som kunne generere noen inntekter. Den ene ble drevet av Anders Andersen f. 1850, fra Hamarøy, og kona Anna Petersen f. 1847, fra Folda. De livnærte seg og stedatter Kjerstine Nilsen f. 1883 av fiske og husmannsdrift. På den andre husmanns-plassen bodde Jakob Nikolaisen f. 1861, kona Inger Marie Larsen f. 1853 og deres tre barn. Inger Marie var datter av tidligere gårdeier Lars Simonsen. Familien livnærte seg av et beskjedent jordbruk og fiske.

I 1906 ble bnr. 1 og 3 overdratt fra Simon til Lars Larsen. I de påfølgende årene var ikke bnr. 5 bebodd, men kun utnyttet som tilleggsjord. 4. oktober 1915 ble bnr. 8 Strompvik skilt ut med 0,08 mark i skyld, og 3. desember 1918 ble skjøtene på bnr. 1, 3 og 5 overdratt fra Lars Larsen og Josefine Villatsen til stesønnen Jacob Jacobsen for 300,- kr. Tre år etter overtagelsen solgte Jacob eiendommene til Peder Andreas Olsen for til sammen 7000,- kr. Fem dager etter salget ble bnr. 9 Langvik skilt ut med 0,02 mark i skyld. Kjær vestre lå dermed tilbake med en eiendom med skatteverdi på 0,72 mark.

Matrikkelutkastet for 1950 oppgir John, Knut, Ragnhild og Ole Olsen som eiere av bnr. 5. 23. november 1953 fikk de skilt ut bnr. 23 Ryslett med 0,01 mark i skyld. Siden 1974 har Inga K. Andorsen, Ella Kjær Olsen, Susanne P. Amundsen og Kristine Åkermann vært eiere av bnr. 5 Kjær vestre. Frank Kjær overtok 1/3 av samme eiendom i 1986.

KVANNKJOSEN

  • Gnr. 261 Bnr. 6
  • med 0,03 mark i skyld
  • Matr.nr. 142 L.nr. 234c

Lnr. 234c Kjær vestre [senere Kvann-kjosen] ble skilt ut fra bnr. 234b den 26. april 1862. Første eier av bruket var John Olsen Omo. Etter hans bortgang ble eiendommen solgt til Amund Olsen for 20 spesidaler, 20. februar 1864. Norges matrikkel fra 1891 oppgir at Amund Olsens enke var bruker og eier, mens Peder Johnsen tok over eiendommen i 1900 etter å ha betalt 140,- kr til Paul Erntsen i Ulfsvåg. Etter Johnsens overtakelse skiftet eiendommen navn fra Kjær vestre til Kvannkjosen. Peder bodde på eien-dommen fram til 9. februar 1940, da den ble solgt på tvangsauksjon. Samme høst kjøpte Ole Andersen bnr. 6 for 270,- kr. 11. oktober 1941 ble bnr. 14 Valkyrien skilt ut med 0,01 mark i skyld, mens bnr. 20 Tilflukt og bnr. 21 Kvellblikk ble skilt ut med 0,01 mark i skyld, 29. september 1953. Bnr. 6 Kvannkjosen har siden 1984 vært i Almar Eriksens eie.

Videre bruksdelinger

Bnr. 7 Andersviken ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,08 mark i skyld, 20. september 1909. Kristian Olsen kjøpte da eiendommen av Simon og Lars Larsen for 160,- kr. Odin Langmo kjøpte eien-dommen for 550,- kr 6. januar 1931. Sønnen Olaf Langmo overtok videre skjøtet på denne eiendommen, bnr. 6 og bnr. 13, den 25. januar 1949, for til sammen 8000,- kr. 24. juni 1950 ble bnr. 17 Bjørkli, bnr. 18 Heimly og bnr. 29 Solbakken skilt ut med 0,01 mark hver i skyld. Bjørn Langmos arvinger og Guttorm Langmo har siden 1966 vært eiere av Andersviken.

Bnr. 8 Strompvik ble skilt ut fra bnr. 3 og 5, med 0,12 mark i skyld, 4. oktober 1915. Johan Nilsen kjøpte eiendommen fra Lars Larsen for 250,- kr, 6. juli 1927. I 1950 sto Helmer Hansen oppført som bruker av eiendommen. Siden 1976 har Roald R. Kalvåg vært eier av Andersviken i Kjær.

Bnr. 9 Langvik ble skilt ut fra bnr. 3 og 5, med 0,04 mark i skyld, 20. juli 1921. Eier ved skylddelinga var Johan Nilsen. Bruker i 1950 var Helmer Hansen. Matrikkelen for 2009 oppga Peder Andreas Olsen som eier av den 0,04 mark store eiendommen.

Bnr. 10 Elvebakken ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,05 mark i skyld, 31. mai 1921. Eier ved skylddelinga var Edvard Granmo, som sto oppført som eier også i 1950. Siden 1972 har skjøtet på bnr. 10 stått oppført på Aminda Olsen fra Drag.

Bnr. 11 Torgilsbu ble skilt ut fra bnr. 3 og 5 den 9. oktober 1933, med 0,01 mark i skyld, og Torgils Moe som eier. Siden 1979 har Knut S. Moksnes vært eier av eiendommen.

Bnr. 12 Dagali ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,01 mark i skyld, 8. september 1934. Samme dato kjøpte Nic. P. Holbye bnr. 12 av Anton Knutsen for 300,- kr. Ulf Holbye overtok skjøtet i 1963, mens Gerd Holbyes arvinger satt som eiere av Dagali i 2009.

Bnr. 13 Sommergård ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,20 mark i skyld, 8. september 1934. Eier ved skylddelinga ble Halvard Jensen. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir Inga Haraldsen som eier. Siden 1999 har Stefan Haraldsen, Harald B. Haraldsen. Salome Heggeland og Gina Lorgen vært eiere av Sommergård i Kjær.

Bnr. 14 Valkyrien ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,01 mark i skyld, i 1941. I 1950 var Albin Hansen eier av eien-dommen. Siden 1953 har Arild Barø og Knut E. Hansen vært eiere av bnr. 14.

Bruksdelinger siden 1950

Siden 1950 har gnr. 261 Kjær vestre gjennomgått ytterligere 42 bruksdelinger, hvor hus og hyttetomter på 0,01 mark eller mindre har blitt skilt ut. Bruksdelingene har gått i bølger fra tiår til tiår. I løpet av 1950-tallet ble det skilt ut 9 nye tomter, 1960-tallet, mens 6 tomter ble skilt ut på 1960-tallet. På 1970-tallet tok husbygginga seg kraftig opp, noe som gjenspeiler seg i hele 18 skylddelingsforretninger. I løpet av 1980- og 1990-tallet ser vi at byggeaktiv-iteten stagnerte, med bare 6 delinger i løpet av 1980-tallet og 2 på 1990-tallet. I 2009 besto gnr. 261 Kjær vestre av i alt 56 større og mindre eiendommer.

SLEKTSHISTORIE FOR YTRE KJÆR, MED KVANNKJOSEN, TORPELVANN OG STORVIK (GNR. 261)

  • Av Finn Rønnebu


1. Per Amundsen g. m. Barbroe Stephansdtr

  1. Kari 2/7 1691
  2. Amund 1694

Familien hadde trolig ett barn til. De flyttet til Skarberg, og er benevnt som finnefolk, men Peder finner vi ikke igjen ved manntallet 1701.


2. Lars Jonsson g. 1719 m. Ragnild Polsdtr


3. Jacob Nielsen ca.1687 – d. 1/11 1764 g. a) 1735 m. Giertrud Jacobsdtr - d.ca 1740

  1. Niels 1737

Paret fikk et barn til og bodde også i Rørvik

g. b) ca.1745 m. Guren Ericsdtr ca. 1722 - mai 1791 (kanskje Kalvik 1)

  1. Povel 1745 (7)
  2. Gertrud ca. 1747 – df1755
  3. Anders 1749 (6)
  4. Solvie 1751 - df. 1758
  5. Erich 22/1 1753 (8)
  6. Gjertrud 20/5 1755 (Kjøpsvik 26)
  7. Solvie 29/11 1758 (Undereide 11)
  8. Elen ca. 1760



4. Poul Olsen – df 1755 g. 1743 m. Brønnel Erlandsdtr ca. 1715 – 1780 (+ Storå 7)

Brønnel bodde på Drag i 1749


5. Clemet Nielsen ca.1692 - april 1773 g. m. Marit Larsdtr

  1. Povel 1735
  2. Niels 1740



6. Anders Jacobsen 1749 - mai 1804 (3) g. 29/1 1775 m. Elen Arnsdtr ca.1746 - juni 1811 (Rørvik 3)

  1. Jacob 29/10 1775


7. Paul Jacobsen 1745 - (3) g. 1768 m. Elie Olsdtr

  1. Jacob 5/12 1768


8. Eric Jacobsen 1753 - juni 1816 (3) g. 31/7 1803 m. Ane Arentsdtr 1781 - (Storå 3)

  1. Arent 11/4 1806 (Grunnfjord 16)
  2. Jacob 4/10 1808
  3. Ole Eric 21/9 1810
  4. Guri vår 1814



9. Johannes Iversen ca. 1786 - g. m. Oline Larsdtr ukj - 26/9 1884


10. Lars Simendsen (sic) ca. 1815 – 5/1 1894 (Tønset) g. m. Anne Ernesdtr ca.1824 -25/3 1911 (Mattisdal i Alta)

  1. Simen ca. 1846 – 10/8 1918
  2. Lars ca. 1851 (22)
  3. Hanna 28/5 1849 – 3/5 1870
  4. Inger Marie/Marit 3/4 1851 (21)
  5. Karen ca. 1858
  6. Kristine 1/4 1861 (19)
  7. Jacobine 1/4 1864
  8. Hansine Lovise 10/7 1867
  9. Karoline Emilie 4/5 1872 (ugift pr. 1900)
  10. Hanna Elisabeth 4/5 1872 – df 1875

Barn 1 er født i Finnmark og barn 2 i Hamarøy. Simon Simonsen f. 1809 dør på Ytre Kjær 18/4 1872. Trolig Lars sin far.


11. Peder Eriksen ca. 1833 - (Ringebu pr.gj.) g. m. Sofie Lavina Olsdtr 1834 - (Forså 8)

  1. Johan Albert ca. 1859 (20)
  2. Gerhard ca. 1861
  3. Ida ca. 1863
  4. Karen Marie 20/5 1867
  5. Julie Antora 19/3 1871 – dså
  6. Helga Elisabeth 1/2 1874

Familien bor i Storvik under Kjær


12. Peder Matiassen ca. 1828 - 19/5 1906 (Hamarøy) g. m. Sicilia Andreasdtr ca. 1831- 25/2 1908 (Hamarøy)

  1. Emilie ca. 1855 – df 1875 (f. Hamarøy)
  2. Marie ca. 1859
  3. Anna Helmine 4/4 1862
  4. Melker 1867

Fam bor i Storvik/Kjær pr. 1875. Familien flyttet tilbake til Hamarøy.


13. Nils Larsen ca. 1832 – 31/8 1913 g. m. Karen Kristensdtr ca. 1830 – (fra Ofoten)

  1. Laurits 1869
  2. Sara 1871

Karen har sønnen Simon Sivertsen (1859) fra tidligere forhold


14. Hans Olai Larsen 26/1 1838 - 30/7 1917 (Nevervik 3) g. 23/11 1868 m. Karoline Johannesdtr 1844 – 25/5 1883 (Skogvold 8B)

  1. Anton Daniel 16/8 1869
  2. Johanna Amalia Dorthea 15/9 1870
  3. Martin Heggelund 2/8 1873 (Fagernes 9)
  4. Lorentse Ovedia Kristine 3/6 1876
  5. Bendikt Mathias Konrad 3/5 1878
  6. Bertine Magdalene 20/6 1880 – 23/12 1882

De to første barna er født på Hulløya


15. Anders Andersen 12/7 1845 - (Nordfold, foreldre: Anders Johnsen og Margit Pedersdtr) g. 1885 m. Hanna Kristine Petersen 19/2 1850 - (Sørfjordmo i Sørfold, far: Peder Nilsen)

  1. Kjerstine Nilsen ca. 1883


16. Petter Nilsen 29/5 1855 - (Mørsry i Sørfold) g. m. Elli Andersen (Rim) 6/11 1855- (Kvikkjokk i Sverige)

  1. Inger Kristine 22/3 1888 – dså
  2. Amund Peter Nils Henrik 11/10 1890 – 3/11 1921
  3. Ano Jon Edvin 23/6 1895 – 23/6 1924
  4. Petra Inga Emilie 15/10 1898 – 17/7 1925

Alle barn er født i Folda


17. Amund Lenda ca. 1850- (Sverige) g. m. Maren Nilsen ca. 1825- (Hamarøy)


18. Elias Hansen 10/3 1845 – 10/3 1921(Hamarøy,/Torpelvann far: Hans Paulsen) g. a) 14/11 1872 m. Marit Amundsdtr 11/5 1831 – ca. 1885 (Lom pr.gj, far: Amund Johansen)

g. b) 2/6 1886 m. Antonette Abelsen 20/6 1867 – (Drag 22)

  1. Hilda Kristine 3/10 1885
  2. Ludvik Olai 2/5 1887 - 17/8 1894
  3. Albert 1888
  4. Nikoline 1890
  5. Anna Amalia Helmine 31/1 1892
  6. Laura Josefine 1/4 1893 – 13/11 1894
  7. Ragnhild Josefine 18/1 1895 – df 1900
  8. Karl Marselius Meier 17/10 1896 (31)
  9. John William Skjøtt (sic) 22/7 1898
  10. Ingeborg Anna 4/7 1900 – 28/8 1901
  11. Nikolai Angell 21/1 1902 – 19710 1909
  12. Alfred Elias 25/1 1904 – 24/9 1993
  13. Haakon Karolius 13/11 1906
  14. Lundolf Nikolai 21/8 1910
  15. Sigurd 3/9 1915 (35)

Hilda ble mor til Asbjørg Karoline 2/2 1909. Far Iver Karlsen (Botn 35)

Anna blir mor til Alida Josefine 26/9 1912. Far er Julius Johan fra Botn. Noe usikkert, men trolig Botn 32. Hun blir også mor til Sigurd Karolius 3/9 1915(35) Far er Levion Antonsen (19)


19. Anton Knutsen 1/1 1860 – 1/4 1943 (Vågan) g. m. Kristine Larsen 1861 – 1/1 1941 (10)

  1. Levion Konrad 1886 (28)
  2. Ester 1888
  3. Simon Johan 25/8 1892 (26)
  4. Hans 2/7 1896 (33)

Alle barna er født i Hamarøy


20. Johan Albert Pedersen ca.1859 (11) - g. 3/6 192 m. Peroline Bergitte Pedersen 1867- 2/9 1911 (Tørnes 30)

  1. Josefine 9/7 1893
  2. Sandra 4/8 1894
  3. Kornelie 29/8 1898
  4. Halvdan Pareli 11/11 1900
  5. Ole Magnus Ingvald 23/3 1903 – 9/11 1995
  6. Amanda Sofie 6/2 1905
  7. Adolf Peder 13/6 1908

Det første barnet er født i Hasvik i Finnmark. Paret bodde i Nevervik før de flyttet til Ytre Kjær


21. Jacob Nikolaisen 14/3 1861 – 24/4 1939 (Buksnes) g. m. Inger Marie Larsen 1851 – 8/4 1930 (10)

  1. Sigurd 6/3 1886 – 16/12 1905
  2. Søren Nikolai 18/6 1888 – 3/4 1919
  3. Lovise Amalie 6/1 1891
  4. Hanna Jørgine 24/7 1893



22. Lars Larsen ca. 1851 - (10) g. 24/7 1885 m. Josefine Karoline Villatsen 27/6 1861 – 26/3 1945 (i Lødingen, far: Villats Hansen)

Paret har pr.1900 ”stesønnen” Jacob Jacobsen, f. 1893 i Vågan (27) . Far Jacob Andersen .


23. Peder Andersen ca. 1840 – 1933 (Hamarøy) g. m. Inger Pedersen 1854-

Inger har ”stedatteren” Elen Anna Iversen født på Lapplæger 21/2 1891 (Drag 36). Elens foreldre er Ivar Paulsen (1862 – 1893 , Hulløya 38) og Gunhild Nilsdtr (1865 – enke pr. 1900). Elen får datteren Inga Petrine 10/11 1910 (døpt i Hamarøy). Faren er Jonas Albert Kjerskov Olsen f. 1890 i Strømfjord i Hamarøy.


25. Henrik Johnsen Nutti Kvernmo 1872 – (Ibestad, far: John Rasmussen) g. 12/4 1918 m. Anna Pauline Nilsen 1887 – (Nevervik/Akkasukka 8)

  1. Heiberg Johan Nikolai 1912
  2. Inga Marie Valborg 3/4 1915 – 3/11 1916
  3. Gutt 22/2 1918

Familien flyttet trolig til Ibestad.


26. Simon Antonsen 1892 – (19) g. 1917 m. Anna Jacobsen 13/4 1890 – 24/9 1967 (Skillvassbakk)

  1. odd – så
  2. Søren Nikolai 6/6 1919 – 16/5 1931
  3. Kyrill Arneberg 9/6 1921 (Drag 90)
  4. Lilly Gunhilde 26/3 1923 (37)
  5. Hilbjørg Oline 23/5 1925 . 11/7 1995
  6. Mildrid Johanne Olivia 7/6 1927 (Kjøpsvik 305)
  7. Jakob Henrik 5/1 1929 - 1938
  8. Tormod Håkon John 20/8 1933 – 20/12 1943

Mildrid fikk sønnen John (Hovet) 18/10 1952 . Bodø.


27. Jacob Andreas Jacobsen 1893 – (22) g. 15/12 1919 m. Borghild Mathilde Andreassen 1900 – (Finås, far: Andreas Nilsen)

  1. Kåre Alf Selmer 28/4 1920


28. Levion Antonsen 1886 – (19) g. 1918 m. Kaja Jacobsen 1897 – 22/1 1992 (Jørgenvik i Hamarøy, trolig søster til 26. Anna)

  1. Judith Solveig 8/3 1920
  2. Osvald Hilberg 4/7 1924
  3. Alfhild Kristine 21/9 1926
  4. Margot Marion Evelyn 30/7 1929
  5. Udøpt gutt 8/6 1931
  6. Arnhild Lusie Karoline 5/9 1933
  7. Hilda Marie Johanna 7/4 1936
  8. Kyrre Levion 18/10 1939



29. Helmer Hansen Kalvåg 4/9 1898 – (Kalvåg i Hamarøy) g. 1924 m. Anna Nilsen 1896 – 14/3 1979 (Forså 14)

  1. Hjørdis Johanna 2/2 1925 (Rørvik33)
  2. Olea Hennie 11/10 1926
  3. Kåre ca. 1928
  4. Bjarne ca. 1930
  5. Johan 5/12 1932
  6. Borgvall 10/12 1934
  7. Olaf 24/4 1936
  8. Roald Raymond 28/8 1938 (Drag 147)


30. Knut Amund Olsen 1893 – 18/12 1941 (Helmofjorden 93B) g. 1925 m. Sigga Andersen 30/6 1893 – 3/2 1946 (Helmofjorden 111)

  1. Ragnhild Aminda 22/6 1926 (Drag 77)
  2. Susanna Inga 15/6 1928 * (38)
  3. Marie Kristine 10/4 1930
  4. Kaia Pauline Sigfrida 25/3 1934 (Skarberg 41)
  5. Anna Petrine 2/6 1938

Susanna Inga får datteren Sigrunn Karlotte 1/9 1946, far: Karl Ivar Paulsen (27/5 1924) , Drag. Anna fikk sønnen Frank 10/4 1960, far Sigmund Amundsen (Klubbvik 19)


31. Karl Marselius Hansen/Østvik 1896 – 30/8 1967 (18) g. 10/7 1926 m. Nikoline Nilsen 1900 – 1/3 1981 (Forså 14)

  1. Anna Hansine 19/1 1928 (Storjord 44)
  2. Johan 19/1 1928 – dså
  3. Solveig Marie 4/1 1931 (Bogen 84)
  4. Nelly Karlotte 17/9 1936



33. Hans Antonsen 1896 – (19) g. 1934 m. Sally Marie Jacobsen 14/5 1904 – 1981 (Kalvåg i Hamarøy, far: Joakim Jakobsen)

  1. Arne Joakim 19/1 1933 (Drag 104)
  2. Jakob Håkon Edvard 25/6 1936
  3. Karl Andor 19/9 1940



34. Ole Ingvald Pedersen/Olsen Kjær 19/9 1903 – 1995 (Helmofjord 93B) g. 4/2 1937 m. Sigga Kristine Nilsen 1908 – 5/2 1907 (Hellmofjord 106B)

  1. Ella Ingrid Nikoline 8/4 1936 (39)
  2. Inga Marie 31/5 1938
  3. Sunna Petrine 13/7 1941 (Drag 132)
  4. Kristine Johanne 8/3 1943

Sunna/Susanne fikk sønnen Olav Steinar (Kjær Kalman) 28/8 1964, far: Lazto Kalman (1936) Ungarn/ p.t Gøteborg. Kristine giftet seg i 1965 med Tord Åkerman (1942) fra Søderhamn i Sverige (e.o). Inga giftet seg i 1977 med Avein Magnus Andorsen (1938) fra Svolvær.


35. Sigurd Antonsen 3/9 1915 – 2/2 1993 (18) g. 28/8 1937 m. Paula Helmine Larsen Pedersen 24/5 1916 – 26/6 1988 (Helland 44)

  1. Karsten Arthur Odd 27/6 1936 (Drag 102)
  2. Harald Sigfred Peter 14/3 1941 (Drag 120)
  3. Asbjørn Leif Antonsen 1/2 1943 (Drag 117)
  4. Eldbjørg Karin Pernille 4/12 1953 (Drag 134)

Familien på Drag/Moa i 1941og 1943 og senere


36. Alf Martin Fagernes 1915 – (Fagernes 10) g. 31/12 1940 m. Agnes Andersen 1918 – (Grunnfjord 30)

  1. Gisle Julian 7/2 1941
  2. Gunn Marie 5/7 1942
  3. Atle Arnfinn 4/6 1944
  4. Sigurd Paul 15/11 1945
  5. Heddy Alberthe 23/2 1947

Kvannkjosen


37. Arne Nikolai Eilertsen 22/6 1922 – (Hasvik, far: Sedenius Eilertsen) g. 14/12 1946 m. Lilly Anthonsen 1923 – (26)

  1. Viggo 4/1 1947
  2. Aud Kristine 18/7 1948
  3. Åshild 24/6 1950
  4. Lillian Merete 6/10 1952
  5. Anne Synnøve 24/9 1957
  6. Evald Herold 21/9 1960



38. Einar Knutsen 1919 – (Hellmofjorden 106B) g. 23/8 1947 m. Susanna Olsen 1928 – (30)

  1. Edith Karine 13/1 1948
  2. Solveig Edrun 11/1 1950 (Drag 140)
  3. Ragnhild Jannie 26/3 1952
  4. Per-Arne 30/9 1954 (Drag 170)
  5. Børre Arnt Sigsten 14/8 1958
  6. Kirsti Nina Synnøve 13/11 1963
  7. Beate Ellen Mariann 4/10 1967

Familien til Drag i 1962. Edith giftet seg i 1968 (e.o) med Per Evald Nilsen (Haukøy 54). Giftet seg senere med Ole Jacob Kielland og bor i Drammen. Ragnhild til Trondheim, gift med Ola Lien. Beate til Vadsø, senere Drag. Kirsti til Kjøpsvik


39. Johan Oleif Olsen 24/11 1936 – (Balsfjord, far: Bernhard Olsen) g. 1961 m. Ella Kjær 1936 – (34)

  1. Sigrid Olaug 1961
  2. Børge Ingolv 17/4 1962 (Drag 173)
  3. John- Egil 10/6 1964
  4. Linda Elin 10/9 1968

Sigrid fikk sønnen Jim Allan 15/3 1980 og Aileen Caroline 21/6 1983 far: Ingvar Anders Knutsen (Tømmervik 22). Sigrid fikk også datteren Ragnhild Sofie 7/8 1992, far: John- Åge Selstad fra Meløy. Sigrid giftet seg senere med Knut Halden og bor på Hønefoss.

Familien på Hulløyhamn i 1964 og Kjøpsvik i 1968. John- Egil fikk datteren Anette Cathrin 31/10 1983, mor: Ada Westermann, Innhavet. Han fikk også sønnen Jørn Are 1/12 1991, mor: Monica Jensen. Linda til Meløy, gift med Frank Robert Eriksen.


Fotnoter


1850 Tysfjord komm.png Kjær Vestre (Hamarøy gnr. 261) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen

Koordinater: 68.1070942° N 16.0988333° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjær_Vestre_(Hamarøy_gnr._261)&oldid=2357249»