|
Wii Christiern met guds nade Danmarckis Suerigis Norgis Wend-
is och Gottis Konningh, Hertug wti Sleszuigh i Holsten Stormarn
och Dytmerschen Greffue wti Oldenburgh och Delmenhorst Gøre
alle wittherligt ath Wii aff wor søndelige gunst och nade, Szo och
fore willigh och troo tieniste som thenne breffuiszere oss Elskelige
Oluff truelssen oss och riigit giordt haffuer och hereffther troligen
giøre skall och maae, haffue Wii wndt o(c)h giffuitt och met thette
wort opne breff wnde och giffue hannom och hans echtebørn och
rette affkomme frihedt och frellse met skiøldh och hielm som her
wti screffuit och mallet staar, som er en rødh hummer wti ith
hwytt feld i skiølden, och two rødhe Hummerkloo offuen paa
Hielmen til hielm tegen. och skall han och hans echte børn och rette
affkomme haffue nyde bruge och beholde fryheidt och frelse paa
theris arffue gots och eygdom som andre Riddermendz mend haffue
her i Worth Riige Norge, Dogh wortt och Kronens bonde gotzs och
Kiøbstedt gots theroffuer ufforkrencket i alle Made. Och skall
hand och hans børn och Arffuinghe gøre Oss kronen och Righet til-
børlighe tieniste nar och huor behouffue giøres huer1 effther theris
formwe som andre Riddermends mend plege och plichtige ære at
gøre, och holde theris bønder och tiennere weid Norgis low rett och
skiell och god gamble sedwanne. Thii forbiude wii alle ehwo the
helst ære eller were Kundhe Och serdelis wore Embitzmend Lens-
mend fogeder och alle andre som for wor skyld wille gøre och lade
forneffnde Oluff truelssen eller hans echte børn och retthe Aff-
komme her emodht paa forneffnde fryheidt Och frellsse eller paa
nogit hanss eller theris retthe Arffue godtzs och eygdomme at
hindre eller hindre lade platzse deelle møødhe wmaghe forfangh
ath gøre eller i noger madhe ath wfforrette wndher wort Konning-
lige heffnd och wredhe, Giffuit wti wor Kiøbstedt Obsloa Nytaarss-
dagh Aar *rc Mdxxxvi[1] Wnder wort Signet
Relator dominus Cancellarius
|
Vi, Christian med Guds nåde Danmarks, Sveriges, Norges, venders
og göters konge, hertug av Slesvig i Holstein, Stormarn
og Dytmarsken, greve av Oldenburg og Delmenhorst, gjør
for alle vitterlig at vi av vår synderlige gunst og nåde, så
for villig og tro tjeneste som denne brevvisere oss kjære
Oluf Trugelsson oss og riket har gjort, og heretter trolig
skal og må gjøre, har vi unt og gitt og med dette
vårt åpne brev unner og gir ham og hans ektefødte barn og
rette avkom frihet og frelse med skjold og hjelm som her
er skrevet og malt, som er en rød hummer i et
hvit felt på skjoldet, og to røde hummerklør oppå
hjelmen som hjelmtegn. Og videre skal han og hans ekte barn og rette
avkom få nyte, bruke og beholde frihet og frelse på
deres arvegods og eiendom som andre riddermenns menn har
her i vårt rike Norge, dog vårt og Kronens bondegods og
kjøpstadsgods derover ukrenka på alle måter. Og videre skal
han og hans barn og arvinger gjøre oss, Kronen og Riket,
tilbørlige tjenester når og hvor de behøver gjøres hver etter deres
formue som andre riddermenns sedvane og pliktige ære er å
gjøre, og holde deres bønder og tjenere for rett og skjel
etter Norges lov og god gammel sedvane. Derfor forbyr vi alle som
helst som er eller kan være, og i særdeleshet våre embetsmenn
lensmenn og fogder og alle andre som for vår skyld vil gjøre og la,
å gjøre mot nevnte Oluf Trugelsson eller hans ektefødte barn og rette
avkom på deres nevnte frihet og frelse, eller på
noe av hans eller deres arvegods og eiendommer å
hindre, eller hindre ladeplasser og delemål, å gjøre
umake skade eller på noen måte forurette, under vår
kongelige hevn og vrede. Gitt i vår kjøpstad Oslo
nyttårsaften år 1536.[2] Under vår signet.
Relator herr kansellisten.
|
Vi, Christian, konge av Danmark osv., erklærer
at vi for villig og tro tjeneste adler
Oluf Trugelsson og hans ektefødte arvinger og etterslekt.
Han kan føre våpenskjold med hjelm, med en rød hummer
i hvitt felt, og på hjelmen to hummerklør.
Han og hans etterkommere får adelsrettigheter til sitt
arvegods og sine eiendommer, som andre riddere i Norge.
Krongodset berøres ikke av deres rettigheter.
Han og hans etterkommere skal gjøre tjeneste for kronen
når og hvor det trengs, alt etter evne. De skal behandle bønder
og tjenere i tråd med Norges lover og gammel sedvane.
Ingen andre, og særlig ikke de kongelige embetsmennene,
skal krenke eller skade deres rettigheter, eiendommer, handelsplasser
eller på noen annen måte gjøre dem urett.
Utstedt i Oslo nyttårsdagen 1532, med kongens segl.
Formidles gjennom kanselliet.
|