Kjeldearkiv:Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1950-11-25
Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1950-11-25
| Amerikabrev fra Carl G.O. Hansen til Trygve H. Wegge 1950-11-25 | |
|---|---|
| |
| Informasjon om brevet | |
| Dato: | 1950-11-25 |
| Fra: | Carl G.O. Hansen |
| Til: | Trygve H. Wegge |
| Samling: | P0543, Carl G. O. Hansen papers |
| Oppbevaringssted: | NAHA |
| Transkribert av: | Nasjonalbiblioteket via Transkribus |
| Viktig: | Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
25. november 1950
Kjære Trygve:
Du har sikkert mangen gang undret deg paa hvor og hva det et blitt
av meg. Jeg har hatt minst to brev fra deg og flere nummer av "Hørsels-Vernet"
Og ikke et mukkt har du hørt. Du tror kanskje jeg er blitt gammel og skrøpelig
Gammel er jeg selvfølgelig (om fire maaneder fyller jeg 80); men, frasett
skral hørsel, har det saa bra som jeg med rimelighet kan forlange. Jeg
holder fremdeles fast paa min post ved Sønner av Norge og er paa kontoret
omtrent hver dag. Baade fredag og lørdag i forrige uke gikk jeg paa mine
ben hjem fra kontoret. Strekningen er omtrent 3 1/2 miles. Men jeg mangler
tiltak naar det gjelden ekstra skrivning. Som bevis paa at jeg er noksaa
rørig kan jeg fortelle at jeg i det forløpne aar har vært ned i Texas hos
Arild, tok del i sangerfesten i Chicago og overvar Sønner av Norges hoved-
losjemøte i Brooklyn, N.Y.
Jeg hadde gjort regning paa aa faa en personlig hilsen fra deg gjennom
Arild. Han og hans kone var i Norge en kort tid i sommer. Han hadde ringt
til deg; men det ble svart at du og din kone var paa ferie. Det var selv-
følgelig under det ferieopphold i Danmark som du skrev saa interessant om
i ditt siste brev. Arild hadde ogsaa ringt til Erling Hvoslef og til Inge
Rolf Ringnes og faatt den beskjed at de var paa ferie. De hadde ikke desto
mindre glede av sitt Norges-opphold. Det var Zurich i Sveist reisen
egentlig gjaldt. Ved en internasjonal barnelegekongress der holdt Arild
foredrag. De tok med en lastedamper like fra Galveston til Italia,
reiste saa gjennom Italia og via Paris til Sveits. Med buss reiste de
gjenneom Tyskland, og det var for dem et sørgelig skue. I Danmark kom de
fra Helsingør over til Helsingborg, hvor de ble mottatt av hans gode venn,
dr. Lars Sødrhjelm og frue, som ogsaa er lege, og med dem reiste de till
Uppsala og tilbragte en ukes tid i deres hjem. Dette legepar tilbrgte et
helt aar ved barnelegeavdelingen i Galveston. Jeg var dernede paa den tid
og lærte dem aa kjenne som prektigve mennesker. Fra Uppsala reiste Arild
and kone til Trondhjem. Da de var i Norge for omkring tyve aar siden, fikk
de ikke tid til aa se innom in min fødeby. Blank de folk som var meget
forekommende mot dem i Trondhjem var konsul Arild Huitfeldt Bachke. Det
gikk slik til: For vel et aar siden kom det et brev fra ham til Det Norsk-
Ameri kanske Historielag om aa faa tilsendt en "History of Sons of Norway."
Denne bok paa godt og vel 400 sider skrev jeg for noen aar siden. J. Jørgeen
Thompson, Historielagets sekretær, sendte bevet opp til Sønner av Norge.
Andresen viste meg det. Jeg sa det er den mann som Arild er oppkalt etter.
For 70 aar siden og mere var vi naboer i Fjordgaten i Trondhjem og lekekame-
rater. Jeg likte gutten og syntes navnet Arild var saa ualminnelig vakkert.
Min eldste sann oppkalte jeg efter min bror, og da nummer 2 kom besluttet
jeg aa oppkalle ham etter min lekekamerat i Trondhjem. Jeg sendte boken
til ham med en dedikasjon, dessuten et brev hvori jeg fortalte ham at
en av mine sønner var oppkalt etter ham. Jeg fikk et meget pent brev
tilbake, hvori han sa at om jeg eller noen av mine sønner kom til Norge,
maatte vi oppsøke ham. Det gjorde altsaa Arild, og hr Bachke var aldeles
overstrømmende i sin elskverdighet overfor Arild og frue. Denne Bachke er
en litt eldre bror av den Bachke som i sin tid var Norges minister i
Washington, D. C. Tilbake til Amrkka reiste ogsaa Arild og Margaret med
lastebaat. Etter noen timers opphold i Galveston maatte Arild reise til
Rochester, N. Y., for aa holde foredrag. Hjemreisen la Arild denne gang
om Chicago, og da reiste jeg ditned og fikk et helt døgn tilsammen med ham
hjemme hos min datter.
I et av dinle siste brev bebreider du meg at jeg forteller saa lite
om min datter, mens jeg forteller løst og fast om mine sønner. Jeg kan imid.
lertid fortelle deg at henne hjem i Chicago er mitt kjæreste oppholdssted.
Iaar har jeg avlagt ikke mindre enn fem besøk hos henne. Siste gang var
for bare et par uker siden jeg var dernede for aa holde festtale ved en
losje av Sønner av Norge, som er en fortsettelse av Foreningen Nora, stiftet
for 90 aar siden. Mildreds mann, Fred M. Park, et prektig menneske, er
kroat av fødsel og er lærer i spansk ved høiskolene. De har to døtre,
henholdsvis 17 og 15 aar, søte og velopdratte. De er begge i sitt siste aar
i høiskolen.
Conrad synes aa befinne seg noksaa vel i sin nye stilling som Field
Adviser for Youth Work innen Odd Fellow ordenen. Det kjedelige er at han
maa være noksaa meget paa reiser. Han har nu vært i omtrent alle stater.
I juli maaned førte han en flokk paa et halvt hundre ungdommer fra alle
deler av landet paa en "pilgrimage" til United Nations, Lake Success.. Hans
kone, som er født og opdratt i syden, har litt vanskelig for aa gjøre seg for-
trolig med vaart vinterklima. Hun er dog tapper og underviser til hver
dag ved Universitetet og ved Hamline.
on Imorgen blir det her i huset an felles feiring av forskjellige aarsdager
som inntreffer i neste uke, baade Conrads og hans kones fødselsdager og deres
bryllupsdag. Erling og hans familie kommer hit, Erling har tre kjekke barn,
to piker paa 14 og 10 og en gutt paa 5. Denne gutten er altsaa min eneste
sønnesønn. Erling har fremdeles sin stilling som State Supervisor of Weights
and Measures.
av dine bekjente er det svært faa igjen her. Blant avdøde i løpet av
siste aar er dr. Henrik Nissens enke og dr. Jakob Hvoslef. Adolph Anderssen
prater jeg med ved Torskeklubbens sammenkomster. Han er der nesten bestandig.
Bjarne Mathisen ser jeg ikke saa ofte som for noen aar siden, da jeg hyppig
saa ham paa trikken om morgenen Kanikje en grunn til at jeg ikke ser ham-
der mere er at jeg selv ikke er saa tidlig ute som før.
Hvis du igjen ser fru Anna Stub, maa du hilse henne fra meg. At hun
skrev de faa linjene til meg paa ditt siste brev rørte meg dypt. Jeg husker
henne og er henne takknemlig for at hun bestandig kom min kone imøte paa en
saa elskverdig maate. Iser husker jeg en gang, fru stÖub henvendte noen ord
til henne, paa norsk naturligvis, og min kone svarte paa norsk. Det tror
jeg fru Sub likte; hun bemerket iallfall noe om at saa ekte norsk min kones
ord lød.
For det meste oppholder jeg meg om kveldene oppe paa mitt varelse og
leser -med en kabal inn iblant. Men neste uke slaar jeg meg riktig løs.
Onsdag kveld er det torskemiddag i Gleeklubben. Torsdag kveld skal jeg i
Svenska Sällskapet, hvorav jeg er æresmedlem. Lørdag middag er det Torske-
klubben og om kveld Evergreen Club's aarlige middag. Denne siste klubb har
jeg visst før fortalt deg om. Den er begrenset til 75 medlemmer, som maa ha
minst 25 aar bak seg i Minneapolis musikkliv. Der pleier jeg aa treffe Karl
Scheurer. Jeg husker at da jeg ifjor traff Scheurer der og fortalte, ham om
den glede du hadde hatt av din fetter og frues besøk i Oslo, vw kau meget interessant.
Min etterfølger som dirigent for Den Norske Gleeklubb er fiolinisten
Robert Andersen, som nu underviser ved universitets musikkavdeling og dessuten
spiller første fiolin i symfoniorkestret. Han greier det fint i Gleeklubben.
Baade han og hans frue, pianistinnen Eva Knardahl, er blitt meget opopulære
kunstnere. Jeg var tilstede nylig ved en lunsj over paa universitet med
professor Francis Bull som æresgjest og var vidne til det første møte mellem
Robert Andersen og professor Bull siden deres samvær paa Grini. Odd Nansen
har i sin bok, "Fra dag til dag," noksaa meget om disse to menn. Jeg hørte
to av Francis Bulls foredrag ved univereitet. Jegt satte meg langt fremme
saa jeg ikke gikk glipp av noe av det han sa. Dessuten var jeg sammen med
ham hjemme hos generalkonsul Sigveland og fikk ham da aldeles alene for
mag minst et kvarter. Han er virkelig en straalende personlighet.
Med de vennligste hilsener til deg og din prektige hustru, er jeg
din hengivne
Carl G. O. Hansen
Skannede brev
Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.
