Kjeldearkiv:Blir du med til Jomfrubråtens kafé St. Hanskvelden?

Blir du med til Jomfrubråtens kafè på St.Hans-kvelden?

Gjennom årene har det vært mange artikler i Nordstrands Blad om Jomfrubråten. Her er en lett blanding fra en del av dem. Som vanlig i Aktuell Historie er det litt blanding av rettskrivning, det er for å prøve å beholde noe av den gamle atmosfæren.

Der en gammel idyllisk gårdsvei slynget seg innover mot byen, der den asfalterte Jomfrubråtveien går nå, dengang fuglene sang og haren hoppet mellom trærne, der villaene ligger nå, dengang kuene gresset og sendte lange raut ut over mot sjøen som blinket i det fjerne, var Jomfrubråten et kjent utfartssted for Oslopublikum. Jomfrubråtens kafè het stedet. Det var en stor 2 etasjes trevilla. Hvitmalt og majestetisk med balkong og veranda. Den ligger der den dag i dag. Hele første etasje var utlagt til servering og det var en stor dansesal som ble leiet ut til sluttede selskaper for det var ikke offentlig dans på Jomfrubråten kafè til hverdags. Folk kom hit om søndagen, jevne folk av Oslos middelstand, for å tilbringe en hyggelig søndag på dette herlige sted.

Alle likte seg

Falt ettermiddagen lang en alminnelig hverdag, så tok det ikke så lang tid å komme dit opp for å få en kopp kaffe og en kakebit. Øl ble det også servert, godt gammeldags bayerøl. Og i den vakre parken kunde en riktig hvile både lemmer og hjerne. Bordene stod plassert her og der rundt på hele tunet. Det var plantet hekker med smånisjer eller båser hvor det var plass til en familie eller et selskap. Og ungene likte seg godt på Jomfrubråtens kafè. Den store husken som hang der i mange år hadde vel svingt adskillige tusen jublende unger før den ble tatt ned. Og fru Hansen som drev kafèen en tid etter år 1900, elsket fugler og hun hadde både papegøyer, kanarifugler, påfugler og visstnok enda flere av disse fargeglade representanter fra de sydligere strøk. Påfuglene viftet med sine lange halefjær og nikket med hodet og tagg smuler og papegøyer ropte på kake, alt var fred og idyll.

Fest og dans

Men St.Hans og enkelte andre festdager var det mer liv. Da var det adskillige hundre mennesker samlet i parken og i Kafèen. Oppe på balkongen satt hornorkesteret og spilte, og mens dansemusikk ljomet friskt og feiende innover og bassens dype toner nesten kunde høres til Oslo, svingte folk seg lystig på det store tunet. Slike dager strømmet folk til i lange tog. Noen kom gårdsvegen langs åsen, noen kom stentrappen opp fra Kongsvegen. (Dette er jo før Ekebergbanen kom.) Det var entrè på disse festdagene, men så ble det også rene opplevelsen for dem som var der. Den lune, lyse sommerkvelden, musikken, alle de glade menneskene, de vakre omgivelsene og den vidunderlige utsikten over fjorden med Askeråsene i bakgrunnen. Det var et bilde som åndet fred og harmoni. Ingen trikk suset forbi hvert 5. minutt, ingen biler, ingen fly, ingen bikkjer, bare av og til en ku som rautet, en papegøye som kurret. Ingen ting brøt freden, ingen ting virket skurrende i den landlige idyll.

Berømt gjest

Om sommeren ble det tatt imot losjerende på gården. En glad flokk unge studenter bodde her i full pensjon. Henrik Wergeland, som en tid bodde i en hytte ved Grønlien, var en hyppig gjest. Tårnhuset, som fremdeles står her, heter ”Kilden”. Her var det også kafè i gamle dager, ja, endog tivoli med skytebane og karusell. Det var svær trafikk på Jomfrubråten om sommeren, i alt var det fire kafèer med servering i haven. Om en av kafèene gikk på den tiden rare rykter. Det ble blant annet sagt at det var begravd folk i kjelleren der. Men om navnet Jomfrubråten sa folk at det var oppstått den gang det var kloster på Hovedøya, da rømte nemlig mange av Hovedøyas jomfruer, og de flyktet hit opp og gjemte seg her hvor de følte seg i sikkerhet i de dype, ukjente skogene. Sagnet eller ryktet er jo ikke særlig smigrende for den hellige munkestad.

Spøkelser og bare tær

I en annen gammel avis står det: I riktig gammel tid var Jomfrubråten bolig for nonnene fra Nonneseter kloster, og det fortelles ar det var en av dem som ble innemurt til hun døde. Det var her som på Gamle Skøien hovedgård, nonner som hadde gjort større forseelser, bl.a. skulle de ha stått i forhold til munkene og fødte sine barn. Hvor det ble av disse barna er ikke fortalt i historien, men dersom det ble gravet i de gamle haugene som enda finnes, ja, da ville kanskje meget komme for en dag. I flere år har en hørt at det spøker på Jomfrubråten og at en hører skrikene fra den innestengte nonnen. Frisksporter Svein Braathen (født i 1877) bodde på Jomfrubråten. Han gikk med bar overkropp og shorts, det ble ikke akseptert i 1920-årene og han ble nektet adgang til Ekebergbanen. Politi Syversen på Bekkelaget politistasjon kom til Braathen en dag og bad så pent: - Kjære Braathen, ta på deg skjorten når du går ut på veien, så jeg slipper å få så mange klager på deg! Han svar var: Nei, Syversen, du kan be meg om alt annet, men ikke dette, for det gjør jeg aldri. To av tennisklubbens damer ville forlate banen fordi Braathen ikke hadde strømper i skoene. Så lite tålte dyden. Av funn må nevnes at det er gravet frem en ”Nøstved-øks”, den er om lag 5000 gammel. Videre er det funnet noen kanonkuler som nok stammer fra sjuårskrigen da Akershus beskjøt svenskene på Svenskesletta. Villsvintenner er funnet, tenk deg den tiden da villsvinene rotet i eikeskogen. Det er mer lokalhistorie knyttet til Jomfrubråten som for eksempel Svenskesletta, den tyske kirkegården og det kan en komme tilbake til i Aktuell Historie ved en senere anledning.

Det er noen store furuer i Jomfrubråtveien 39, for 40 år siden var diameteren 90 cm. i en høyde av 1,30 meter over bakken, de er fredet og sies å være mer enn 350 år gamle. Hvis disse trærne kunne berette om alt de har sett av begivenheter fra skiftende tider, da ville det blitt en interessant historie.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 92: Blir du med til Jomfrubråtens kafè på St.Hans-kvelden?.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 216 den 20.06.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.