Kjeldearkiv:Dronningen av Saba, Agnes Thorsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Dronningen av Saba, Agnes Thoresen

Agnes Thoresen var grunnleggeren av Nordstrand videregående skole, hun ble kalt ”Dronningen av Saba”. Hun var en av to bestyrere fra 1889 til 1917. Entusiasme, faglige og pedagogiske dyktighet satte preg på de høye mål hun satte for sin gjerning. Ingen kan bedre beskrive skolen, forholdene og dens grunnlegger bedre enn Agnes Thoresen selv og en av hennes elever.

I forbindelse med skolens 100-års jubileum ble det utgitt en bok. I denne boken er gjengitt en del som Agnes Thoresen selv skrev da skolen fylte 50 år: Nordstrand var i attenåttiårene noe ganske annet enn det er i dag. Det var et vidunderlig vakkert, rolig, idyllisk sted, ja, man kunde næsten kalle det et «terra incognita» med sine skoger, sine åpne, blomsterklædte marker og enger, med sine klipper og strandpartier ned mot den blå fjord. Et par fiskerhytter hist og her gjorde billedet bare ennu mer malerisk. - Og overalt fikk man ferdes fritt, ingen gjerder eller stengsel på noen kant. Kastellskogen lå der helt uberørt av mennesker bare med det store gamle «Kastellet» på toppen, forøvrig kun en og annen skogsti, som slynget sig i den rikeste vegetasjon av bregner og blomster. Og så oppe ved kirken den prektige, store gamle bondegården Munkerud med sine bugnende havreakrer og kløverenger, en eneste idyll alt sammen. Fra høiden så man over Ekebergåsen, Holmenkollen, byen og havnen, om aftenen som et eventyr tindrende med sine hundre tusen blinkende lys, - og lenger mot vest Askeråsene med sine praktfulle solnedganger. Vinteren var om mulig ennu vakrere med sin klare, blå himmel og sol over den hvite, rene sne, og de pudrede trær. Og så hadde vi jo de prektigste akebakker og det fineste skiterreng rett utenfor stuedøren.

Landlige omgivelser

Nordstrand var dengang intet eget sognekall, kun kallskapellani under østre Aker. Der var få og dårlige veier; Nordstrandsbakken, litt av en «Korketrekker», snodde sig bratt og smal i høiden, ingen vannledning, hvert hus hadde sin brønn; ingen elektriske lykter, en liten petroleumslampe på toppen av en og annen stolpe hist og her besørget belysningen; ingen sporvei, ingen biler, ingen butikker; Lemich Wiehes kolonialforretning nede ved Ljabroveien var den eneste, ingen doktor, intet apotek. En liten gulbrun stue representerte «stasjonen», hvor der passerte noen ganske få tog daglig. Madam Pedersen fungerte som stasjonsmester og leverte post og billetter ut gjennem den lille gluggen i døren.

Starter skole

Således så Nordstrand ut, da jeg i 1888 første gang kom derut. Tross min unge alder hadde jeg allerede en lengere pedagogisk løpebane bak mig med flerårig undervisning mange steder i landet, derav et år ved Bodø kom. høiere almenskole og et lengere studieophold i England. Det var derfor en helt selvfølgelig ting, at jeg straks begynte å samle elever til regulær undervisning også derute. Noen folkeskole fantes ikke, og det varte ikke lenge, før mine «privatpartier» var så fullt besatt, at jeg måtte skaffe mig assistanse; mine første medarbeidere var kand. Sigurd Halling, som da holdt på med sin embedseksamen, og frk. Honoria Halling. Elevantallet vokste stadig, og efter konferanse med en høiere universitetsembedsmann blev vi allerede da enige om å kalle skolen Nordstrand Middelskole, den første middelskole i Aker. Det følgende år, 1889, blev cand.teol. A. Breien meddbestyrer ved skolen. Herr Breien var gjennem alle år en fortrinlig administrator og utmerket matematikklærer.

Hus og penger

Da det leiede lokale, villa «Nysæter» nede ved fjorden blev for litet, måtte vi for alvor tenke på å skaffe oss vårt eget hus, men dertil skulle der mange penger, og dem hadde vi ikke! Skolen var imidlertid blitt meget populær, og hele Nordstrand, som var vokset rent amerikansk hurtig med en masse nybygg og villaer rundt omkring, var interessert i vårt byggeforetagende. Vi hadde gode og formuende venner, deriblandt grosserer Thune-Larsen, Ljan, og godseier Fridtjof Ingier. De var begge direktører i Akers Sparebank og blev vore finansministre. De skaffet oss all den byggekapital vi ønsket, og vår prektige skole blev reist efter tegning av arkitekt Welhaven på den vakreste, frieste tomt på toppen av Nordstrandsbakken ved Solveien og med den skjønneste utsikt til alle kanter. Og så tilfreds var vi med det hele anlegg, at vi var enige om, hvis skolen brente, vilde vi bygge den op igjen akkurat likedan!

Mye fest og glede

Før skole hadde vokst seg så stor, hadde vi om somrene de såkalte ”landturer”, da man pr. jernbane eller leid dampskip drog på utflukt med deilig niste og tilbragte dagen i det fri under stor jubel med allslags moro, ballongoppstigning, fyrverkeri osv. Blant våre mange festelige tilstelninger minnes jeg især den glede en aftenunderholdning i 1904, da elevene vilde hjelpe med å samle inn penger til de brannlidte i Ålesund.

En opplevelse

Eldrerådet i Ekeberg/Bekkelaget tok initiativet til å ta vare på minner som eldre mennesker kunne fortelle om. Her er en bit at intervjuet som Ingrid Ballangrud hadde med fru Storm-Johansen som da var 93 år: Hvor gikk du på skole? Jeg var skolemoden i 1911, og da var det bare Nordstrand Middelskole som var privatskole som lå på hjørnet av Nordstrandsveien og Solveien. Det var ingen folkeskole. Da måtte jeg til Ljan i tilfelle. Far syntes det var ille å sende den lille jentungen den lange veien til Ljan den gangen, så jeg ble meldt inn på privatskolen, og der ble jeg gående til jeg var klar for middelskolen. I alt i 9 år. Der var det Agnes Thoresen som da var bestyrer sammen med Abraham Breien. Agnes Thorsen var altså en opplevelse. Jeg vil bare si at å ha gått på skolen og opplevet henne, det var en opplevelse. Hun var en dronning. Hun var majestetisk, høy og slank og så gikk hun alltid med lyse klær. Lyst, kanskje grålig oppsatt hår – etter datidens mote. En hvit sløyfe i nakken og høyhalset kjole. Når hun plutselig kom inn i klasserommet, hadde hun med seg en knappenål. Da var det ingen som turde puste engang. Så slapp hun den og det hørte vi. Så stille var det. Hun bodde i tredje etasje på Middelskolen og den leiligheten fikk vi komme opp i da hun sluttet som bestyrerinne. Da hadde hun lagt avispapir på gulvet og vi måtte ta av oss på bena. Måtte gå pent to og to på avisene. Så kom vi inn i stuen hennes. Der hadde hun en sjeselong stående midt på gulvet, og store krukker med rosenblader. Elektrisk lys i spisestuen, det var fantastisk. Så fikk vi servering. Start-kjeks hvor hun la en lien klatt eggedosis. Så sto vi der og spiste kjeksen vår, takket pent og så gikk vi. Hun hadde alle klassene til avskjed. Da krigen kom overtok kommunen skolen. Var det bursdag eller noe på skolen, så kom vaktmesterfruen med et par mugger med sjokolade og et kjempetårn med hveteboller. Dette spiste vi ved pulten. Da var det utdelt papirservietter. Dette var i første og annen klasse. Vi små fikk spise maten vår inne før vi skulle ut å lufte oss. De største klassene måtte spise ute. Annet sted har jeg sett at elevene kalte Agnes Thoresen for ”dronningen av Saba”.

Gentlemen

Nordstrands Blad har gjennom årene skrevet svært meget om Agnes Thoresen og jeg tar med noe fra en artikkel fra november 1942, som hadde overskriften: ”Frøken Agners Thoresen, et forbilde for pedagoger, opprettet Nordstrand middelskole, - soknets åndelige sentrum i 1890-årene.” Videre står det at aldri har vår skole fostret en pedagog som henne. Lederens ånd fornektet seg ikke og alle foreldrene skjønte at her lærte barna noe og de sendte dem til hennes skole. Pedagogen brøt nye veier, overskuddsmennesket, som hadde noe å gi sine elever, og som fikk elevene til å ta i mot. Frk Thoresen var et festmenneske, hun likte å skape fest, likte å skape glede. Derfor gjorde hun timene til hyggelige, lyse stunder, uten tvang og grå hverdager. Orden skulle det til, orden var en manifestasjon av skjønnhet. Frøken Thoresen hadde sine egne metoder for undervisning, hun vakte det beste i elevene og fikk lært alle det hun ville de skulle lære. Hun lærte dem gode manerer, høflighet og en pen oppførsel og kultur og også å være oppmerksomme mot sine foresatte utenom timene. Mange år seinere sa hun til en av sine elever: Dere oppførte dere som rene gentlemen, - og svaret kom kontant: Vi ble behandlet som gentlemen, kunne vi så annet?


Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 44: Dronningen av Saba, Agnes Thoresen.



Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 284 den 14.01.2005. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.