Kjeldearkiv:Gårdsnavn og andre stedsnavn i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Navnet Skedsmo ble et fellesnavn for flere grender. Bygda mellom Leira og Nitelva ble før 1400 kalt Gjoleid. Asak-navnet er trolig like gammelt, og landskapet som ligger på sørsida av Nitelva der Strømmen er i dag, het Jaren. Disse tre grendene utgjorde bygda Skedsmo.

Skedsmo var opprinnelig navnet på samlingsstedet for dem som bodde på sletta mellom Løken og Huseby der Skedsmo kirke ligger i dag. Så langt tilbake som vi vet noe om samfunnet på våre kanter, har hesten spilt en viktig rolle. På denne sletta møttes folk i hedensk tid til kappkjøring med hester. Førsteleddet i navnet er det norrøne ordet skeid som kan bety en plass der en drev med hestekappløp. Sisteleddet mo betyr tørr sandslette. På denne sletta foregikk det altså både kappridning og trolig også hestekamper i hedensk tid, og det forteller dermed at stedet var en samlingsplass for folk i området. Vi har lignende navn andre steder i landet, f.eks. Hallingskeid, Ski, Skjåk og Skien.

I middelalderen ble det med jevne mellomrom foretatt en fortegnelse over gårder og eiendommer som var i kronens, kirkens eller en privat godseiers besittelse. Denne fortegnelsen ble kalt jordebok, og den eldste vi kjenner til, er Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra. Her finner en også nedtegnet de avgifter og plikter som hvilte på brukerne av jorda, og disse nedtegnelsene er ypperlige kilder når vi skal finne ut hvor gamle gårdene er. De aller fleste gårdene i middelalderen hørte hjemme under kronen eller kirken, så jordebøkene er svært pålitelige. Kirken ble trolig en betydelig jordeier etter Svartedauden rundt 1350. En tredel eller mer av befolkningen døde ut, og mange gårder ble gitt til kirken, kanskje som takk fra de som overlevde, eller like gjerne som et forsøk på å blidgjøre Gud? Etter reformasjonen i 1536 ble disse eiendommene overført til staten.

I et register fra 1393 i biskop Eysteins jordebok finner vi følgende navn på gårder i Skedsmo: Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ullereng, Kjus, Tomt, Slogum, Løken, Ris, Berg, Brauter, Skaavaal, Sørum, Kjeller, Nitteberg, Holt, Lund, Braanaas, Skrimstad, Møien, Skolseg, Fossum, Solberg, Ringnes, Karterud, Holm, Leikvoll, Jogstad, Hellerud, Hvam, Kråkerud, Fletstein, Luke, Melby, Valstad, Nordby, Stav, Skjetten, Ryen, Stalsberg og Bråte. En oversikt fra 1500-tallet inneholder i tillegg disse navnene:Torgunrud, Bøler, Leirsund, Skedsmovollen, Volden nordre, Værhaug, Huseby, Tærud østre, Skarud, Myrer, Berger nordre og søndre, Nitsund, Sundtveiten, Foss, Karterud søndre og Haugsholen.

Det er ofte slik at selve navnet kan si hvor gammel gården er. Vi regner med fire hovedgrupper av navn, og vi skal se på disse gruppene etter tur.

Vin-navnene

De eldste gårdene er fra før vikingtida, dvs. fra de første århundrene av vår tidsregning. Navnene på disse gårdene endte gjerne på -vin. Denne endelsen betyr eng eller beite. I Skedsmo har vi fire gårder som opprinnelig sluttet på -vin. Det er Løken, Møien, Skjetten og Ryen. Vi ser at endelsen har forandret seg til -en. Løken kommer av Løykvin eller Leikvin, og førsteleddet betyr samlingsplass for lek. Møien ligger på nordsida av Nitelva like ovenfor sundstedet Nitsund. I dag går E-6 i bru over elva like ved. Fra den brua kan vi se Møien som har jorder som skråner ned mot elva. Førsteleddets betydning er usikker. Skjetten og Ryen ligger i Skjettenbakken, men det er ikke lenger gårdsdrift på disse stedene. Førsteleddet i Skjetten er utolka, mens førsteleddet i Ryen kan bety rug, dunge eller rydde

-heimr, -stadir og –rud

En annen gruppe gårdsnavn ender på -heimr som betyr oppholdssted, bosted. Disse gårdene må også være fra før vikingtida, og det er ca. 1000 slike navn i Norge. I Skedsmo er det tre slike navn: Slogum, Sørum og Fossum. Vi ser at endelsen har endret seg til -um.

Navn på -stad regnes å være yngre enn vikingtida. Av disse har vi tre: Skrimstad, Jogstad og Valstad. Førsteleddet i slike navn er ofte mannsnavn, dvs at gården har blitt oppkalt etter mannen som ryddet den. I dette tilfellet var det Asgrim, Joarr og Valdi.

Den største gruppa av gårdsnavn ender på -rud. Rud betyr rydning, og disse gårdene hører til de yngste, men de er likevel meget gamle, mellom 1000 og 1300. Det skulle ikke være så vanskelig å plukke ut –rud-navnene, for endelsen er i de fleste tilfeller uforandret. Det er over 20 -rudnavn i Skedsmo.

Andre navn

Mange gårder har fått navn etter beliggenheten. Et gammelt navn som Asak kan bety «åkeren nedenfor åsen». En annen tolkning er at førsteleddet às betyr gud. Da betyr Asak Guds åker, og det høres sannsynlig ut. Ved å tilegne jorda til Gud kunne man håpe på god avling. Ordet kjenner vi best flertallsfomen Æser.

Noen gårder har navn etter de gamle gudene som vikingene trodde på. I Skedsmo har vi en gård som heter Ullereng. Den ligger ved Leirsund. Ull var gud for idretten, og det er mye som tyder på at det har vært et hov eller en offerplass på gården. Vi skal ikke gå mer inn på den norrøne religionen her, men vi skal nevne at det i biskop Eysteins jordebok er nevnt en gård under Skedsmo kirke som het "af Frøylandum". Det skulle tyde på at også guden Frøy er blitt dyrket i Skedsmo. Vi vet ikke hvor denne gården har ligget.

Navn på hellige steiner

Ikke langt fra Skedsmo kirke lå det en stor stein som på 1800-tallet ble sprengt i stykker. Dette var sannsynligvis en flyttblokk fra istida. Den ble kalt Trollsteinen, og kan være den som folk trodde trollet hadde kastet mot kirken. Denne helligdommen er trolig opphavet til Sten-navnet like ved. Menneskene følte at det var noe helt spesielt med slike store steiner, og de har tillagt dem guddomsmakt. Dette har selvfølgelig skjedd lenge før sagnet om trollet har oppstått, for da var kirken allerede reist! Det har også vært andre hellige steiner i Skedsmo.

En annen stein het Frettarsteinen, og den lå like ved Gjelleråsen. Navnet tyder på at bøndene har trodd at steinen kunne gi svar fra gudene; et slags orakel med andre ord. I dag ligger gården Fletstein der hvor steinen lå, og vi ser med en gang likheten mellom navnene. Også denne steinen er nok sprengt vekk, men den skal ha ligget like nedenfor våningshuset.



0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.


Kilder og litteratur