Kjeldearkiv:Historier om sagbrukseiere i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Det var flere kjente trelasthandlere som kjøpte opp sagene i Sagdalen fordi det var en sikker næring på grunn av sagbruksprivilegiene. Vi skal nå høre noen av de historiene som ble fortalt om disse mektige mennene som i enkelte perioder bodde på Strømmen.

Rundt sagene lå det store stabler med planker, og brukseierne merket alltid disse med sine spesielle kjennetegn. Jacob Meyer brukte rød maling og skrev J.M. på alle plankene. I Strømmen bodde det en original som het Jakob Maler, og han trengte noen planker en dag. Så fikk han den lyse idéen at han skulle forsyne seg av Meyers lager. Han lesset kjelken sin full og trakk det tunge lasset hjemover, men så var han så uheldig å treffe selveste Meyer som stanset ham med en gang.

«Plankene er mine,» sa Meyer sint, «for det står J.M. på dem.» Men Jakob Maler var like kald. «J.M. står for Jakob Maler, det,» svarte han og trakk kjelken videre. Neste dag ble han kalt inn på Meyers kontor, og da var ikke maleren fullt så høy i hatten. «Værsågo og drikk en dram fordi du svarte meg så kjekt i går,» sa Meyer overraskende blid. «Takk skal du ha,» svarte Maler'n lettet, «for nå var jeg rekti' redd.» Da skjenkte Meyer enda en dram, for at det skulle hjelpe på humøret. Men historien sier ingenting om han fikk beholde plankene.

Om Bernt AnkerStalsberg fortelles det følgende historie: En gang han var ute og spaserte, traff han ei kone som bar planker. «Jasså, du går og bærer planker,» sa han. «Ja, je går og stanker og bær på planker for'n Per Anker,» svarte kona. «Hvor mye får du for det?» «Litt kobber og litt sølv, litt te brennevin og litt te øl,» svarte kona. Da ga Anker henne 1 daler.

Svaret som hun ga, var egentlig en sang som ble sunget mye i Sagdalen:

Jeg går og stanker og bærer planker
for kammerherre Anker,
for litt brennevin og litt øl
og litt kobber og litt sølv.

Men den mest ondsinnede historien gikk om brukseier Jørgen Young. Han var så tjukk at han knapt kunne røre seg. En gang traff han en liten gutt som gikk og gråt i ei gate inne i byen. «Hva gråter du for da?» spurte Young. «Å, je er så redd for at han Young skal sprekke, for da forgår hele byen ta møkk!» snufset han.


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.