Kjeldearkiv:Lambertseter gård fra 1918 til 1932

Lambertseter gård fra 1918 til 1932

Lambertseter er Oslos første drabantby. Men hvordan var det å vokse opp på stedet før blokkene og rekkehusene kom? Mens Lambertseter fortsatt var et sted på landet?

Gunnar Jørgensen var en av de åtte barna som vokste opp på Lambertseter gård før kommunen ble gårdens eier. I Nordstrand-Østre Aker Blad fra 7, september 1978 forteller han om gården fra 1918 til 1932 da hans foreldre var eiere:

Det å få vokse opp på en storgård i så sentrale og allikevel rolige omgivelser, var for oss åtte barn og ungdom en kilde til opplevelser som neppe noen i våre dager blir forunt, mener artikkelforfatteren. Mine foreldre, Anna og Mathias Jørgensen, kjøpte gården i 1918 av brødrene Rostad, som bare hadde eiet den i et års tid. Gården var på ca. 450 mål innmark og ca. 1.500 mål skog. Hovedbygningen med ca. 480 kvadratmeter boligflate, var omtrent som nu ekstriørmessig, men innredningen var en annen. Der var tre store og en mindre stue, bestyrerkontor og kjøkken i første etasje. Annen etasje inneholdt 5 store soveværelser, bad, wc samt pikeværelse, stor gang med elektrisk rulle. Loftet var en herlig tumleplass på uværsdager, der var også 2 mindre værelser som imidlertid ble benyttet som kott. Vis a vis østgavlen lå en bygning i to etasjer som inneholdt 3 leiligheter a 1 værelse og kjøkken, stort vedskjul samt to tre-seters doer, en for hovedbygningen og en for de ansatte. Denne bygningen ble senere gjort om til bestyrerbolig. Ca. 1921 ble det bygget nytt hus for de ansatte. Dette huset står ennu (altså i 1978) innenfor Kringkastingens område. Huset var bebodd av sveiser, stallkar og gartner. Stabburet var på vår tid vesentlig brukt som kornlager. Den store, prektige uthusbygningen var bygget i vinkel og lå rett nord for hovedbygningen. Den dekket ca. halvannet mål og var kronet av et vakkert klokketårn. Låven var i tre plan og rommet en mektig korn- og høyavling. Tresking fant sted på låven så kornet trengte også stor plass. Fjøset hadde plass til 42 kuer og i stallen var det båser til 12 hester foruten fole- og sauebinge. Bak uthuset lå en lang bygning for oppbevaring av vogner og redskap. Her var også kappsag og vedlager under tak. Gårdens eldste fjøsbygning lå inntil 1920-21 nordvest for hovedbygningen. Den ble benyttet som hønsehus og sauefjøs. Gården hadde også egen smie og verkstedbygning som ble revet da Kringkastningen kom.

Husmannsplasser

Til Lambertseter hørte 4 husmannsplasser. Kolsrud (nu Karlsrud, men hvor har den fått det navnet fra?) lå i nordvest nær Raschs vei. Der var tømret stuebygning med kjøkken og kammers samt uthus. Bråten rett øst for gården lå nydelig til med en herlig eng og husene plassert inntil knausen høyt over dalen nedenfor. Stuebygningen var også tømret med stue, kjøkken og kammers. På Bråten bodde Laura og Gulbrand Guldbrandsen. De hadde 12 barn sammen. Gulbrand som var meget gammel, hadde vært gift før og det ble sagt at han hadde hatt 18 barn med sin første kone. Gulbrand døde tidlig i vår tid og Laura flyttet til en gård ved Klemetsrud, men to av guttene, Olav og Asbjørn fortsatte som gårdsgutter. Husmannsplassen Dalen lå lengst i sydøst hvor Enebakkveien og Nordstrandveien møttes. Ingen av de her nevnte tre plasser ble drevet som bruk, men beboerne hadde litt kjøkkenhave, poteter, en del frukt og bær. For øvrig var de fast ansatt som arbeidere på gården, hvor de foruten sin timelønn hadde fritt hus, lys, brensel, melk og poteter. Den største plassen var Bakkerud som vel nærmest må betegnes som et småbruk under Lambertseter. Her var foruten stuebygning, uthus med låve og det ble holdt ku og en tid også hest. Jorden kunne vel være på en 20-25 mål og ble dyrket. Brukeren av Bakkerud het Sigvart Svenningsen. Han var en dyktig smed og snekker og hadde mer enn nok å gjøre i gårdens smie. Hester skulle skos, vogn og hjulbeslag skulle smis, låser og utstyr skulle repareres. Sigvart sto også for byggingen av den nye arbeiderboligen samt den nydelige to roms dukkestue som sto under det store lindetreet ved stabburet. Han var en makeløs tusenkunstner, dessuten en stor humorist. Snekkerverkstedet i smia ble benyttet som hvilestue for gårdens folk, og mange er de historier som gikk inn i ivrig lyttende guttepjokker der.

Gårdsdriften

I den eldste del av frukthaven var det andedam og vi hadde et tyvetall ender og opptil et par hundre høner. Kyllinger ble klekket i kunstig ”mor”. Mathias Jørgensen var ikke landbruksutdannet. Av yrke var han shippingmann som inntil 1913 hadde drevet skipshandel, bunkers- og lekterkompani i Durban og Lorenco Marquis i Øst-Afrika. Gården hadde derfor en bestyrer som sto for driften. Han het Bjarne Thoresen og var en myndig og dyktig mann. På fjøset sto 42 kuer, for det meste rødkoller. Kuene ble kjøpt vår- og høstbære på Oslo Handelsfjøs på Grønland, og de ble skiftet ut efter to-tre år alt eftersom ytelsene avtok. Sveiseren het Fredrik Lauritsen som var en dyrekjær og prektig kar. Han hadde hjelp av to-tre kvinner til melking. Melkemaskin kom først i bruk senere. Melken ble levert direkte til husstandene på Nordstrand to ganger daglig. Den var målt opp i navnede spann fra en til ti liter. Stallkaren sto for tapping og utkjøring i lukket vogn. Kuenes yteevne var meget høy. Det ble foret godt med kraftfôr som måtte hentes i byen foruten korn og høy av egen avling. Det ble også hentet maks fra Ringnes Bryggeri. På gården ble det dyrket havre, hvete, bygg, rug og poteter samt forvekster og høy. Et stykke eng ble satt av til kløver og timoteifrø som ble renset på gårdens eget frørenseri. Det gav et godt driftstilskudd. De fleste større Akersgårder var kunder. Kornet ble tresket inne på låven. En kraftig elektrisk motor som sto på bjelkelaget oppunder taket drev treskeverket. At ingen ulykker skjedde med de lange åpne removerføringer er et under. Innstalasjonen ville nok ikke ha blitt godkjent i våre dager. Vi fikk tidlig traktor. Et uhyre som ble kalt Jernhesten. Drivhjulene var foran og den var tung å styre. Jernhesten var stadig i ustand, og man fortsatte i lang tid å pløye med tre hesters spann. Stallen hadde vanligvis 8 hester. Til å begynne med hadde vi to stashester. Nydelige velklippede musegrå nordfjordinger, Lilly og Rapp. I tospann med sølvbeslåtte stasseler og forspent en elegant firehjuls dogcart vakte de oppsikt hvor de kom. Rapp ble imidlertid tidlig tatt ut av staskjøringen, den svarte nemlig ikke til navnet. Sleipner var traver og likte godt konkurranse med Ekebergbanen på strekningen Kastellet- Bråten, men på travbanen var den mislykket. En kort tid hadde vi også en gammel hest som het Trygg. Den var sta som et esel og ble av og til brukt av mor når hun ville ta en tur i den smale damesleden. Trygt forvart i sin skinnpose under bjørnefelden skulle hun ta en tur til Hellerud. I den bratte og glatte utforbakke holdt hun litt for hardt i tømmen, så Trygg satte seg på baken, og slik skled hest og slede nedover. Heldigvis gikk det bra takket være solide brøytekanter som skjermet for de store stabbestener. Det ble Tryggs siste tur. Gårdens gartneri dekket ca halvannet mål varm- og kaldbenker. Dessuten var der et mindre veksthus for tomater. Frukt- og bærhaven var på 8-10 mål. Trærne var for det meste gamle, men det ble allikevel store avlinger enkelte år. Frukt og grønnsaker ble dels torvført, dels solgt til de nærliggende kjøpmenn. Gartneriet frembragte også de fleste blomster og planter til den nydelige haven som ble anlagt i vår tid. Der var et veld av roser, georginer, asters, nemesia og de uunngåelige stemors, foruten stauder og busker av mange slag.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 86: Lambertseter gård fra 1918 til 1932

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 199 den 29.03.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.