Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid
| Om ferdselen på veiene vinterstid | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Alfred Høgslund |
| Født: | 1895 |
| Død: | 198? |
| Sted: | Leirsund |
| Tidsrom: | Før 1914 |
| Nedtegnet: | Omkring 1970 |
| Nedtegnet av: | Alfred Høgslund har skrevet historien. Den er skrevet av og tilrettelagt for lokalhistoriewikien av Nils Steinar Våge 21. mai 2011. |
| Beskrivelse: | Om ulik ferdsel på veiene på vinterstid. |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Denne historien om ferdselen på veiene vinterstid i Skedsmo og omegn ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund omkring 1970.
Det har i årene langt tilbake i tiden vært meget hestekjøring efter veiene på vinterstider. Det var om vinteren man hadde best tid til å få kjørt frem det som skulde selges av tømmer og det som skulde bruges på gårdene til husbygging og reprasjon, og Ved skulde huges å kjøres hjem, fra stenbrudne på Gjelleråsen blev det kjørt granitblokker som blev brukt til muring av grunnmurer til våningshuser og driftsbygninger. Det var ikke annledning den gang til å bruke sementstøping, men den gang var der mange flinke gråstensmurere utover i bygderne. Og til dels kom der murere fra Sverige hit også.
Fra ca 1890 og til 1940 var der på vinterstid stor trafikk med kjøring av gjødsel fra et lager som Christiania Renholdsverk havde på sin gård ved Lillestrøm. Denne gjødsel kom med jernbanen fra Oslo, og blev lagret i store og lange semment kummer. Og herfra blev det solgt i lassevis og bøndene hentet den i store sledekasser som blev opmålt med hektolitermål, ved første gangs opmåling blev der for kontrol slåt ind spiker på begge sider av kassen i overkant av gjødselmengden, betalingen var per hektoliter. Det var en kontrolør som skrev op og regningen kom fra Christiania Renholdsverk senere på året. Det var 3 forsjellige gjødselsorter eller klasser. 1ste klasse var pudrett, 2 klasse var blandings gjødsel, 3 klasse blev kaldt søppelgjødsel.
Og i denne tiden som dette salget foregikk var det et forferdelig hektis mas, for det var hundrevis av hestelas som gikk derfra dagelig fra kl 7 om morgenen og hele formidagen var det et forferdelig kaos unner lessing av lassene i disse store gjødselkummene og et voldsomt leven og brok med alle disse hestene der kunde være meget urolige å holde orden på. På grunn av at der var mange av kjøre karene som kunne ha optil 3 hester å passe på, og det ble kaldet for løshester og som ikke havde kjørekar men gikk alene med lasset.
Det var bønderne fra flere bygder som Skedsmo – Nittedal – Gjerdrum – Nannestad – Sørum - Ullensaker – Fet – Rælingen - og Lørenskog, m.f. som hentet gjødsel her.
Og det lar seg ikke beskrive vordan det så ut, med de lange rekker med hestesleder og folk på veiene. Den mest av trafikken gikk over Skedsmo til Skedsmokorset der var hvilested, og der stoppede dem som havde lang vei hjem, for de trengtes til både hvile og mat til for hestene og folkene.
I Hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne, hun drev kafevirksomhet og det var godt å kome ind i den varme hvilestuen, men det blev trangt om plassen så dem stuet seg sammen så godt dem kunne. Det kunne være meget fastfrossen møkk på støvlene å som fulgte in, og nor denne tinte opp, så blev det en stærk atmosfære der inne, og alt det som blev liggende ijen på gulvet efter at dem havde reist var heller ikke så lite.
Kilde
- Høgslund, Alfred: Optegnelser fra Skedsmo og omegn. Håndskrevet bok fra omkring 1970.