Kjeldearkiv:Redaktøren og mennesket Anna Bøe

Redaktøren og mennesket Anna Bøe

Artikkel skrevet av Kåre Bjørset i Borgenposten jul 1986.

Anna Bøes vei står det på et skilt nede ved Borgen ungdomsskole. Hvem var så kvinnen som fikk denne strekningen oppkalt etter seg? Vi ser nysgjerrig etter i Gyldendals Store. Der står det kortfattet: Anna Bøe (1864 1956) jour. Startet i 1897 sammen med sin søster Cecilie (1856 1947) kvinnebladet «Urd» og var bladets redaktør til 1933. Vi som har bodd her oppe på Borgen kan godt huske både Anna Bøe og hennes to søstre Cecilie og Karoline. Ingertun het stedet der de bodde. Da Kitty Wentzel bygde huset i 1904, kalte hun det Bjørneborgen etter sønnen Bjørn. Prost Slinning døpte om huset til Ingertun. Vi barna vanket ofte der. Mange ganger gikk vi ærender for dem, noe som skaffet oss sårt tiltrengte penger til godtekjøp Det så ut som de hadde en egen evne til å skape en koselig atmosfære rundt seg denne søskenflokken Hele huset var omgitt av en overdådig blomsterhage. Her satt de tre ofte og nøt sommeren i fulle drag. Det som gjorde et så stort inntrykk på oss barna var at de nesten behandlet oss som voksne mennesker Det som jeg kan huske Anna Bøe for var hennes omtanke for andre. Kanskje det var drivkraften bak hennes livsverk at hun hadde evnen og viljen til å sette seg inn i de andres, ofte de svakes situasjon,

Gaa «Urd» din gjerning at gjøre Mildt dit ved sjelene røre Maa sandhed og kjærlighed føre Paa vidderne op.

det var mottoet ved roten av et stort livskraftig tre.

Den generasjon som nu etterhvert faller fra, minnes dette ærverdige damebladet som var så helt annerledes. Ved første øyekast virket det litt dystert i sort hvitt. Ikke så sprakende i fargen som den ukeblad floraen som kom senere. Men innholdet lesestoffet pløyer man gjerne gjennom den dag i dag. Her fant man dikt og noveller av kjente forfattere. Hver årgang ble ofte bundet sirlig inn med silkebånd og gjemt for ettertiden. Oldemor tok bedre vare på det skrevne ord den gangen. 1 1933 fant hun det for godt å trekke seg tilbake av helbredshensyn. Hun var da nærmere 70, og hun kunne med god samvittighet rette ryggen, legge inn årene og la yngre krefter overta. Det var mange forfattere og kulturpersonligheter som sterkt beklager hennes avgang. De berømmet henne for hennes vennlighet og intellektuelle væremåte. En av hennes fine egenskaper var hennes store respekt for andres manus. Hos henne fantes ingen brutal papirkurv. Tvert imot hun returnerte manuskriptene med oppmuntrende råd. Da var det ikke så bittert å bli refusert.

Den dagen hun gikk fra borde fikk hun mange ærefulle attester. Bare få dager før Wilhelm Krag døde skrev han et humørfylt avskjedsbrev hvor han berømmet hennes rake linje, hennes dyktighet og mot og hennes usvikelige vennesinn. Han var jo også en av Anna Bøes første medarbeidere – noe han husket med glede. Rosende avskjedsbrev strømmet på. Vi nevner i fleng: Barbra Ring, Nini Roll Anker, Clara Thue Ebbel (bodde her på Borgen), teatersjef Axel Normann og Tilla og Otto Valstad. En skrev: Vi beundrer «URD» s friske redaksjonelle seilføring. Det var uten tvil en god karakteristikk. Anna Bøe var ikke redd for å pløye det litterære hav selv om bølgene kunne slå hardt mot skutesiden. Vi vet at selv om hun trakk seg tilbake så ble det fremdeles født nye verdifulle tanker som kom på trykk. Hun lot ikke blekket tørke. Redaktøren fulgte de samme retningslinjer som før. Veien var staket ut – den som gikk hjem til henne - og ut.