Kjeldearkiv:Redalen før og nå

Redalen før og nå. "Området rundt nedre del av Stokkelven har hett Redalen så langt tilbake som vi har kilder. I eldre tider ser det ut til at Redalen har vært navnet på hele elvefaret, fra Ringsjøen til Mjøsa. Betydningen av navnet ligger kanskje skjult i det gamle navnet på elven. Biskop Jens Nilssen kaller i 1594 elven for Storaa, senere er den kalt Ringaaen. I første leddet Re, ligger kanskje det tidligste navnet på elven gjemt.

Grensene for Redalen har variert, men det er grunn til å tro at hele området, fra Kremmerodden i nord, til Ødegården i Vardal i sør, hørte til den gamle Redals fjerdingen før reformasjonen.

Ved reformasjonen ble området Biri-Vardal både tingmessig og kirkelig egne administrasjonsområder. Redalen ble fortsatt tilhørende Ringsaker kirkelig, men nå med nye grenser. Hele området syd for Stokkelven ble lagt til Vardal og grenser mot Snertingdalen gikk mellom Kvatum og Lønnum.

Det ble tatt opp et manntall i 1666, der nevnes det 24 gårder i Redalen. Den mannlige del av befolkningen besto av 100 personer, en kan vel da anta at det har bodd ca 220 mennesker i Redalen på denne tiden.

Ved den første virkelige folketellingen i 1801 er et registrert 535 mennesker i Redalen. På 135 år hadde folketallet mer enn fordoblet seg. Slutten av 1700-tallet var stort sett en god tid med gode avlinger og lite krig.

Det er imidlertid i perioden fram til folketellingen i 1865, at den store befolkningsøkningen skjer, på 64 år økte Redalens befolkning med nesten 83 prosent, til 978 personer.

Dette skapte selvsagt store problemer, og utvandringen til Amerika ble en utvei for mange. Ved tellingen i 1875 hadde folketallet sunket til 866. Noen år senere, i 1891, var befolkningen vokst til 910 personer og i 1900 var innbyggertallet 985. På 35 år steg folketallet bare med 7 personer.

Etter at Redalen ble lagt til Biri prestegjeld i 1821 ble området delt mellom Biri og Snertingdal sogn. Grensen gikk mellom Skøien og Aalkytrud.

De gamle grensene som gjaldt fra ca 1536 til 1821, ble nå utvisket. Noen mener at Redalen bare er området rundt butikken og bensinstasjonen nede ved riksveien. Andre mener at Redalen strekker seg opp til den gamle kommunegrensen mellom Biri og Snertingdal og nordover til Skulhuselven. Når det gjelder beboerne på Smedmoen er det svært delte meninger om de bor i Redalen eller ikke.

Det underlige er at området for postkontoret (2824) Redalen, dekker hele det gamle området syd for Stokkelven som hørte Redalen til før reformasjonen, mens området fra Aalkytrud til Kvatum og strekningen Skulhuselven – Kremmerodden er gått “tapt”."

Kilder

• Redalen hefte nr 1 - våren 1988.