Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo
Minnetekstene om skiproduksjon i Skedsmo er hentet fra Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller fra sagbruk og høvleri redigert av Edvard Bull i 1955 og fra Norsk Folkemuseums avdeling for arbeiderminner (NFA). Nummeret ved NFA viser til avdelingens tilvekstfortegnelse.
Tekstene forteller at for mange sagbruksarbeidere var skiproduksjon en viktig attåtnæring når bruket sto, eller det var innskrenkinger i driften. Vi lar noen arbeidere selv fortelle.
Bull s. 154:
«Far var skimaker om vinteren, det var nesten alle sagfolka. Så måtte vi ha en sånn hjell inne i stua, til tørk. det kunne ligge opptil en tredve - førti - femti par oppunder taket. Det gikk til Oslo alt. Det fløy oppkjøpere over hele Lillestrømmen den gangen, det var ingen sak å få solgt skia da. Ofte dro dom innover òg, naturligvis, med skilasset. Det var det å legge på kjælken så mye dom kunne, og så dra innover.»
Bull s. 154:
”Jeg huser han far var på torvet ofte og solgte. For det var litt meir å få for det da. Det var på Stortorvet [i Oslo]”
Bull s. 154:
”Det var veldig mye skimakere her. De fikk berådd seg litt materialer om sommeren da, som var tørre og fine. Noe kjøpte vi, og noe bar vi med oss - det var itte så nøye den gangen. det var furuski, sånne simple. En kan si det ble netto fortjeneste alt sammen, for de materialene som ble kjøpt, de var jo itte noe å tala på.
Og det gikk jo an å jobbe litt med den skia, skjønner De. Hvis det var godt skiføre før jul, så kunne en jo laga så mye ski en ville og få nokså godt betalt. Men hvis det var regnvær - og det hendte mange ganger det - da var det itte verdt nesten å by fram. For da kunne en jo få ned til femti øre paret. En krone og en krone og femti, det var det meste.
Bull s. 154:
Han var skimaker òg. Når han var på bruket, tok han med seg sånn som kunne passe til småskier - det var itte til noe annet heller. Og så sto han og teljet med øks, og så høvle, så han hadde dom ferdig til jul. Han tørka dem oppunder loftet. Ja, han måtte da træle, det er sikkert.”
Fra NFA 2493, sitert etter Hals I, 1978 s. 117:
”Skimakerne fra Lillestrøm måtte stå opp med solen, ja ennå tidligere, skulde de tenke på å gjøre en god handel. De startet gjerne ved 4-tiden om morgenen med kjelken full av ski, og Strømsveien innover var ofte tung å traske vintertiden, og de skulde være på torvet derinne i god tid, særlig da i markedstiden med mye folk og god handel.”
Fra NFA 2493, sitert etter Hals I, 1978 s. 117-118:
Ole Myhrer var en av de første som laget ski i Lillestrøm. Til daglig jobbet han som fyrbøter og maskinpasser på et av sagbrukene i Lillestrøm.
”Far kunne i løpet av vinteren lage et par hundre ski som han reiste til Kristiania med og solgte. Omkring 1886 kunne han få ca. 200 kr. For vinterens arbeid. Skiene var den gang furuski med malte roser. Materialene måtte han kjøpe selv, så han reiste rundt i forskjellige skauer og merket. Når det var hugget så måtte det kjøres hjem, og så leiet han sag for å sage materialene. Så skulle råemnene hugges til og grovhøvles. Til bøyingen av skiene hadde far lagd to kroker, lik kjelkemeier, med en hempe i. Disse satte han på spissen av skia. Han holdt så skia over varmen i komfyren, mens han med hånden slo vann på fra en bøtte han hadde ved siden av seg. Så bøyde han skien langsomt til den ble passe, hvoretter han hengte den opp under taket til tørk. Siden skulle den finpusses. Med huggjern lagde han så hull i skia til bindingen som var av vier. En liten lærlapp ble satt tvers over skien til støtte for helen. Senere i tiden ble skiene forandret. De var da av gran med en liten rand rundt og ble oljet og fernisert. Det ble da også bedre betalt for dem.”