Kjeldearkiv:Skoleforholdene i Aker på 17- og 1800-tallet

Skoleforholdene i Aker på 17- og 1800-tallet

I disse dager da de fleste klager på det meste når det gjelder skolen, kan det være på sin plass å se litt på hvorledes forholdene var i "gamle dager". Vi går til Nordstrands Blad for september 1942 og gjengir fra en artikkel med overskriften: "Bestemor er syk, ingen skole i dag", som omhandler skoleforholdene i Aker på 1700- og 1800-tallet:

Rundt om i landet strevde en for å få skolen i overensstemmelse med loven av 1739. Det var ugjørlig de fleste steder, men noen forbedringer ble innført her og der, i Aker gikk det iallfall framover med skolene. Alle skulle gå på skolen, de nærmere vilkår for skolens virke var fastsatt, det måtte resultere i en bedre almen opplysning. Men ennå var forståelsen av skolens betydning minimal blant folk flest. En så det blant annet på lærerne. De var ofte regnet, og det med rette, til bygdens minst aktede. Det er vanskelig å klasifisere dem, men det var svært ofte folk med legemlige skavanker. At de ble sett ned på og hundset og ledd av som de karikaturer de var, skulde ikke hjelpe dem noe særlig verken til selvrespekt eller overfor elevene. Ofte søkte de trøst i sterke saker, det ble forresten ikke regnet for noen skam å være full den gang. En kunde ofte se både prest og fut temmelig gode og fulle. Og det var heller ikke ualminnelig at folk var så fulle når de kom til kirken at de sovnet og snorket så de forstyrret gudstjenesten.

Omgangsskolelærerne

Læreryrket var ikke særlig ettertraktet, en ble ikke lærer fordi en hadde lyst til det, men fordi alle andre utveger var stengt. Noen ble det når de var ferdige med livet, for eksempel avdankede underoffiserer. Andre ble lærere pur unge, for derved å slippe militærtjenesten som var lang og forhatt. Skolen fikk en jypling eller en olding til lærere og det var lite klem i disse lærerne. Det hendte ofte at lærelystne unger viste seg langt kjappere i tankegangen enn sine læremestre. Omgangsskolelærerne hadde det verst, de ble sjelden godt mottatt når de kom til gårds. Ofte kom de ikke alene, de hadde legdeunger med seg, fattigunger som fikk kost og losji sammen med dem. Ikke på alle gårder var det det samme renslige stell. Det hendte en hadde uvelkomne husdyr, og følgelig hendte det ofte at lærerne dro disse ekle krypene med seg. Det hjalp ikke noe særlig til å øke hjertevarmen hos vertsfolkene.

I seng med vertsfolket

Somme steder var det trangt om plassen, læreren fikk noen tepper og lagde seg et flatt leie på gulvet. Kaldt var det og hardt var det, og ofte var læreren en gammel mann. Det hendte no ofte han lå bedre og, det var ikke uvanlig der det ikke var unger, at han fikk ligge med mannen og kona i ektesengen, og det hendte nok også der hvor kona var enke. At læreren lå i seng med enka var det ingen som tok anstøt av, aller minst læreren kan en tenke. Det skulle ikke stort til før skolen ble avlyst. Var det en syk i huset, så stua var opptatt, så var det ingen råd med det, en var nødt til å be læreren dra sin veg igjen, de kunne ikke ha noen skole. Det var svært ofte personlige feil og mangler som gjorde livet til et helvete for læreren. En hadde selvsagt også eksempler på det motsatte. Lærere som kunne noe, som gjerne ville lære mer, lærere som hadde tak på undervisningen og forsto barna. De tok seg av ungdommen og hjalp til på alle måter med råd og dåd. Disse ble sett på på en annen måte, de ble oppsøkt, og regnet for å være noe. Enhver bygd trengte noe og selv om presten var god å ha til mangt, så var det ofte greiere med læreren. Slike lærere satte dype spor etter seg hvor de virket. Skolen vant i anseelse og langsomt, men sikkert ble grobunnen lagt for det nye som skulle bryte frem i slutten av det 18. århundre.

Opplysningstiden

I slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet er det en grotid i Norge, nasjonalt, kulturelt, økonomisk og religiøst. Det dukker opp høytstående, intelektuelle lederskikkelser som for eksempel Peder Anker. Han opprettet i 1788 en egen skole i Sørkedalen som den gang hadde om lag 10 % av Akers befolkning. Anker betalte lærerlønnen selv og skolen ble holdt på en av gårdens hus. På 1800-tallet skyllet opplysningstiden med voldsom kraft over hele Europa. Det mennskelige, det humane livssyn ble det rådende. Nye fag kom til i skolen som historie og geografi, naturfag, helselære og gymnastikk. Pugg skulde en bort fra, undervisningen skulde være positiv, barna skulle forstå og interessere seg for det de lærte. Læreren skulde ha god lønn, overensstemmende med hans kvalifikasjoner. Skolehusene skulde være lyse og trivelige, barna skulde deles i klasser og de skulde tuktes mildt. Staten hadde plikt til å sørge for at alle, rik og fattig, fikk den samme sunne start på livet i en god skole. Men det er ofte seint og tungt å gjennomføre nye ideer. Først i 1806 kom det regler som skulde forbedre skolevesenet i Christiania stift. Det ble nå fordret at barna i bygden skulde føres i manntall fra de er 6 år. En av bøkene som læreren skulle bruke, var ”naturlære til overtroens fordrivelse”. Det skal holdes eksamener i kirkene hver sommer, en søndag for hver skole. For å skaffe skolekassen noen ekstrainntekt, ble det forslått betaling og altergang. Residerende kapellan i Aker, Juel, utarbeidet forslag til omlegging av skolen i Aker. Juel nevner utrykkelig at elevene skal være snille mot kameratene, ikke sladre. Det er grader av straffer oppover fra ”en Læder-rem” og til ”Forviisning fra Skolen”. Blant anvendelsestilfellene for laveste klasse straffer, står nevnt urenslighet. En kunde også få en om ørene om en ikke vasket dem skikkelig. I instruksen for læreren står det at han selv skal være anstendig påkledd, vasket og børstet, og må ikke sitte med natthue på under lesningen.

Modernisering av skolen

I 1807 kom krigen med England og fra 1808-09 var landet i krig med Sverige. Det var trengselsår og Aker slapp ikke unna. I 1812 spiser folk barkebrød med stor freidighet. Skolen gled tilbake i sin gamle gjenge. Skolens forkjempere kom ingen vei og kirkeskolen holdt ved i sin gamle kurs. Det gjaldt å få barna frem til konfirmasjonen og til det trengtes ikke geografi eller naturfag. Opplysningstidens store drømmer om en god skole for alle var glemt. I ”Sothøna” som er bladet til Østensjøvannets venner, skriver Finn Gulbrandsen om ”Niels Wetlesens arbeid for å bedre skolen i Aker”. Jeg tar med litt herfra: Lærernes lønninger var over 100 spesiedaler i mange bygder. Bærum betalte hele 152 spd. Aker betalte pedagogene 40 spd. I 1853 var det ca. 70 barn pr. lærer i gjennomsnitt i Norge. I Aker var gjennomsnittet 233 pr. lærer. Niels Wetlesen, landbruksbestyreren på Abildsø, fikk reist et folkekrav om modernisering av skolen i Aker. I et foredrag sa han bl.a.: ”Forøkede udgifter til almueskolevesenet erstattes med mindre fattigudgifter. Disse postene staar alltid i omvendt forhold til hinannen”….Kvinnen var oppdrageren i hjemmet. Med kvinnen kom det hygge. Kom det kvinner i skolen, ville arbeiderklassens barn lære orden og renslighet – dyd og moral også. Gårdeierene skulle holde tilbake 4 skilling hver uke av lønnen til husmennene. Pengene skulle gå til skolen. Den røde tråden i foredraget var at det skulle lønne seg for bøndene.

Ettertanke

Samfunnet har hatt flere motiv for å drive skole: religiøse, moralske, etiske, humanitære, oppdragende og økonomiske. For meg ser det ut til at vi nå fokuserer mest på at elevene skal utdannes til å kunne tjene mest mulig penger for deretter å være kjøpedyktige for å gi grunnlag for vår superkapitalisme. Går det an å tenke seg at samfunnet kan ble så lite ”egoistisk” at skolen kan fokusere på at elevene skal bli lykkelige. Færret mulig skal bli tapere, dyslektikere og andre som har problemer blir hjulpet. En kan styre skolen slik at grunnlaget for kriminalitet blir mindre. Rusmisbruk kan gå drastisk ned hvis en ikke føler behov for å ruse seg. Kan en få ned stress-faktoren og bli mindre agressiv ikke bare i trafikken, men i de fleste situasjoner. Når Norge først har skilt seg ut som annerledes-landet, så kanskje også skolen og hele atmosfæren kan ble annerledes og befolkningen smilende og lykkelig? Disiplinen har vært voldsomt streng og ”Mester Erik” har vært i flittig bruk. Fra slike avstraffelser har pendlen nå svingt ekstremt til motsatt side. Kanskje tiden er inne til at disiplinen blir god, men ikke brutalt håndhevet?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 22: Skoleforholdene i Aker på 17- og 1800-tallet.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 219 den 05.08.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.