Kjeldearkiv:St. Elisabethsøstrene på Munkerud
St. Elisabethsøstrene på Munkerud
Den hellige Elisabeth ble født i år 1207 i Bratislava i Ungarn (nå hovedstad i Slovakia). Hun var datter av kong Andreas og hans kone Gjertrud. Allerede som 4-åring ble hun forlovet med Ludvig, den 11-årlige sønnen til landgreve Hermann I av Thüringen, og Elisabeth ble samtidig brakt til hoffet i Thüringen. Alt i år 1215 kom Ludvig på tronen som landgreve. I 1221, da Elisabeth var 14 år, fant bryllupet sted.
Selvutslettende veldedighet
Paret bodde komfortabelt i sitt hjem i slottet Wartburg. Her kunne Elisabeth virkelig utfolde sin impulsive, sjenerøse natur. Hun viste stor omsorg for de nødlidende, og hun gikk rundt i fattigkvarteret og hjalp hvor hun kunne. Hun kledde seg i de enkleste klær og avslo å bære krone, og adelen angrep henne fordi hun brøt med livsstilen ved hoffet. Hun fikk alltid støtte av sin like dypt troende, ridderlige og godhjertede mann. Sammen grunnla de sykehus og de sørget for hjelpeløse barn, særlig de foreldreløse. De fattig kom daglig til hennes post for å få mat. Under en hungersnød i 1225 brukte den unge landgrevinnen penger fra statskassen for i det minste å lindre den verste nøden og fra mange hold ble hun beskyldt for å sløse. Elisabeth gikk barføtt ved prosesjoner, og når hun hørte prekener, stilte hun seg alltid blant de fattigste kvinnene, og selv bar hun gjerne klær som en tiggerske.
Spedalsk mann i ektesengen
En dag la Elisabeth en døende spedalsk i den sengen som hun delte med ektemannen. Da han hørte om dette, sprang han rasende inn i rommet og rev av sengeklærne. I samme øyeblikk åpnet den allmektige Gud øynene til hans sjel, og i stedet for den spedalske så han kroppen til den korsfestede Kristus ligge i sengen.
Forsaket sløseriet på slottet
Ludvig, Elisabeths mann, drog på korstog, men døde av pest og Elisabeth erfarte at hennes svoger overtok makten i Thüringen. Han ga henne valget om enten å tilpasse seg livet ved hoffet eller forlate Wartburg uten midler. Elisabeth nølte ikke, hun verken ville eller kunne tilpasse seg praktutfoldelsen og sløseriet ved hoffet. Hun var blitt fortrolig med fransiskanerordenen og en langfredag avla hun løftene i kapellet i Eisenach.
Grunnla sykehus
Elisabeths sønn fikk tilbake retten til kronen og da fikk hun utbetalt sin morgengave. For disse pengene grunnla den 20-årige enken i 1228 et hospital i nærheten av Wartburg. Biskopen forbød henne å gi bort alt hun eide, for hun trengte midler for å ta seg av de fattige og syke. De neste årene viet hun seg helt til å tjene de fattige, syke og gamle med stor fromhet og under de strengeste selvpinsler og forsakelser. Hun beskjeftiget seg med manuelt arbeid som å karde og spinne, sydde tøy til de nødlidende, vasket deres hjem. En gang på skjærtorsdag vasket og kysset hun føttene til spedalske.
I 1235 kanonisert til helgen
Elisabeth døde om kvelden den 17. september 1231, bare 24 år gammel. Det fortelles at fra hennes legeme utgikk det en saliggjørende duft som hadde helbredende virkning. Allerede den 27. mai 1235, bare fire år etter hennes død, ble hun kanonisert – opptatt som helgen - av pave Gregor IX. Keiseren skjenket en krone, som ble satt på den helliges legeme. Den befinner seg i dag i Historisk museum i Stockholm. Hodet og to benknokler befinner seg i St. Elisabeth-søstrenes kloster i Wien.
Den salige Maria Louise Merkert
I september 1842 begynte Maria Merkert sammen med bl.a. Clara Wolff et privat religiøst fellesskap for på egen bekostning å reise rundt og pleie syke i deres hjem uten betaling. Dette regnes som grunnleggelsen av St. Elisabethsøstrene. Gjennom pleie av syke fant de en særlig kjærlighet til de fattige og til personlig fattigdom. Like etter brøt den tysk-danske krigen ut, og Elisabethsøstrene hørte til de første katolske ordensfolkene som pleide de sårede. Under Marias ledelse utviklet søstrene den ambulerende sykepleien og de åpnet hospitaler, barnehjem, barnehager, gamlehjem og husholdningsskoler.
Gir omsorg mange steder
Med Elisabeth som forbilde driver St. Elisabeth-søstrene stadig sitt arbeid for fattige og syke. Kongregasjonen (En sammenslutning av klostre til en egen gruppe innenfor et større ordenssamfunn) ble stiftet i 1842 i Schlesien, den fikk sin kirkelige godkjennelse i 1859. I 1986 hadde de ca. 3.000 søstre som arbeidet i Afrika, Italia, Jerusalem, Polen, Tyskland og Skandinavia. I Norge har de institusjoner i Tønsberg, Hammerfest, Tromsø og her på Nordstrand i Munkerudveien 52. Deres virkefelt omfatter alle former for sosial omsorg. Elisabeths minnedag er dødsdagen, 17. november.
Anerkjent
I 2004 ble Maria Merkerts ”heroiske dyder” anerkjent av pave Johannes Paul II og i 2007 undertegnet pave Benedikt XVI et dekret som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret samme år.
Utvikling
Ved sin død i 1872 hadde organisasjonen vokst fra 4 søstre i 1842 til 440 søstre og 87 grunnleggelser. Ved utbruddet av 2. verdenskrig var antallet søstre steget til 4.800 søstre. I 2007 var det 1600 som arbeidet i Tyskland, Polen, Litauen, Tsjekkia, Danmark, Sverige, Norge, Italia, Brasil, Russland, Ukraina, Georgia og Bolivia.
Norge
I året 1880 begynte de første St. Elisabethsøstrene sin kjærlighetstjeneste i Norge. Hammerfest, verdens nordligste by, var det første stedet. Fra 1902 hadde St. Elisabethsøstrene et kloster og aldershjem i Urtegata 31. For ca. 100 år siden kjøpte de eiendommen på Munkerud der det var et lite hus eller hytte. Stedet ble brukt som hytte eller feriested. Her bygget de så St. Elisabethhjemmet i 1974 og det ble utvidet med tilbygg i 1996 så nå er det på tilammen 3000 kvadratmeter. Denne store bygningen ligger jo i et villastrøk, men Bjerke arkitektkontor har lykkedes i en løsning slik at bygget ligger fint i terrenget og virker ikke dominerende.
Omsorgsboliger
Her er 20 omsorgsboliger på 28 kvadratmeter inkl. dusjbad/wc. Prisen er for tiden kr. 7000 pr. måned, men det inkluderer 2 retters middag, utgifter til varme, strøm, lys, fellesutgifter som rengjøring av trapper og korridorer og snørydding. Det er en forutsetning at leieren er selvhjulpet og kan stelle leiligheten og holde sin egen tørrkost for frokost og kveldsmat, eventuelt ved hjelp som leieren selv skaffer. Leilighetene er populære og blir fort leiet ut når det blir noe ledig. Det er ikke noen forutsetning at beboerne har noe spesiell religion eller livssyn.
Stedets klosterfellesskap
Hjemmet har 11 ansatte hvorav 9 er søstre. De kommer fra Norge, Danmark, Tyskland, Polen og Tyrkia og er fra 20 til 95 år gamle. 2 av søstrene er i utdannelsesfasen. For å bli opptatt som søster må en ha 6 års prøvetid, i denne tiden er arbeidet begrenset til 3 timer pr. dag som ellers fylles med undervisning, samlet til lesning og studier, bønn og meditasjon. De må avgi løfte om gudviet kyskhet, fattigdom og lydighet. Søstrene får ingen lønn og de har ingen privat konto. De har dog en felleskonto som de kan bruke til innkjøp av sine personlige behov.
Basar 19. november
St. Elisabethsøstrene på Nordstrand inviterer hver 2. fredag i måneden unge jenter til sangkveld. I oktober arrangerte de juleverksted-helg. ”Ta med sovepose og din kreativitet” sto det i invitasjonen. På julebasaren holdes åpent hus og det blir juleverksted for barn fra klokken 10.00 til 14.00. En kan kjøpe: julekrybber, julekort, gelelys og såpe, alt laget av Søstrene selv. Det blir servert vafler, kaffe og saft for barna. Jeg tillater meg å anbefale alle ”Aktuell Historie”s lesere et besøk denne dagen i Munkerudveien 2.
Ved å sette døren på gløtt inn til en verden som var helt ukjent for meg, har jeg hatt en stor og verdifull opplevelse og lært meget og jeg takker for en åpen og frisk mottagelse hos St. Elisabethsøstrene på Nordstrand. Jeg vil nesten tro at det i dag vil være behov for en motvekt til shopping, ekstravaganse, pengebegjær, sex og løssluppenhet.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 111: St. Elisabethsøstrene på Munkerud.
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 560 den 15.11.2011. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |