Kløfta (Stange gnr. 29/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kløfta
Alt. navn: Kløften
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 29
Bnr: 1
Type: Gård

Kløfta er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Den har fått navnet Kløften fordi den ligger ved et veiskille.

Eiere og brukere

Ved matrikuleringen 1669 er under Gaustad (Ole Gaustad) oppført 2 engesletter: Berjorde (1 hud), tilhørende Marie kirke prostigods, og 1 engeslett tilhørende Communitetet med skyld 1 hud.

Den sistnevnte er kalt søndre Langvegg eller Kløften, den førstnevnte er kalt Langvegg og er i begynnelsen av 1800-tallet gått inn under Veflen.

I jordeboken 1688 er Berjorde kalt Brynjorde eller Langvegg.

Ved skjøte 3/1 1706 selger Henrik Krefting til Peder Olsen Ottestad Gaustad Ødegård (1 hud) og 6/12 1713 selger Peder Olsen Kløften eller søndre Langvegg til Hans Benjaminsen. Ved matrikuleringen 1723 er oppført Bryndjordet - nå kalt Langvegg, før brukt under Gutstad - skyld 1 hud. Eier er Communitetet og oppsitter Jon Olsen (1677-6/2 1763). 10/11 1724 selger maler Ole Gundersen Gutstad ødegård - kalt Kløften eller søndre Langvegg - til Erik Halstensens enke Anne, og 18/1 1732 selger Herman Henriksen Krefting sin rett i Kløften til enken Anne, som samtidig pantsetter den til Herman Krefting. 15/11 1731 ble tinglest odels- og pengemangelsløsning for Langvegg s. fra Herman Henriksen Krefting.

I 1739 mener fogden at det bør være kro i Kløften og avgiften ble fastsatt til 1 rdr.

15/8 1741 er det skifte i Kløften etter Mette Arvesdtr. (Elton). Hennes mann Engebret Halvorsen hadde drept henne med gift i begynnelsen av 1740. Han ble dømt til døden og henrettet i sognet. 14/4 1741 selger Jon Olsen Langvegg til Halsten Eriksen Hverven, som 1/7 1750 selger Langvegg med søndre Langvegg til Alf Olsen for 350 rdr., og denne selger 13/11 1751 Langvegg til Jon Olsen (1677-6/2 1763), og Jon selger Langvegg igjen til Trond Kristensen den 21/7 1753.

Ved skjøte 6/5 1776 har Peder Larsen kjøpt Langvegg eller Brødrejordet, og ved skjøte 18/10 1779 selger Peder til Hans Olsen og kone 1 hud for 382 rdr., og Hans Olsen selger igjen 6/7 1783 til Gulbrand Thomesen og kone Marte Olsdtr. for 350 rdr., og disse selger igjen 14/4 1787 til Jens Syversen Vie for 450 rdr., som 10/7 1789 selger en del til Kristian Eliassen for 199 rdr. Alf Olsen Kløften ble begravet 25/3 1768, og etter hans død ble Kløften overtatt av hans svigersønn Elias Gundersen - eier av s. Vie fra 1780. Ved skjøte 24/3 1797 selger Elias Gundersen til sønn Kristian Eliassen Langvegg søndre eller Kløften for 580 rdr. og føderåd til foreldrene.

Ved skjøte 12/5 1797 selger Kristian Eliassen plassen Langvegg til Knud Johansen og kone for 362 rdr., og Knuds enke Marit Østensdtr. selger igjen denne plass 11/7 1801 til Anders Olsen og denne del har fra 1805 fulgt Veflen. Ved skjøte 31/3 1810 selger Kristian Eliassen Kløften eller søndre Langvegg til Peder Thomesen for 1000 rdr., men 30/4 1811 anlegger korporal Kristian Eliassen odelssøksmål mot Peder Thornesen på sin sønn Elias Kristiansens vegne, og ved dom 1/11 1811 ble Peder dømt til å ryddiggjøre plassen fra første faredag 1812 for den løsningssum som gården ble taksert til. Peder Thornesen ble sittende på gården og dør 2/4 1838 (69 år). I 1838 flyttet inn i bygda fra Vardal Peder Jakobsen, idet han var ansatt som kirkesanger i Ottestad, og han kjøper i 1838 Kløften. 28/8 1843 rekvirerer han takst for Kløften - skyld 3 ort 7 skill. Det er da 11 mål aker og 2 mælinger slått, den før 4 kuer og 4 sauer. Takst 500 spd. I herredstyremøte 3/5 1850 ble besluttet å kjøpe gården Kløften til bolig for kirkesangeren i Ottestad og til fast skole, og ved auksjon 4/5 1850 ble den solgt til kommunen for 700 spd.

I herredstyremøte 20/6 1868 ble besluttet å bygge ny skolestue ved Kløften, og 6/4 1870 ble kjøpt og tillagt Kløften et stykke jord av søndre Ottestad for 200 spd. I 1866 hadde Kløften med 2 jordstykker av Ottestad s. et areal av 17 mål aker, 18 mål nat. eng, 3 mål havn og 2 mål skog, takst 488 spd. Det ble da sådd 3 7/8 t. korn og avlet 26 3/4 t., satt 3 t. poteter og avlet 20 t., samt 25 skpd. høy. Den hadde da 1 hest, 2 kuer og 3 sauer. I 1875 var det 1 hest, 2 kuer, 2 sauer og 3 svin, og det ble i 1875 sådd følgende antall tønner: 1 bygg, 3 blandkorn, 10/16 erter, 4½ poteter, 1/10 mål rotfrukter samt 8 skålpd. gressfrø. Johannes Pedersen Annexstad var da kirkesanger. I 1723 var det for Bryndjordet eller Langvegg følgende husdyr: ½ hest, 2 kuer og 4 sauer, og det ble sådd: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1½ t. havre, ½ t. blandkorn og 2 settg. erter og med høyavling 27 lass. Ved matrikuleringen 1886 fikk Ottestadløkken og Kløften gnr. 29 bnr. 1 og skyld mk. 2,74.

1/10 1802 er Anders Olsen eier av Langvegg. Skyld 1 hud, takst 400 rdr. 1/10 1802 er Kristian Eliassen eier av Langvegg engeslett eller Kløften, skyld 1 hud, takst 600 rdr. 1818/19 er Peder Thornesen eier, sammenligningstall 2. 1838 er klokker P. Jakobsen eier, skyld 3 ort 7 skill. Fra 1850 er kommunen eier. Senere har kirkesangerne brukt gården og den har tillige vært brukt til skole. Kirkesangerne har vært: Kristen Olsen, Nils Trondsen, Johannes Pedersen Annexstad, Thorvald Thorkildsen og Johan Holte.

Litt om slektene.

Alf Olsen[3], f. o. 1707, begr. 25/3 1768 (sønn av Ole Alfsen, som døde i Kløften 18/9 1757- 84 år), g. m. Karen Johannesdatter (1711-1781). Barn:

  1. Guri Alfsdatter, dp. 5/4 1744, 1763 g. m. Elias Gundersen, begr. 23/9 1802 - 58 1/2 år.

Elias Gundersen[4] (1744-1802) og Guri Kløften hadde barna:

  1. Gunder Eliassen, dp. 12/2 1764
  2. Alf Eliassen (1766-1673)
  3. Ole Eliassen (1768-1673)
  4. Kristian Eliassen, dp. 6/12 1772, eier av Kløften fra 1797.

Kristian Eliassen, f. 1772, d. 15/6 1825, korporal ved Løitenske kompani, 16/11 1795 g. m. Kirsti Olsdtr. Kløften (1766-1/2 1808). Barn:

  1. Elias Kristiansen, dp. 6/10 1795,
  2. Ole Kristiansen(1799-1801),
  3. Guri Kristiansen, dp. 26/9 1802,
  4. Kari Kristiansen, f. 1800,
  5. Ole Kristiansen, dp. 6/10 1805, furer, g. m. Eli Andersdtr., f. 1803. Furer Ole Eliesen, (f. 1805), var i 1875 forpakter av plassen Tangen under Nordvie. Han var stevnevidne og hadde en sønn, Kristian Eliesen, som var skolelærer ved Kjeverud skole, og en datter Kirsti, f. 1835, 1857 g. m. kirkesanger Nils Trondsen, f. 1826.

Peder Tomessen, (skifte 12/3 1839), g. m. Mikkol Johansdtr. 1 datter,

  1. Dorte Pedersdatter, f. 1799.

Kirkesanger Peder Jakobsen, f. 16/2 1807 i Vardal, g. m. 1. Pernille Pedersdtr., f. 8/1 1815, d. 3/8 1842, 1 datter,

  1. Petra Pedersdatter, f. 27/6 1840.

Peder Jakobsen g. m. 2. Karen Olsdtr., d. 26/3 1850- 34¼ år. 1 sønn,

  1. Ole Jakob, f. 13/9 1847.

Peder Jakobsen, g. m. 3. Marte Johannesdtr. 1 datter,

  1. Pauline Katrine, f. 8/1 1852.

Kirkesanger Kristen Olsen døde 17/6 1853, 26¾ år.

Kirkesanger Nils Trondsen, f. 1826, (sønn av T. Nilsen Jernsetervangen,) g. m. Kirsti Olsdtr. Eliesen, f. 1835, hadde disse barn født i Kløften: 1. Elen Matea, f. 5/1 1859, 2. Trina Oline, f. 24/6 1861, 3. Kirsten Julie, f. 20/12 1863. Trondsen ble senere kirkesanger i Vang.

Kirkesanger Johannes Pedersen Annexstad, f. 1825 i Toten, g. m. Karen Jensdtr., f. 1839, i Kolbu, hadde bl. a. disse barn:

  1. Jens, f. 1858,
  2. Marie, f. 1860,
  3. Jørgen, f. 1864,
  4. Kristine, f. 1866,
  5. Peder, kirkesanger Østfold,
  6. Julius, f. 28/3 1869,
  7. Olaf,
  8. Johan, f. 1880,
  9. Anna Katrine, f. 6/11 1882.

Kirkesanger Thorvald Thorkildsen, f. 21/12 1856, d. 1908, g. m. Berte Tonette Husmo, f. 8/11 1852, Nes Romerike, d. 1935. Barn:

  1. Gudrun, f. 19/6 1881, g. m. lærer Einar Holm, f. 10/7 1878, d. 7/7 1942,
  2. Eivind Sigurd, f. 28/1 1883, g. m. Pauline Sandnes, Blaker,
  3. Signe, f. 3/8 1884, g. m. kjøpmann Hans Hoel, Ottestad,
  4. Thorkild Bjarne, f. 17/11 1886, d. 1942, gbr. brennevinskontrollør, g. m. Anna Haug, N. Odal,
  5. Aslaug Gunhild, f. 20/10 1888, g. m. gbr. Ole Åsen, nå lille Benningstad, Løten,
  6. Olav Magnus, f. 22/11 1890, g. m. Marthea Flåtrud, Kongsberg, utv. U. S. A.,
  7. Reidar, f. 18/11 1892, redaksjonssekretær, Hamar, g. m. Anne Storvik, Vågå,
  8. Bergljot, f. 19/2 1895, g. m. urmaker Ole Johannesen, Hamar.

Om kirkesanger Johan Holte, se v. Ottestad.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Alf Olsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Elias Gundersen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Kløfta (Stange gnr. 29/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.752690° N 11.155966° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kløfta_(Stange_gnr._29/1)&oldid=2714817»