Klokkerhaugen (Stange gnr. 64/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Klokkerhaugen
Klokkerhaugen i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 64
Bnr: 1
Type: Gård

Klokkerhaugen er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger ved Fokholgutua[1]. Den grenser bl.a. til Fokhol og Fuglhoel.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok:

Gården var klokkergård i 1630-årene. Den tilhørte Stange prestebords gods. Oppsitter 1626-38 var Gulbrand 1627-28 Amund. 1638-41 Gud­mund, 1642-61 Jens.

Ved folketellingen 1664 var Kristofer Evensen (f. o. 1624) oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 var Kristofer oppsitter. Skylden var 3 skinn og den var Stange prestebords. Det heter da: «Engen liten og ringe samlet, myr­grodd. En liten hage, ei av synderlig nøtte.» Ved tinget 17/5 1669 ble Kri­stofer Klokkerhaugen ilagt en bot fordi han hadde solgt øl tross tidligere advarsler. I jordeboken 1688 er den ført med en skyld av 4 skinn.



1/10 1802 er Ole Kristofersen oppsitter. Skyld 4 skinn, takst 200 rdr. 20/4 1811 har Peder Kristiansen bygslet den og ved kgl. skjøte 20/10 1826 kjøper han gården for 300 spd. Kristofer Fredriksen har overtatt Fuglhol­tangen. 1816 betaler Peder Kristiansen i sølvskatt 2 spd. 111 skill. - innbo og løsøre verdsatt for 150 spd. Gården betaler i jordavgift til Stange pre­stebord 1 tønne 1 skjeppe bygg. 1818/19 er skylden 31/3 lispd. tg., sammen­ligningstall 4.

Ved skjøte 20/12 1834 selger Peder Kristiansen til Anders Eriksen for 400 spd. og føderåd, og 1/7 1836 selger Anders Eriksen til Lars Knudsen Ramset for 400 spd. 1838 er Lars Knudsen eier - skyld 1 daler 2 ort 22 skill. 20/3 1854 selger Lars Knudsen til sin svoger Martinus Nilsen Spang­berg for 400 spd., og han selger 2/7 1855 tilbake igjen til Lars Knudsen.

1866 er Lars fremdeles eier, i 1875 furer Ole Thoresen. Lars Knudsen er da føderådsmann. Han døde 18/10 1880.

Fra 14/4 1881 er komman­dersersjant Nils Kristiansen eier. I 1886 fikk gården en skyld av mk. 3,12.

Fru Anne Nilsen - enke et­ter sparebankkasserer Ole Nil­sen - hadde den 1/7 1898 til 1900, en betjent ved Sannerud asyl, S. Hansen, hadde den en tid, fra 1906 sersjant Jon Huse, fra 1909 David Bøe, som etter et par år solgte til Bjarne Torkildsen, som kjøpte Herkestad i 1915.

Skyld i 1939 mk. 3,07. Prestsæteren (sk. 5 øre), fraskilt.

I 1645 hadde Jens Klokkerhaugen 2 kvinnfolk til hjelp.

I 1723 heter det at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. I 1723 ble dessuten avlet 7 lass høy og litt lin, i 1866 20 skpd. høy og 30 tønner poteter.

Arealet i 1866 var 30 mål aker, 31 mål nat. eng og 1 mål havn samt 1 setervoll. Det ble da trukket for frost 16 spd. Taksten var 664 spd. I 1723 ble sådd: 2 settg. rug, 7 skjepper bygg og 1 t. havre, i 1875 1½ t. bygg, 1 t. blandkorn, 3,6 t. havre, 1 t. til grønnfor, 0,3 t. erter, 25 skålpd. gressfrø, satt 5 t. poteter og hadde 7/10 mål rotfrukter.

I 1939 er det 57 dek. dyrket og 6 dek. havn. Husene var gamle.


Kristoffer Evensen (bror av Marte Evensdtr. Sylju), f. o. 1624, hadde sønnene:

  1. Kristen Kristoffersen, f. o. 1655,
  2. Valgjord Kristoffersen, f .o. 1658,
  3. Even Kristoffersen, f. o. 1660,
  4. Paul Kristoffersen, f. o. 1653.

Bård Klokkerhaugen var oppsitter ved Skoskatten 1711. Han var gift og de hadde en fosterdatter.

Fra omkring 1715 har Ole Halvorsen vært bruker av Klokkerhaugen. Ved matrikuleringen 1723 var skylden 4 skinn, den var Stange prestebords gods og oppsitter var Ole Halvorsen. Ved tinget 22/4 1741 forklarte Ole Halvorsen at høsten hadde slått feil så han "knapt fikk sitt sædekorn igjen". (Det var da minst 3 uår på rad).

Ole Halvorsen var gift med Anne Eriksdatter. (Stange bygdebok kalte henne "Anne Eriksdatter Gjermstad (1680-1730)", men det stemmer ikke! Anne Eriksdatter på Gjermstad var gift med Henrik Kristoffersen, se Gjermstad). Vielsen mellom Ole og Anne må ha vært før 1714 eventuelt utenfor Stange. De hadde barna, alle født på Klokkerhaugen:

  1. Halvor Olsen (1715-)
  2. Magnhild Olsdatter (1719-)
  3. Erik Olsen (1722-1722)
  4. Ole Olsen (1726-)
  5. Nils Olsen (1729-)
  6. Ingeborg Olsdatter (1731-)
  7. Peder Olsen (1733-) døpt 29.11.1733

Det er foreløpig uvisst hvor denne familien ble av etter at de forlot Klokkerhaugen.

10/4 1755 ble gården bygslet til Ole Nilsen Ødegården (1704-72).

Gården ble 31/3 1773 bygslet til Peder Syversen. Peder Syversen (1739-1773), giftet seg i 1763 med Anne Olsdatter (1736-1800). Det ble da ikke oppgitt bosted på brudeparen, men forloverne var Erik Bredsvold og Anders Kjemstad. Altså nabogårder til Klokkerhaugen. Det ble i 1757 konfirmert en "Anne Olsdatter Klokkerhougen" som godt kan være samme Anne Olsdatter som giftet seg i 1763. Hun kan også være en datter av forrige nevnte bruker, Ole Nilsen. Barn:

  1. Johanne, dp. 20/11 1763, g. m. Kristofer Andersen Skjerden-eie.

Anne Olsdatter giftet seg igjen med Fredrik Kristoffersen (1736-1794) som fikk bygselen 15/7 1776. De fikk barna:

  1. Kristofer Fredriksen, dp. 3/3 1776, oppsitter fra 1799.
  2. Kari Fredriksdatter, dp. 23/3 1780.

Ved skiftet etter Fredrik Kri­stofersen 23/4 1795 var det med et jordstykke Fuglhoel, solgt for 21 rdr.

Den 7/7 1799 fikk sønnen Kristofer Fredriksen bygselen. Kristoffer Fredriksen (1776-1848), ble 2/12 1796 gift med Marte Iversdatter (1770-1838) fra Hofs-Tangen. De overtok i 1811 "Fuglholtangen". De var barnløse. Det ble avholdt skifte etter Kristofer 1/3 1849.



Lars Knudsen Ramseth, f. 1805, d. 18/10 1880, g. m. Maren Nilsdatter Spangberg, f. 28/11 1812, d. 24/5 1894, hadde barna:

  1. Berte, f. 7/10 1838, jordmor 23/3 1867, g. m. Peder Jensen Gillund.
  2. Nikoline, f. 7/8 1842, d. 7/3 1875.
  3. Kirsti, f. 29/6 1845, g. m. Hans Osvold, Kristiania, f. 1850.
  4. August, f. 30/8 1848, utvandret 1864.
  5. Matea, f. 16/8 1854, 25/9 1879 g. m. Hans Hansen Østmyr, Heimdal, f. 1853, kjøpmann i Trondheim.
  6. Even, f. 11/6 1858, eier av hotell «Metropol», Hamar, g. m. Olea Dahl, Trysil.
  7. Martinus, kjøpmann i Kristiania, f. 4/1 1836.


Ole Thoresen, f. 6/12 1836, d. 9/10 1910, standartjunker, g. m. 1. Eli Kri­stensdatter Ringnes på ø. Skjerden (12/2 1824-5/4 1890). Barnløse. 12/10 1891 g. m. 2. Anne Johansdatter Stor Skjelve, f. 1843, d. 2/10 1924. Etter å ha solgt Klokkerhaugen bygget han seg villa ved Stange st.


Nils Kristiansen, f. 3/8 1835, kommandersersjant, d. 24/1 1904. 1865 g. m. Nikoline Nilsdatter f. 27/9 1837, d. 26/12 1918, hadde barna:

1) Ingeborg, f. 11/2 1866, d. 26/5 1931. Menighetssøster.

2) Anne, f. 17/8 1868, d. 21/6 1877.

3) Kristian, f. 29/9 1875, gårdsbestyrer, g. m. Helga Valborg Stenersen, f. 4/4 1875, Ske, Romedal,

4) Anna, f. 12/5 1882, d. 28/4 1935, lærerinne.

Fra 1922 var Matias Ween eier, Mathias Ween, f. 12/5 1868, Sålerudeie (foreldre Martinus Andersen og Martha Pedersdtr.), g. m. Marie, f. 12/5 1870 (foreldre Kristian Jordet og Berthe Amblie, Ringsaker.) Mathias og Marie Ween hadde barna:

1) Betzy, f. 1893, gift.

2) Margit, f. 14/6 1895, gift.

3) Mikael, f. 19/7 1897, gift.

4) Kri­stian, f. 25/5 1901, d. 1942,

5) Ågot, f. 25/11 1902,

6) Paul Ween, f. 2/12 1907,


Paul Ween (1907-) var eier fra 1939. Han ble i 1940 gift med Annie Hansen, f. 12/5 1916.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Klokkerhaugbakken (1875)

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Klokkerhaugen (Stange gnr. 64/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.719750° N 11.149398° Ø