Kongsrud (Nes på Hedmarken)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kongsrud
Sted: Nes
Fylke: Innlandet
Kommune: Ringsaker
Gnr.: 659
Bnr: 1

Kongsrud gnr. 659, tidl. gnr. 128 i Nes, er en gard i Stavsjø sokn på Nes i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Garden ligger i vesthellinga ned mot Mjøsa i det som ble regna som nordfjerdingen. Navnet kommer av norrønt Konungsruð og garden har sannsynligvis vært krongods og sannsynligvis etablert i kristen middelalder. Navnet uttales kå'ngsrú, og vi finner det på skriveforma Kongsrudt 1578, Koningsrud 1616, Kongsrud 1669.[1]

Utafor Kongsrud ligger Kongsrudskjæra, de mest beryktede undervannsskjæra i Mjøsa. De er synlige bare når det er lav vannstand om våren.

Skyld og bruk

I middelalderen tilhørte Kongsrud Hamar domkirke, og det blir spekulert i om garden kan ha fulgt med i byttet for Helgøya på 1200-tallet. Garden var blant Hamar bispedømmes gods som ble overført til kronen ved reformasjonen. Eldste kildebelegg for garden er i 1577, da den ble oppført som øde, men med ei landskyld på 1 hud,[2] Trolig var den i bruk som underbruk av en nabogard. Ennå de første åra av 1600-tallet er garden oppført som øde,[3] Pussig nok er den oppført blant gardene som skulle betale kvart skatt i 1602.[4]

I 1610 får vi første opplysning om egen gardbruker her, da Jens Kongsrud betalte 2 ort i såkalt holding/tredjeårstake for 1 hud i garden.[5] Det betyr at han minst hadde drevet garden i tre år. Fogden ser ut til å ha vært på utkikk etter skyldparter som kunne livnære en gardbrukerfamilie, og dermed gi kronen økte skatter og avgifter. Etter at det kom egen bruker, skattet garden som halvgard.[6] I tillegg til hovedskatten, begynte gardbrukeren å betale småskattene på 1 ort i foring og 2 skilling vissøre.[7] Skylda forble den samme til 1625, da den ble doblet til 2 huder. Garden ble solgt til private i forbindelse med krongodssalgene i 1660-åra, og siden 1714 har den vært i sjøleie. Landskylda ble i 1818 omgjort til 1 skippund korn.

I 1661 var det innmark nok til å så 5 tønner korn, og det skulle tilsi omtrent 15-20 mål åker. Tienden var satt til 2 tønner, så vi får tro de regna med en avling på 20 tønner. I 1866 var det 97 mål dyrka jord på garden, økt til 230 dekar i 1930-åra og videre til 280 dekar ved årtusenskiftet. Om åkervidden var liten, var enga temmelig god. I 1723 var det natureng nok til 32 lass høy, og i 1866 var den 157 mål, men vassjuk og full av stein. Havnehagan var på 378 mål med noe skogproduksjon, ved årtusenskiftet var det 440 mål skog og utmark. Det er kjent at Kongsrud setra på Bleka seter nær i Nes allmenning nær Sør-Mesna tilbake til 1600-tallet.

Grenser

Kongsrud har mye av det gamle gardsområdet i behold, bare småbruket Solbakken ned mot Mjøsa lengst vest på gardsområdet er fradelt. Grunn fra den gamle garden Nordre Li omgir Kongsrud på alle kanter unntatt Mjøsa, og Gunhild Kolstad har antydet det som en indikasjon på at garden kunne være ryddet herfra.[8] Tida som øde til innpå 1600-tallet, og eksistensen av flere ødegarder i området, sannsynliggjør at disse grensene er et resultat av Kongsruds andre, framfor første, etablering som sjølstendig gard. Vi ser nemlig ofte at slike ødegarder krymper i den tida de blir brukt som underbruk, og det kan ha vært som underbruk under Nordre Li fram til begynnelsen av 1600-tallet at Kongsrud fikk sine nåværende grenser.

Det er mulig at Kongsrud opprinnelig hadde hatt grense i sørøst og øst mot de gamle gardsområdene til Breidvoll og Stokkset som begge ble lagt øde i seinmiddelalderen. Breidvoll ble tatt opp igjen som underbruk under Sandvoll. Grensa mellom de to ble dratt opp på nytt i 1796, etter at den hadde vært utvisket i generasjoner. Breidvolls grense i nordvest gikk da langs Øksebolsbekken fra Mjøsa og opp mot Nordbygdens kirkevei,[9] Kongsruds østgrense fulgte derimot Lisbekken. Mellom de to bekkene kilte en stripe av Nordre Li seg ned til Mjøsa, og ble på 1800-tallet fradelt som den vesle garden Vikhagen.

Stokkset ble tatt i bruk som underbruk under Nordre Li og i motsetning til Kongsrud og Breidvoll, ble den aldri tatt opp igjen som sjølstendig gard. Ødegarden er omtalt under en grensegang i 1715. Da hadde eierne av Nordre Li og Balleshol inngått kontrakt om et markstykke som ble kalt Øksebolet og gikk opp grense fra kirkevegen langs en bekkedal og mot ødegardene Stokkset under Li og Breidvoll under Sandvoll. Bakgrunnen var nok at en av de nye eierne på Nordre Li hadde hugget ei sve i den gamle sameieskogen som gikk Ballesholbonden for nær, og svea ble delt mellom de to gardene. Ifølge tradisjonen hadde eieren av Li en gang gitt jordstykket Øksebolet til Ballesholkirken, og fremdeles tilhører en 90 mål skogteig her Balleshol.[10]

Fornminner

Et par kulturminner er registrert på gardsområdet i form av rydningsrøyslokaliteter fra vikingtid-middelalder, den ene i sør mot Mjøsa, den andre nord for husa på garden. Sistnevnte er arkeologisk undersøkt, og forkulla gran i dyrkingslaget under haugen er karbondatert til 1025–1165 e. kr.. Det passer godt med når vi regner med at rud-gardene blei rydda.

Referanser

  1. ↑ Rygh 1964: 63
  2. ↑ RA, Lensregnskaper Akershus, 1577-78.
  3. ↑ RA, Lensregnskap, kronjordebok 1600–01 og 1606–08.
  4. ↑ RA, Manuskriptsamlingen, kvarto nr. 503, manntall på fulle, halve og øde gårder 1602.
  5. ↑ RA, Lensregnskaper, Fogderegnskap 1610-11 og 1613-14.
  6. ↑ RA, Lensregnskaper, Landskatt 1612 og 1613.
  7. ↑ RA, Stattholderembetet, Jordebok 1624.
  8. ↑ Kolstad 2004: 327.
  9. ↑ Kolstad 2004: 309.
  10. ↑ Kolstad 2004: 342.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kongsrud_(Nes_på_Hedmarken)&oldid=2503701»