Kongsrud (Ringsaker gnr. 659/1)

(Omdirigert fra «Kongsrud (Nes på Hedmarken)»)

Kongsrud gnr. 659/1, tidl. gnr. 128/1 i Nes, er en gard i Stavsjø soknNes i Ringsaker kommune. Garden ligger i vesthellinga ned mot Mjøsa i det som ble regna som Nordfjerdingen, og ble sannsynligvis etablert i kristen middelalder. Navnet uttales kå'ngsrú, kommer av norrønt Konungsruð og vi finner det på skriveforma Kongsrudt 1578, Koningsrud 1616, Kongsrud 1669.[1]

Kongsrud
Sted: Nes
Fylke: Innlandet
Kommune: Ringsaker
Gnr.: 659
Bnr: 1

Utafor Kongsrud ligger Kongsrudskjæra, de mest beryktede undervannsskjæra i Mjøsa. De er synlige bare når det er lav vannstand om våren.

Skyld og bruk

Kongsrud var blant Hamar bispedømmes gods som ble overført til kronen ved reformasjonen, men navnet antyder at den opprinnelig var krongods. Det blir spekulert i om garden fulgte med i bytte for Helgøya på 1200-tallet, for den er ikke nevnt i pavens vernebrev for Helgøygodset.[2] Alternativt kan garden ha kommet inn under bispestolen i biskop Ingjalds tid (1305-1314), da stolen ifølge Hamarkrøniken overtok de fleste rud-stedene på Nes.[3].

Eldste kildebelegg for garden er i 1577, da den ble oppført som øde, men med ei landskyld på hele 1 hud.[4] Trolig var den i bruk som underbruk av en nabogard. Ennå de første åra av 1600-tallet er garden oppført som øde,[5] Allikevel er Kongsrud oppført blant gardene som skulle betale kvart skatt i 1602, et tegn på at den var i ferd med å bli tatt opp som sjølstendig gard igjen.[6]

I 1610 får vi første opplysning om egen gardbrukerfamilie, da Jens Kongsrud betalte 2 ort i såkalt holding/tredjeårstake for 1 hud i garden.[7] Det bekrefter at familien hadde drevet garden i flere år. Fogden ser ut til å ha vært på utkikk etter skyldparter som kunne livnære en gardbrukerfamilie, og dermed gi kronen økte skatter og avgifter. Etter at det kom egen bruker, skattet garden som halvgard.[8] I tillegg til hovedskatten, begynte gardbrukeren å betale småskattene på 1 ort i foring og 2 skilling vissøre.[9] Skylda forble den samme til 1625, da den ble doblet til 2 huder. Garden ble solgt til private i forbindelse med krongodssalgene i 1660-åra, og siden 1714 har den vært i sjøleie. Landskylda ble i 1818 omgjort til 1 skippund korn.

I 1661 var det innmark nok til å så 5 tønner korn, og det skulle tilsi omtrent 15-20 mål åker. Tienden var satt til 2 tønner, så vi får tro de regna med en avling på 20 tønner. I 1669 fødde Pål Kongsrud og familien på 14 storfe og et par hester. I 1866 var det 97 mål dyrka jord på garden, økt til 230 dekar i 1930-åra og videre til 280 dekar ved årtusenskiftet. Om åkervidden var liten, var enga temmelig god. I 1723 var det natureng nok til 32 lass høy, og i 1866 var den 157 mål, men vassjuk og full av stein. I 1669 hadde gardbrukeren sameieskog med naboene. Havnehagan var i 1866 på 378 mål med noe skogproduksjon, ved årtusenskiftet var det 440 mål skog og utmark.

Det er kjent at Kongsrud setra på Bleka seter i Nes allmenning nær Sør-Mesna tilbake til 1600-tallet.[10]

Grenser

Kongsrud har mye av det gamle gardsområdet i behold, bare småbruket Solbakken ned mot Mjøsa lengst vest på gardsområdet er fradelt. Grunn fra den gamle garden Nordre Li omgir Kongsrud på alle kanter unntatt Mjøsa, og Gunhild Kolstad har antydet det som en indikasjon på at garden kunne være ryddet herfra.[11] Mer sannsynlig er det at grensene skriver seg fra den andre gangen Kongsrud ble tatt i bruk som sjølstendig gard omkring år 1600. Det samme gjelder trolig flere av ødegardene i området. Vi ser nemlig ofte at slike ødegarder krymper i den tida de blir brukt som underbruk, og det kan ha vært som underbruk under Nordre Li fram til begynnelsen av 1600-tallet at Kongsrud fikk sine nåværende grenser.

Det er mulig at Kongsrud opprinnelig hadde hatt grense i sørøst og øst mot de gamle gardsområdene til Breidvoll og Stokkset som begge ble lagt øde i seinmiddelalderen. Breidvoll ble tatt opp igjen som underbruk under Sandvoll. Grensa mellom de to ble dratt opp på nytt i 1796, etter at den hadde vært utvisket i generasjoner. Breidvolls grense i nordvest gikk da langs Øksebolsbekken fra Mjøsa og opp mot Nordbygdens kirkevei,[12] Kongsruds østgrense fulgte derimot Lisbekken. Mellom de to bekkene kilte en stripe av Nordre Li seg ned til Mjøsa, og ble på 1800-tallet fradelt som den vesle garden Vikhagen.

Stokkset ble tatt i bruk som underbruk under Nordre Li og i motsetning til Kongsrud og Breidvoll, ble den aldri tatt opp igjen som sjølstendig gard. Ødegarden er omtalt under en grensegang i 1715. Da hadde eierne av Nordre Li og inngått kontrakt om et markstykke som ble kalt Øksebolet og gikk opp grense fra kirkevegen langs en bekkedal og mot ødegardene Stokkset under Li og Breidvoll under Sandvoll. Bakgrunnen var nok at en av de nye eierne på Nordre Li hadde høggi ei sve i den gamle sameieskogen som gikk Ballesholbonden for nær, og svea ble delt mellom de to gardene. Ifølge tradisjonen hadde eieren av Li en gang gitt jordstykket Øksebolet til Ballesholkirken, og fremdeles tilhører en 90 mål skogteig her Balleshol.[13]

Fornminner

Et par kulturminner er registrert på gardsområdet. Begge er rydningsrøyslokaliteter fra vikingtid-middelalder, den ene i sør mot Mjøsa, den andre nord for husa på garden. Sistnevnte er arkeologisk undersøkt, og forkulla gran i dyrkingslaget under haugen er karbondatert til 1025–1165 e. kr.. Det passer godt med når vi regner med at rud-gardene først blei rydda.

Referanser

  1. Rygh 1964: 63
  2. DN I, 14, 1234; RN 1, 639.
  3. Sandberg, Per-Øivind, "Hamarbispens godspolitikk i katolsk tid - en skisse". Hamar bispestol 850 år. Utg. Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Hamar. 2004. s. 126. Digital versjonNettbiblioteket
  4. RA, Lensregnskaper Akershus, 1577-78.
  5. RA, Lensregnskap, kronjordebok 1600–01 og 1606–08.
  6. RA, Manuskriptsamlingen, kvarto nr. 503, manntall på fulle, halve og øde gårder 1602.
  7. RA, Lensregnskaper, Fogderegnskap 1610-11 og 1613-14.
  8. RA, Lensregnskaper, Landskatt 1612 og 1613.
  9. RA, Stattholderembetet, Jordebok 1624.
  10. RA, Matrikkelen 1669
  11. Kolstad 2004: 327.
  12. Kolstad 2004: 309.
  13. Kolstad 2004: 342.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Koordinater: 60.78642° N 10.76252° Ø