Kongsvinger sentralskole
| Kongsvinger sentralskole | |
|---|---|
| |
| Kongsvinger sentralskole. Foto: Oskar Aanmoen
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1923-1925 |
| Første eier: | Kongsvinger kommune |
| Andre eier: | Innlandet fylke |
| Arkitekt: | Henrik Thrap-Meyer Kloumann |
| Byggmester: | Hans Nergaard |
| Materiale: | Mur |
| Formål: | Skole |
| Adresse: | Rådhusplassen 7 |
| Postnummer: | 2212 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 52 |
| Bnr: | 228 |
Kongsvinger sentralskole, tidligere Kongsvinger folkeskole, var en grunnskole i Kongsvinger kommune i Innlandet fylke, oppført i perioden 1923–1925 og i bruk frem til 2005.
Skolen var i store deler av 1900-tallet kommunens hovedskole for bynære elever og etter 1964 for hele den sammenslåtte kommunen.
Skolebygningen inngår i dag i Sentrum videregående skole og Kongsvinger bibliotek.
Historie
Forhistorie
Før etableringen av sentralskolen i 1925 holdt Kongsvinger folkeskole til i den gamle skolebygningen fra 1883, som lå ved siden av den daværende middelskolen. Bygningen hadde fem rom og en korridor i første etasje, samt tre rom i andre etasje. Kapasiteten var imidlertid utilstrekkelig, og folkeskolen måtte i over 30 år leie så mange rom som middelskolen kunne avse.
I tillegg til hovedbygningen benyttet folkeskolen lokaler i middelskolens nordre fløy, hvor det var et sløydrom i første etasje og to klasserom i etasjen over. Gymnastikksalen ble delt mellom de to skolene. Folkeskolen fikk også adgang til middelskolens samling av naturhistoriske objekter og fysikalske instrumenter. Utendørs hadde folkeskolen en lekeplass på 1300 m². I 1897 ble det i tillegg oppført et uværsskur på området, med en lengde på 20 meter og en bredde på 8,5 meter.
Elevtallet ved Kongsvinger folkeskole lå stabilt rundt 200 frem til etter 1911, da det gradvis økte til ca. 250 elever i 1915 og omkring 300 i 1920. Denne veksten førte til økt behov for undervisningsrom. For å møte behovet ble blant annet rom i middelskolens søndre fløy tatt i bruk, og det tidligere sløydlokalet ble omgjort til klasserom, mens nytt sløydrom ble etablert i skolens kjeller. I 1918 måtte disse rommene tilbakeføres til middelskolen, og folkeskolen fikk da disponere et rom ved gymnastikksalen, samt et større rom som ble avdelt i andre etasje av nordfløyen. Opprettelsen av Glommendalens gymnasium i 1921 førte til ytterligere plassproblemer, og enkelte klasser fra folkeskolen ble da midlertidig plassert i Herdahlssalen – en løsning som ble ansett som svært utilfredsstillende.
En ny skole blir til
På begynnelsen av 1920-tallet ble de eksisterende lokalene for Kongsvinger folkeskole vurdert som uforsvarlige av byens myndigheter, og behovet for en ny skolebygning fikk bred tilslutning. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, hvor arkitekt Einar Kloumanns forslag ble valgt som vinner. Resultatet var en monumental og funksjonell skolebygning som fortsatt står, omtalt av skolestyret som «det vel arkitektonisk vakreste», samtidig som den var utformet slik at eventuell utvidelse kunne gjennomføres trinnvis.
Den nye skolens plassering i terrenget ble ansett som meget gunstig, og avstanden til Storgata ga bygningen en tydelig monumentalvirkning. Byggearbeidene pågikk i perioden 1923–1925, og undervisningen tok til 24. august 1925, markert med en høytidelig åpning i gymnastikksalen. Varaordfører Karl G. Ertzeid ønsket lærere og elever velkommen, mens skolestyrets formann, kateket Gjesdahl, uttrykte at realiseringen av den nye skolen var oppfyllelsen av en tidligere fjern drøm. Frem til få år tidligere hadde tanken om en ny skolebygning i Kongsvinger blitt ansett mer som et idealistisk ønske enn et realistisk mål.
Byggekostnadene for den nye skolen utgjorde ca. 545 000 kroner – en betydelig sum, men vurdert som rimelig i forhold til byggets størrelse og utstyr. Til sammenligning hadde en mannlig lærer i grunnlønn 3500 kroner per år for 36 undervisningstimer per uke. Kvinnelige lærere underviste 30 timer ukentlig og hadde en grunnlønn på 2916 kroner. Det fantes fem alderstillegg for begge kjønn – á 500 kroner for menn og 333 kroner for kvinner – i tillegg til husleietillegg på 400 kroner for lærere med familie og 250 kroner for enslige.
Den ferdige skolen
Den nye folkeskolebygningen i Kongsvinger, ferdigstilt i 1925, var en moderne og romslig skole tilpasset datidens pedagogiske behov. Skolen inneholdt totalt 15 klasserom samt spesialrom for tegning, naturfag, sang og håndarbeid. Den var utstyrt med moderne sentralvarmeanlegg og sanitæranlegg. Arkitektonisk besto bygningen av et midtparti i to etasjer, mens fløyene var i én etasje. Gymnastikksalen var plassert som en forlengelse av den søndre fløy og hadde egen inngang fra gårdsplassen.
Kjelleretasjen inneholdt vaktmesterleilighet, garderobe for gymnastikk, separate toaletter for jenter og gutter, koks- og fyrrom, skolekjøkken med tilhørende lærerinnerom, sløydsal, speiderrom, tre lagerrom og en hovedkorridor. Første etasje rommet åtte klasserom, spesialrom for naturfag, håndarbeid og sang, en tegnesal, to mindre lagerrom for apparater, kart og plansjer, samt lærerværelse, skolekontor med forværelse og korridor. Andre etasje inneholdt syv klasserom og en langsgående korridor. Enkelte av disse rommene ble benyttet av den tekniske aftenskolen, speiderpikene og til barneboksamlingen. Loftet var uinnredet.
Til tross for innvendinger i ettertid om at skolen kunne være for stor og kostbar for sin tid, viste utviklingen allerede i 1930 at det var behov for kapasiteten. Da hadde skolen 13 klasser, og ytterligere vekst ble forventet.
Skolens boksamling, som opprinnelig talte 700 bind og i 1908 ble slått sammen med byens bibliotek i rådhuset, ble i 1930-årene tilbakeført til skolen. I 1935 omfattet samlingen 521 bind. Elever i de fire øverste klassene hadde anledning til å låne bøker én gang i uken.
Beretninger fra skolens første tiår fremhever et miljø preget av god disiplin. Fysisk avstraffelse med spanskrør ble sjelden benyttet.
En skole for folkehelsen
Utdypende artikkel: Eiler Baanrud (1875–1955)
Kongsvinger folkeskole hadde på 1900-tallet et bevisst forhold til elevenes helse og sosiale velferd. Skolen hadde tilgang til byens offentlige bad én dag per måned gjennom skoleåret, med unntak av månedene januar og juni. Skolelegeordningen ble innført allerede i 1899. Skolelegen foretok årlige undersøkelser av elevene ved skolestart, i tillegg til tilsyn ved uhell eller særskilte behov. Fra 1919 var det dr. Gundahl som innehadde stillingen som skolelege.
I samarbeid med Kongsvinger Sanitetsforening tok skolelegen også initiativ til feriekoloniopphold for økonomisk vanskeligstilte barn. Ordningen ble etablert tidlig på 1920-tallet, og omkring 20 barn deltok årlig, fordelt på gutter og jenter annethvert år. Skolen hadde ikke organisert skolemåltid i denne perioden. Likevel sørget sanitetsforeningen for ernæringstiltak; fra 1913 ble det utdelt fersk melk til om lag 50 elever, og i 1920 var tallet steget til cirka 80 barn.
I 1911 bevilget Kongsvinger brennevinssamlag 200 kroner til tannbehandling av elever i 1. klasse. Dette tiltaket ble videreført årlig frem til 1919, da utgiftene ble innlemmet i skolens ordinære budsjett. Skoletannlege Eiler Baanrud hadde ansvar for behandlingene og varslet skolen når elever skulle møte. Statistikk fra skoleåret 1934–1935 viser at 265 barn mottok tannbehandling, som omfattet 969 fyllinger, 13 rotfyllinger, 71 trekkinger av melketenner og 65 øvrige tannuttrekkinger.
Som en del av det nasjonale helsearbeidet ble det fra 1935 innført årlig tuberkulinprøve ved skolen. Fra 1938 ble også lærerne og alle tuberkulinpositive elever gjennomlyst med røntgen.
Andre verdenskrig og etterkrigstiden
Folkeskolens elevtall var i 1934–1935 på 247. Deretter fulgte en nedgang, med laveste registrerte elevtall under krigen i 1944–1945 (147 elever). Ved utgangen av 1950 var elevtallet 173.
I perioden 1935–1950 ble det også gjort forbedringer i skolebygget. Kjelleren under gymnastikksalen ble ominnredet, og loftet i hovedbygningen ble bygget om til en lærerleilighet bestående av tre rom, kjøkken, entre, gang og loftsbod. I tillegg ble skolen utstyrt med et radioanlegg med kapasitet for 20 høyttalere, et moderne tiltak for undervisning og formidling.
Under andre verdenskrig ble skolebygningen periodevis rekvirert av de tyske okkupasjonsstyrkene, som hadde omfattende tilstedeværelse i Kongsvinger. Dette medførte at undervisningen måtte flyttes til ulike midlertidige lokaler rundt omkring i byen.
Etter rådhusbrannen sommeren 1946 ble deler av skolebygningen tatt i bruk av kommunale kontorer. I etterkant fikk også byens kino midlertidig tillatelse til å holde enkelte forestillinger i gymnastikksalen.
Nyere historie
Ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964 ble skolekretsene Åsum, Skinnarbøl, Lier, Kongsvinger og Vinger slått sammen til én enhet: Kongsvinger sentralskole. Ved oppstart høsten 1964 hadde skolen 735 elever fordelt på 31 klasser og 33 lærere. Elevtallet nådde en topp på over 800 i løpet av 1960-tallet. Da Tråstad ungdomsskole åpnet i 1968, ble 7. klassene overført dit.
En ny skolebygning (B-blokka) ble tatt i bruk i 1957, og en midlertidig paviljong ble senere reist. Hele bygningsmassen ble fraflyttet ved åpningen av Marikollen skole i 2005. B-blokka og paviljongen ble revet, mens hovedbygningen ble bevart og innlemmet i Sentrum videregående skole og Kongsvinger bibliotek, åpnet i 2010.
Kilder
- Rastad, Per Erik: Kongsvinger sentralskoles historie.
- Kongsvinger kommune: arkiv og årsmeldinger.
- Skolestyrets og formannskapets protokoller 1900–1965.