Kjeldearkiv:Om våningshuset på Korshorgen (Nedre Eiker)

Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv

Våningshuset på Korshorgen i Nedre Eiker ble i 1973 solgt til Drammens Museum. Planen var å sette opp igjen huset på Friluftsmuseet på Spiralen, men mangel på midler gjorde at bygningen ble liggende stabla. I 2006 bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom Eiker Arkiv for øret. Resultatet ble at bygningen nærmest kom tilbake til sitt opprinnelsessted, nemlig Temte gård på Horgen. Ved starten av 2010 ble bygningen fraktet til Tynset for restaurering. På Temte gård er det et gårdsmuseum, der deler av kurvmaker Kristian Stensmyren fra Ytterkollens kurvmakerverksted og skomakerverksted holder til.

I 1989 ble Harald Stryken (født 2. november 1905) intervjuet i sitt hjem på Søndre Horgen av Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum. Stryken forteller her om gårdene Kors-Horgen og Søndre Horgen.

I samme slekt helt fra 1600-tallet

Da nåværende eier overtok, var det Morten Horgen (født i 1829) som eide gården, og gården hadde da vært i samme slekts eie fra 1600-tallet. Gården ble delt i to da to brødre overtok gården, derfor er det to hovedbygninger. Gårdene heter Kors-Horgen og Søndre Horgen.

På gården til Harald Stryken finnes ei gravstøtte som er funnet i skogen, og som opprinnelig sto ved kirken på Øvre Eiker. Støtta har følgende inskripsjon:

På ene sida:

Søndre Horgens greftested

Anno 1769 T.M.S.H. (står for Truls Morten Søn Horgen)

På andre sida:

Herunder hviler den salige mand

Morten Børgeson Fød paa Skalpe aar 1699,

Død på Horgen 1740; Truls Mortensen Fød 1726,

Død 1797; Morten Trulsen fød 1755 død 1815 (?)

Snekker og geværmaker

Om huset som ble lagret på museet, forteller Stryken at det er et våningshus trolig fra rundt år 1600. Det er 30 år yngre enn det andre våningshuset som står igjen på gården (altså det som tilhører Søndre Horgen). Den tidligere nevnte Morten Horgen ble blind rundt år 1900. Da hadde han to jenter som stelte dyra for seg, men det ble så som så med vedlikehold. Ellers blir Morten betegnet som en usedvanlig fingernem og flink kar. Han var den siste som bodde i dette huset, og det ble altså brukt som bolighus til sist på 1800-tallet. Da nåværende eier overtok, sto det høvelbenk i stua på Kors-Horgen. Morten var en flink snekker, og han lagde river og skuffer selv. Videre lagde han munnladningsgevær selv. Disse ( tre stykker) ble levert til lensmannen under krigen, og de har aldri blitt levert tilbake. Geværene hadde borra stål-løp, og Morten var hos børsemaker Holm i Drammen for å kjøpe sikter. Holm dro på det og mente det var ikke bare bare å lage børse sjøl. «Jeg har gjort flere børser, jeg», sa Morten da. Holm spurte hvor han bodde, og ville gjerne komme for å se på børsene. Det gjorde han, og da han så børsene sa han «du skulle nok vært noe annet enn bonde, du».

Verksted og juletrefest

Harald Stryken brukte også huset som verksted. Første etasje ble benyttet til snekkerverksted, andre etasje til skomakerverksted, dvs til reparsjon av seletøy og lignende. En nabo som var innom, sa mens han så seg om i stua: «Nå er det lenge siden jeg var her på juletrefest». På Kors-Horgen pleide de nemlig å ha juletrefest for folk rundt.

Ved ovnen var det ei brei fjøl på ca 40 x 180 cm. Den var til å sitte på. Når den ikke var i bruk, blei den slått opp på veggen. Det har så vidt man vet ikke vært gjort noen endringer i huset fra det ble bygget. Når en gikk inn i huset, var det først en skåle med trapp opp til annen etasje. Døra videre inn var rosemalt på begge sider. Den hadde ikke speil, men brei karm.

På stedet huset sto, er grunnmuren igjen. Kjelleren som var der, er fylt igjen. Det var nedgang til kjelleren gjennom et kråskap. Steinen til pipa trodde Stryken museet hadde fått med seg. En Yngvar Berg hadde også vært der og fått med seg en del utstyr. På veggen var det glugger med sleide inni i stedet for vinduer. Det var det også på det eldre våningshuset.

Sag på skauen

Nedenfor det eldste våningshuset står et tuntre - ei ask - fra cirka 1820. Det er 160 cm i diameter. Under krigen bød Drammens Treskofabrikk kr. 2.000,- for det, men det ble altså ikke solgt.

Det eldste våningshuset har dobbel laftekasse, den nyere delen er i retning Drammen og satt opp cirka 1830. Tvers over for uthuset på Kors-Horgen lå det et korntørke-hus (uten vegger). Det ble lagt inn vann på gården i 1860. Inntaket lå oppunder skogen, og vannet kom fra Vrangla. Det skulle sirkulere i et post-kar. Det er det tredje karet som står på gården nå. (Cirka 1,5 meter diameter?). Bak bryggerhuset var det en brønn. Når vannet skulle føres ned fra skauen, gikk det i trerør. Ei renne bestående av hule tømmerstokker som var borra ut for hand førte vannet ned.

Gården hadde også sag langt inne på skauen, Mortenssaga, den ble også drevet med vann fra Vrangla. Den lå ved en liten foss med cirka 10 meters fall og ble drevet av vannhjul. Materialene til låven som ble reist i 1890 ble skåret der oppe og så lagt til tørking før de ble kjørt ned. Saga brant en gang Morten og broren var der i flere dager. De sov da i ei hytte ovenfor saga. De hadde skåret tyrifakler kvelden før. Da de kom ut om morgenen var det tåke, så de kunne ikke se ned til saga som lå 70-80 meter nedenfor hytta. De kjente at det lukta brent, og da de kom ned var både sag og materialer oppbrent. Morten fikk gjenreist saga igjen og satt opp tak, men så ble han blind. Det finnes et maleri av saga slik den var.

Bak korntørka lå det et sauefjøs/grisehus. Kunstmaler Eivind Vang vet om det. Det er flytta til Konnerud, men visstnok ikke satt opp.

Dyr og seterdrift

På gården var det 5-6 voksne kyr, cirka 2 ungdyr og kalvebinge. Til gården hørte også seter, Horgenseter - 2 hytter er bygd der nå. Setra ligger cirka 2 timers gange fra gården innover i skauen. Det hører også med lakserettigheter i elva, og de har fiska mye laks. I 1927 var elva full av laks. De fiska med vad ved Hellefoss, - det er slutt med drivgarn.

Kilder og eksterne lenker

• Intervju med Harald Stryken (født 2. november 1905) i hans hjem på Søndre Horgen.
• Intervjuer: Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum.
• Tilrettelegging for nettstedet Eiker Arkiv: Anne Gallefos Wollertsen NE
• Nettside for Korshorgen og Lillebråten