Kraftverkene i Fortun

Kraftverkene i Fortun. Utbyggingen av Fortunverkene startet i 1956 som en del av etterkrigstidens industrireising i Norge. Arbeiderpartiet hadde rent flertall, og staten satset på utvikling av kraftverk for å forsyne aluminiumsindustrien med elektrisk kraft. Dette skjedde i en tid preget av den kalde krigen, og Norge hadde nylig valgt NATO som forsvarsallianse.

Prosjektet ble drevet av Årdal Verk (Staten) med Ing. A.B. Berdal som planlegger og Høyer-Ellefsen AS som hovedentreprenør. Utbyggingen var et stort teknologisk løft i et tidlig etterkrigs-Norge med begrensede ressurser, men god tilgang på arbeidskraft.

Utbygging og tekniske spesifikasjoner

Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene Fortunselvi og Grandfasta i Vestjotunheimen, (nåværende Luster kommune), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.

Fortunverkene omfatter tre kraftstasjoner:

• Skagen kraftverk med seks aggregater totalt 270 MW (etter oppgradering i 1997)
• Herva kraftstasjon, en pumpekraftstasjon 33 MW /-31 MW
• Fivlemyr kraftstasjon, et mindre kraftverk på 2 MW

Utfordringer og gjennomføring

Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.

Samfunnsmessige og sosiale forhold

Utbyggingen førte til store endringer i lokalsamfunnet, med økt aktivitet i Skjolden og Luster kommune. Arbeidet ble utført av norske og utenlandske arbeidere, blant annet flyktninger fra Ungarn etter 1956, som fikk positiv omtale for sin innsats.

Arbeidsforholdene var tøffe. Brakkeliv, skiftarbeid og lange perioder i fjellet preget arbeidsdagen. Det sosiale livet var viktig – særlig mat og kokkelagene.

Fortunverkene var et banebrytende industriprosjekt i norsk vannkraftutbygging, som bidro til vekst i aluminiumsindustrien og lokal utvikling. Prosjektet ble gjennomført under krevende forhold, men med en stor innsatsvilje fra både arbeidere, ingeniører og lokalsamfunnet.

Fullføring og ettertid

De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok Norsk Hydro kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.

Kilder og litteratur

• Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wikipedia, Skagen kraftverk.