Christianiamarkedet

Christiania marked omkring 1830

Christianiamarkedet (også kalt -marken) var et årvisst marked med røtter i middelalderen. Markedet ble avholdt om vinteren, for da var vann og myrer tilfrosset, noe som gjorde det enklere å reise inn til byen. Markedet fant sted i Christiania fram til 1899, da bystyret bestemte at markedet skulle avvikles. Under middelalderen begynte markedet første søndag i faste, fra 1546 startet det på kyndelsmesse, og etter 1667 fra pålsmesse. Fra 1747 begynte det første februar, fra 1781 31. januar og fra 1810 begynte det første tirsdag i februar.. I 1636 ble markedet avholdt ved Gamle Aker kirke. I 1640-årene ble markedet flyttet til Christiania Torv. I 1736 ble det flyttet til Stortorvet, og i 1860 ble en del av aktivitetene flyttet til Youngstorget.

Markedet i Christiania var i lange perioder den største og viktigste handelsplassen ikke bare for byens egne innbyggere, men for hele omlandet. I 1847 var det hele 8000 tilreisende som besøkte Christianiamarken. I dagene i forveien ble det satt opp boder av tre (såkalte fjæleboder) i rekker på torget, og markedet ble markert åpnet med klokkeringing. De dagene markedet varte innstilte Universitetet sine forelesninger og Høyesterett sine forhandlinger .

Handel og underholdning

Christiania marked omkring 1830

Foto: Tegning av Carl Frederik Diriks

De dagene markedet sto på, flyttet byens egne handelsmenn en del av salget sitt ut på torget. I tillegg solgte tilreisende bønder sine ting: det var all slags matvarer som kjøtt og ost i tillegg til egenproduserte møbler, kjøkkenredskaper, tøy og klær . For dem som kom mest for det sosiale aspektet ved markedsdagene, for å "gå markensgang" som det ble kalt, ble det solgt brennevin og honningkaker.

Anthon Bang skrev i Skilling-Magazin i 1860 at markedet ikke var et marked der man møttes "For at kjøbe og sælge og tuske", men heller "et Forfængelighedens Marked. Det er Øjenslyst og Ørenslyst og Ganens Lyst, kort sagt al Slags Lyst, som her søges tilfredsstillet". Han mente også at markedet var mindre for byens folk, og mer for de tilreisende som kom til byen for et par dagers forlystelse. For mange var vel marken et sted for både handel og moro. I memoarlitteratur og andre kilder fra 1800-tallet finner vi utallige skildringer av Christianiamarken. Det var en begivenhet, både for handelsfolk og publikum.

I 1832 var blant andre Jacob Meyer blant initiativtakerne til landets første offentlig travløp på isen i Bjørvika under markedet dette året, det vble en forløøper til travsporten i Norge.

I ei noteringsbok fra Nordlia på Toten forteller Ole Christian Haug om brorens Hans' markenstur i 1879. De to nabogardene Haug og Solbjør (Solberg) hadde da solgt hester, men på 2 uker rakk de nok også noen fornøyelser: "15. Februar kom Hans hjem fra Kristiania Marked borte 15 dage, paa Solberg havde solgte 3 Hester 2 Jegerhester 5 aar gamle omtrent 700 kr hver 1 Hest Blakken stor og grov Hest 100 kr Hans solgte Borken 900 kr."

I Memoarboka "En liten gutt fra Vaterland" minnes Nicolai Heiestad Christianiamarkedet i 1875.

Noen dager etter (...) er Vognmannsgata (...) forvandlet på en eneste dag. Det er så mange tilreisende. De går omkring i lange frakker og høye støvler med en svepe, en vadsekk eller en tine i hånden, leser og studerer skilter hvor der er et hotell eller losjihus eller de med «restauration», mange er fulle, bråker og truer med svepa. Lirekassemenn fra Rødfyllgata som ellers spiller hver sin dag, spiller nå alle fire på én gang. Guttene har ballonger og blåseblærer, eller knallpistoler som de smeller av bak ryggen på folk, eller trompeter hvor de fritt for konstablene blåser tut-tut-tuut i det uendelige. Det er første dag marken. Tredje markensdag har skolene fri. Bjørn har fått fire skilling til å gå på marken med; da jeg forteller dette hjemme, får jeg også fire skilling. Youngsgata er full av mennesker. Noen skal oppover og noen nedover, mens de står og stenger trafikken; de skriker, snakker og ler, og lirekassemusikk kommer i korte og lange toner ut fra telter,buer og butikker. På et hjørne er butikken blitt et teater, og en mann med gull på armene står i døra og roper: «Skynna på! Skynna på! Nå börjar den store forestälningen for attenhundrasjuttifem» Bjørn trenger seg fram og jeg etter oppover fortauet. Buer og telter er gjemt bak store plakater; i en kolonialbutikk står en «vill indianer» med fjær på hodet, han vinker og roper på kristianiamål; i en melkebutikk står en ekte kineser med hårpisk og roper om kinesisk knivkasting på vaterlandsspråk - «kom og se, folkens!» roper han. I et telt kan vi se «den nettop på vestlandet innfangne havfrue»; i en bu er «den keiserlige og kongelige tryllekunstner og åndemaner Montanus». Kommer rundt hjørnet, møter vi en plakat med bilde av «kjempekvinnen Aurora», en voksen mann rekker henne til knærne; i et telt er «verdens sterkeste mann». Bortover på begge sider av Thaulowgården er det panorama For seks skilling kan vi se «den store brann i Chicago», «Dødsrittet ved Gravelotte», «Holger Danske til hest», og «Hamlet maner spøkelset på Kronborg slott». Bjørn slutter å lese. Om vi kunne få lurt oss inn og se, så! Men å spandere hele fireskillingen er det ikke verd. Vi blir stående og se oss rundt. Det ryker her og der bortover torget, det er varme, de koker kaffe på blanke torget med brannjern og kaffekjele Det står buer i rad og rekke som en gate, der er kister og disker med honningkake, blikktøy og leketøy, klær og luer, ja blå og røde halmhatter. Vi stanser ved et bord hvor det er stor varme; her kan vi få kjøpt kjokolade og vørterkake for fire skilling!

Ti år senere ga Sigbjørn Obstfelder en levende beskrivelse av Christianiamarkedet i et brev til sin bror. I likhet med Heiestad nevnte han også både honningkaker og blåseblærer.

Kilder og litteratur

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket