Kristine A. Nordseth (1841–1909)
Kristine A. Nordseth (født 17. mai 1841, død 15. januar 1909) var gårdskone i Klæbu.
Slekt og familie
Hun var datter av skolelærer Arnt Pedersen Tiller (1812–1842) og Mathea Antonsdatter Tiller f. Lindback (1801–1843).
I 1862 ble hun gift med gårdbruker og senere mølleeier Paul Andreas Arntsen Nordseth (1833–1910). De fikk ti barn, samt at de hadde et pleiebarn.
Liv og virke
Faren hadde kommet til bygda som elev på Klæbu seminar i 1839, og ble så lærer der. Han døde året etter at Kristine var født, og mora gikk et år senere.
Etter at hun ble gift i 1862 fikk de sitt første barn året etter. I 1865 bodde de på Strinda, der Paul Arntsen forpakta en gård. I 1869 fikk han bygsla bruket Nordset, som faren hadde bygsla før ham. Han tok også over Nordset mølle, som faren hadde bygd.
Kristine Nordseth døde av hjerneslag i januar 1909.
Gravminne
Kristine Nordseths gravminne befinner seg på Klæbu kirkegård.
På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.
På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra Johannes' åpenbaring, der dert heter at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».
Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på Flå kirkegård i Melhus kommune har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012. Slike gravminner har derfor høy regional verdi, og trolig også nasjonal verdi, og blir tatt vare på.
Gravminnene ble produsert på de lokale jernstøperiene rundt omkring i landet. Det ble da brukt former, som smeltet støpejern ble fylt med. Disse gravminnene ble ofte brukt på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Motivene var ofte malt med sølv.
Kilder og litteratur
- Kristine A. Nordseth i Historisk befolkningsregister.
- Tulluan, Ola. Klæbuboka. II : Gårds- og slektshistorie. Utg. [Klæbu kommune]. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.