Kristine Andreassen (1887–1975)
Kristine Andreassen f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i Stange, død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på Hamar.
Slekt og familie
Hun var datter av baneformann Nils Olsen Lundby (1856–1926) og Oline Syversdatter Lundby (1854–1928). Kristine var det femte av deres ni barn; med unntak av ei yngre søster vokste alle opp.
Hun ble gift første gang i 1906 med Ole Johannessen, men hun ble enke etter kort tid. Det andre ekteskapet ble inngått i 1916 med skoarbeider Jens Marinius Andreassen (1890–1964) fra Berg i Østfold.
Liv og virke
Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i Strandlykkja vokterbolig. I 1891 bodde de på Lundby i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i Godager vokterbolig. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til Kjosdalen i Ringsaker kommune.
I 1906 ble hun, bare 19 år gammel, gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Kort tid etter at de fikk sin første datter, Ester, døde han i en arbeidsulykkke. Hun fikk så ei datter til med en mann fra området rundt Prøysen, som erkjente farskapet, men som ikke ville være en del av livet deres. Som ung enke med to barn måtte hun i første omgang sette bort døtrene til andre i familien. I 1910 finner vi henne som enepike, altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i Vardal. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos O. Steruds manufakturforretning; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos H.B. Falk. I 1913 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet, og samme år var hun sentral i å stifte Syerskenes forening, som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.
I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på Norrøna Skofabrikk. Takket være hans inntekt og hans raushet kunne de hente døtrene hun hadde fra før. De fikk også sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i Skappels gate 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Senere flytta de til Ole Bulls gate 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.
Etter at hun ble gift fortsatte hun å være aktiv i arbeidsbevegelsen, og hun gikk også inn i kommunepolitikken. Hun satt i både kommunestyret og formannskapet. Som politiker var hun særlig opptatt av saker omkring mødre og barn, og spesielt forholdene for alenemødre. Ikke rart, etter å ha måttet sette bort to barn fordi hun ble enke så tidlig. Hun jobba også hardt for å få et hvilehjem for husmødre på Hasselhaugen, og hun var styreleder for dette i lang tid. Andreassen var også aktiv i Hamar kooperative selskap og hun var leder i Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Hedmark.
Når hun selv deltok i politikken, jobba hun også for å få med andre kvinner, og hun ble et forbilde for mange.
Kristine Andreassen ble bisatt med stor deltakelse fra Hamar krematorium.
Kilder og litteratur
- Kristine Andreassen i Historisk befolkningsregister.
- I hennes fotspor - Kristine Andreassen, Kulturpunkt.
- Minneord i Hamar Arbeiderblad 1975.03.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om bisettelsen i Hamar Dagblad 1975.03.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.