Krusfrø i Østfold
| Krusfrø | |
|---|---|
| Selinum carvifolia (L.) L. | |
| Skjermplantefamilien | |
| |
| På strandeng i Gansrødbukta, Fredrikstad. Dato: 7.8.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 45 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 137 av 4682 km-ruter | |
| 268 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2023 |
Krusfrø Selinum carvifoliaer en art som vokser på beitemark, eng, skogkanter, elvekanter og strandeng i Østfold. Bladene likner på bladene hos gulrot og melkerot.
Hyppighet og utbredelse
Krusfrø er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse samt samt en del forekomster i Øvre Tune og Rakkestad[1].
Økologi
Krusfrø vokser i eng, beitemark og skogkanter, grøftekanter, strandeng og strandsump[2] [3].
Oppdagelseshistorikk
Krusfrø omtales først av Johan Emanuel Wikström[4]. Det eldste belegget er samlet av Hans Christian Printz i Rakkestad uten nærmere stedsangivelse 18. juli 1844[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Flere funn på 2000-tallet henger sammen med økt innsats i florakartlegging, men krusfrø er utsatt for gjengroing og opphør av beite. Krusfrø nevnes av Robert Collett fra Vikertangen på Hvaler med navnet Selinum carvifolia[6]. Axel Blytt lister opp flere funnsteder for arten i fylket[7]. Krusfrø er ikke vanlig i Onsøy[8]. Den står med en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy[9] . Krusfrø er uvanlig i beitemark på Søndre Asmaløy[10]. I Bohuslän er den minde vanlig i söder och norrut til och med Kville och Sanne, og antall ruter med funn har gått tilbake med 20% fra 1950 til 2010[11].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som nær truet (NT) i Norge[12].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Krusfrø i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av krusfrø samlet i Rakkestad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blytt, Axel 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse. Tillæg: 1229-1348. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av krusfør Selinum carvifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.