Kuskebakken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kuskebakken på et kart over Maridalsveien fra 1806.

Kuskebakken var en byløkke (nr. 150[1]) i Oslo der Maridalsveien 21 ligger i dag. Stedet lå ved innfartsveien til byen, og hadde et vertshus med landhandleri og bakeri,[2] i drift fra ca. 1750 til ca. 1870.

Stedet ble fra 1790 drevet av Anders Grøndahl, som var haugianer.[3] Hans Nielsen Hauge holdt flere møter her, og omtaler stedet i flere av sine brev. I 1798 ble han arrestert etter å ha holdt et møte her.[4] Grøndahls sønn Christoffer ble senere boktrykker, og Kuskebakken ble en sentral for både møter og distribusjon av haugiansk litteratur.[5]

Bygningshistorikk

Den eldste bygningen var en énetasjes tømmerbygning med fire rom og en bakerovn.[6] Den ble revet omkring 1891 og erstattet av et murhus tegnet av arkitekt Finn Horn for daværende eier, ingeniør Peter Bruff.[7] Dette bygget ble revet i 1972.[8] Eiendommen hadde lenge adresse Maridalsveien 17, men har i dag nr. 21.

Navnet

Navnet har også vært skrevet «Kudskebakken», «Kuskebak» og «Kuschebachen»,[9] og har trolig sammenheng med vertshusdriften. Selve bakken er i dag planert vekk.[10] Det har i moderne tid vært hevdet at navnet ble forkortet til «KuBa» og har gitt opphav til stedsnavnet Kuba ved Akerselva noen hundre meter mot øst, men ingen samtidige kilder bekrefter at en slik forkortelse har vært brukt.

Referanser

  1. Petersen, A. Christiania Bys Matrikul: tilligemed Oplysning om Eiendommenes Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer ved Udgangen af Aaret 1885. Gundersen. Oslo, 1886. s. 112.
  2. Eidsiva, 20. no. 1912
  3. Bang, A. Chr. Hans Nielsen Hauge og hans samtid. Dybwad. Christiania, 1874. s. 147.
  4. Murberg, Tom Kjetil. Hans Nielsen Hauge på vandring: i Norge og Danmark 1796–1804. Haugeinstituttet. Kristiansand, 2016. s. 10.
  5. Panjwani, Sylvi Baardseth. Gamle Aker kirke. Sentrum og St. Hanshaugen menighetsråd. Oslo, 2016. s. 44.
  6. Trogstad, Sissel. Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner. Trogstad, 1993. s. 185.
  7. Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 189100181.
  8. Oslo plan- og bygningsetat. Sak nr. 197201154.
  9. Sommerfeldt, W.P. Grøndahl & Søns boktrykkeri og bokhandel i hundrede aar: 1812–1912. Grøndahl. Kristiania, 1912. s. 7–8.
  10. Gjærum, G. Akershus fylkes veghistorie: en oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948: utgitt etter fylkets foranstaltning. Soelberg. Oslo, 1954. s. 132.