Kusma

Kusma (parotitis epidemica) er en akutt virusinfeksjon. Den regnes som en av barnesjukdommene, fordi den særlig rammer barn i alderen fem til sju år, men mennesker i alle aldre kan pådra seg den. Som med flere andre barnesjukdommer er det større fare for alvorlig forløp blant voksne. Den rammer særlig spyttkjertlene, men kan også forsårsake sjukdom i blant annet testikler, hjernehinner og bukspyttkjertelen.

Sjukdommen har vært kjent siden antikken, og har vært omtalt under mange forskjellige navn i Norge. De fleste av dem viser til at man får hevelser i hake og kinn: kinnfeite (Gudbrandsdalen), kinntaske (Møre og nordafjells), kjakesott (Østlandet), kjakesykje (Summøre), purkesott (Trøndelag og Østerdalen og påsåkleinheit (Nordmøre). Navnet pusma ble brukt i Hordaland, Vågå og Stor-Elvdal; dette er ikke bare en forvanskning, da det kommer fra norrønt pusa som betyr 'svelle opp'.

Viruset ble påvist i 1945, og i 1951 hadde man klart å utvikle vaksine. Først i 1983 ble den en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, og etter dette har antall tilfeller falt kraftig. I Buskerud var det i 2006 et lokalt utbrudd med tretten tilfeller; ellers har det oftest vært enda færre tilfeller. Et unntak er en epidemi i 2015, som særlig spredte seg blant studenter i Trondheim og Bergen. Trondheim ble verst ramma, med 143 tilfeller. Ettersom dette dreide seg om unge voksne var det betydelig fare for alvorlige komplikasjoner. De fleste av de som ble sjuke var vaksinert, og det viste seg at det var en spesiell variant av viruset som ikke dekkes så godt av MMR-vaksinen som huserte.

Det normale forløpet hos barn er moderat feber fulgt av hevelse i spyttkjertlene. Normalt varer dette omkring en ukes tid. Noen få barn får komplikasjoner i form av orkitt i én testikkel, noe som medfører sterke smerter og ødem. Tidligere var kusma den hyppigste årsaken til viral hjernehinnebetennelse hos barn, en tilstand som kan få dødelig utfall. Etter at man begynte med vaksinering skjer dette svært sjelden, i og med at det er så få tilfeller, men barn som får kusma må overvåkes for tegn på hjernehinnebetennelse slik at man søker hjelp fra helsevesenet i tide.

Blant voksne er orkitt og epididymitt langt vanligere komplikasjoner, da de opptrer i rundt en fjerdedel av tilfellene. Der det oppstår komplikasjoner er det fare for nedsatt fertilitet og i noen tilfeller sterilitet, meningittsymptomer med god prognose hos omkring ti prosten av pasientene, encefalitt med god prognose i sjeldne tilfeller, samt en del som går forbigående eller varig hørselstap på ett øre. I det første tolv svangerskapsuker medfører kusma høy risiko for spontan abort., men det er aldri rapportert misdannelser i svangerskapet etter kusma.

Vaksinen gir svært god, men som man så av epidemien i 2015 ikke fullstendig beskyttelse. Gjennomgått infeksjon vil normalt gi livsvarig immunitet.

Litteratur og kilder

• Kusma - veileder for helsepersonell, Folkehelseinstituttet.
• Kusma på Wikipedia på bokmål og riksmål.

Kusma omhandler/omtaler en alvorlig sykdom/tilstand eller annen medisinsk informasjon. Søk alltid hjelp fra fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du mistenker at du selv eller andre har denne tilstanden. Du bør aldri bruke informasjon fra oppslagsverk som eneste kilde når du skal ta viktige avgjørelser som berører din egen eller andres helse. Selv om denne artikkelen kan inneholde oppdatert informasjon om sjukdommen/tilstanden, er det også viktig å være klar over at fokuset på Lokalhistoriewiki er historisk informasjon og ikke medisinsk hjelp.