Kvernstua under Øvre Nøss
Kvernstua var en husmannsplass under Øvre Nøss i Snertingdal i nåværende Gjøvik kommune. Den kan ha funnes tidligere, men er iallfall belagt ved navn i alle tilgjengelige folketellinger fra 1865 til 1920. Bygdebokforfatter Torgeir Lauvdal omtaler plassen bare kort, og nevner at det var gammalt kvernbruk og sagbruk her.[1] Per 2023 er det ikke registrert noen gammal kvern eller sag på Nøss i Kulturminnesøk, men i SEFRAK-registeret er det oppført en stall fra 1700-tallet som sies å ligge ved det gamle sagbruket, og som ligger rett ved Stokkeelva.[2] Det er godt mulig at dette er Kvernstua.
Kvernstua ble aldri fradelt som småbruk.
Folka i Kvernstua
Den første familien vi kjenner til her var husmann Nils Halvorsen 1812 gift med Karen Olsdatter 1819, som var bosatt her i 1865. Han var fra enten Nordre Land eller Sør-Aurdal, hun kom fra Vardal. I 1865 sådde plassen ei tønne blandkorn og ei halv tønne poteter, og fødde to kyr og fire får. Fram til iallfall 1853 bodde de på andre husmannsplasser i bygda, alle barna til og med iallfall sønnen Johannes ble nemlig født andre steder enn her.
Nils og Karen hadde minst sju barn:
- Helene 1841[3]
- Ole 1844, bosatt her 1865, i snekkerlære[4]
- Berte Maria 1846[5]
- Johannes 1850, vel død ung[6]
- Johannes 1853,[7] bosatt her 1865, maler, utvandret til USA i 1880[8]
- Necolaus ca 1856, bosatt her 1865
- Kristian 1861, bosatt her 1865, neste bruker
Dessuten bodde det ytterligere tre innerster her: Enkemann Ole Kristiansen ca 1789 fra Vardal, enke Oline Olsdatter ca 1834 og dattera hennes Mathea Johannesdatter ca 1859. Mathea utvandret til USA i 1881. [9]
I 1891 hadde sønnen Kristian Nilsen Nøsseie 1861 overtatt. Han var møller og husmann, mester og bestyrer ved kornmølle, og gift med Johanne Kristiansdatter Nøsseie 1863 fra Søndre Land. De hadde iallfall disse barna:
- Kristine 1884
- Nekoline 1886
Dessuten bodde Kristians foreldre, Nils og Karen her fortsatt på føderåd.
I 1900 hadde det kommet nye folk hit: Edvard Hansen Kvernstuen 1869 gift med Agnete Kristiansdatter 1851-1905. Edvard var møllermester ved kornmølle, samt sagmester. Etter at Agnete døde, ble Edvard gift på nytt med Helene Bjertnes ca 1872 fra Torpa, som hadde vært budeie på Øvre Nøss, og de ble boende her fram til våren 1906: 15. mai dette året avholdt Edvard nemlig auksjon på Øvre Nøss, og dagen etter forlot familien bygda på veg til USA. De bosatte seg i Wisconsin, der de etter hvert tok etternavnet Miller.[10]
Edvard hadde iallfall to barn sammen med Agnete:
- Haldor 1891, farmer i USA
- Kristian 1895, professor i USA
I 1900 hadde de dessuten pleiedattera Bergite Pettersdatter 1898, faren hennes bekostet opphold og forpleining. Det er uvisst om hun ble med til Wisconsin.
En gang mellom 1906 og 1910 hadde det kommet en ny familie hit: Husmann og møller Otto Olsen 1878-1969 gift med Lina Johannesdatter f. Sollien. Han hadde tidligere bodd på flere plasser i bygda, blant annet Kvernstua av Drogset, og var etter alt å dømme sønn av Helene Nilsdatter, datter av Nils og Karen som bodde her i 1865. I bygdeboka forteller Otto nemlig om levekåra da bestefar hans bodde her:
Bestefar var møller her i Kvernstuen, han også. Etter det han fortalte var det ofte mye kleint korn med halmstubb og agner i som ble brukt til brødmjøl. Bestefar brukte å ta det grøvste som han ikke fikk til å renne ned i kverna og ha det i en butt som han hadde til det bruk. Han hakka dette smått og mol det, og så ble dette blanda sammen med det andre brødmjølet. Da måtte de bruke lut for å få deigen til å holde i hop.[11] | ||
Otto og Lina var bosatt her i folketellingene av 1910 og 1920, og i 1920 hadde de tatt etternavnet Østby, vel fordi de hadde kjøpt småbruket Østby i 1918. De flyttet dit i 1928, og etter dette virker det som om Kvernstua ble lagt ned som husmannsplass.
Otto og Lina Østby fikk ti barn:[12]
- Ove 1905, gift 1934 med Gudrun Stubberud, til Lunde, fire barn.
- Helene 1907-1995, gift med Kristian Larsen 1900-1983, til Vestre Haugen
- Karen 1909-1969, gift med Botolf Nyseth 1902-1985, til Bjerkenes i Vardal
- Ida 1911-1996, gift med Paul Grøndahl
- John 1913-1989, gift med Gudrun Perstuen 1917-1997, overtok Østby i 1946
- Inga 1916, gift med Asbjørn Smehaugen
- Aslaug 1917-1987, gift med Otto Rognstad 1905-1976, til Midtengen
- Olaf 1920-1981, gift med Nelly Fjell
- Lyder 1922
- Johanne 1925, gift med Leif Gåserud
I 1910 hadde de dessuten tre enslig losjerende tømmerkjørere hos seg: Kristian Nordberg 1855, Fredrik Ødegaarden 1867 og Cæsar Bjørnsletten 1880.
Noter
- ↑ Lauvdal, bind 3, side 330.
- ↑ Faktaark fra SEFRAK-registeret.
- ↑ Helene Nielsdatter i Ministerialbok for Biri prestegjeld 1829-1842 fra Digitalarkivet.
- ↑ Ole Nilssen i Ministerialbok for Biri prestegjeld 1843-1854. fra Digitalarkivet
- ↑ Berthe Maria NIlsdatter i Ministerialbok for Biri prestegjeld 1843-1854. fra Digitalarkivet
- ↑ Johannus i Ministerialbok for Biri prestegjeld 1843-1854. fra Digitalarkivet
- ↑ Johannes i Ministerialbok for Biri prestegjeld 1843-1854. fra Digitalarkivet
- ↑ Oudenstad, side 245.
- ↑ Oudenstad, side 249.
- ↑ Oudenstad, side 82, se også side 326.
- ↑ Lauvdal, bind 2, side 378.
- ↑ Se Norske Gardsbruk, side 212.
Folketellinger
- Qværnstuen i folketelling 1865 for Biri prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Kværnstuen i folketelling 1891 for Biri herred fra Digitalarkivet.
- Kvænstuen i folketelling 1900 for Biri herred fra Digitalarkivet.
- Kvernstuen i folketelling 1910 for Snertingdal herred fra Digitalarkivet.
- Kværnstuen i folketelling 1920 for Snertingdal herred fra Digitalarkivet.
Litteratur
- Lauvdal, T. (red).: Biri-Snertingdal bygdebok, bind 2 [ingen tittel]. Gjøvik, 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lauvdal, T. (red).: Biri-Snertingdal bygdebok, bind 3: Ættebok. Gjøvik, 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske Gardsbruk: Oppland fylke : 9 : Gjøvik, Biri, Snertingdal, Vardal, Lillehammer. Utg. S.K. Granum. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oudenstad, Halvard: Utvandringen til Amerika - fra Biri/Snertingdal/Vardal/Gjøvik 1846-1951. Utg. Gjøvik historielag. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.