1. Lørenskog 3 speidergruppe ble stiftet 3. juni 1985 ved sammenslutning av 1. Lørenskog, som var ei gruppe for gutter, stiftet 1965, og Lørenskog 3, som var ei gruppe for jenter, stiftet 1945. Speidergruppa tar imot barn fra 8 år og oppover og har ca. 40 medlemmer ( 2008). Den har ikke noe eget forsamlingslokale, men disponerer et stabbur og en bålplass på Lysås, der de fleste av gruppas samlinger foregår. Aktivitetene er i henhold til Norges Speiderforbunds program med deltakelse på leirer og i mesterskap. Les mer …
 Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag. Foto: Ukjent (1925) Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.
Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere. Les mer …
 Moderne sykehusarkitektur: Det er det danske arkitektfirmaet C.F. Møller som har tegnet Ahus. Arkitekturen er preget av klare og enkle linjer. Ønsket om å skape en åpen og inviterende arkitektur, med åpne løsninger og omgivelser som kommer alle brukergrupper i møte, har vært styrende for utformingen av sykehuset. Foto: André Clemetsen (Ahus) ligger på Nordbyhagen i Lørenskog kommune, mellom Gamleveien og Sykehusveien/ Strømsveien. Helseforetaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med overføringen av spesialhelsetjenesten fra fylkeskommunen til staten. Ahus het tidligere ’’Sentralsykehuset i Akershus’’ (SiA), og ble tatt i bruk høsten 1960.
Ahus dekker lokal- og sentralsykehusfunksjoner for 340 000 mennesker fra de 13 kommunene på Romerike, i tillegg kommer kommunene Enebakk og Rømskog, samt bydelene Bydel Alna, Grorud og Stovner i Oslo. Les mer …
 Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.
Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Les mer …
 Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog Foto: André Clemetsen er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker. Les mer … | 
