Forside:Lørenskog leksikon

(Omdirigert fra «Lørenskog leksikon (forside)»)
Om Lørenskog leksikon
Hammer bru i Lørenskog.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Lørenskog leksikon kom ut i 2008 og er et oppslagsverk for Lørenskog kommune. Forfatterne er Kristian Hunskaar og Ola Alsvik, mens André Clemetsen er ansvarlig for fotografiene. Boka er utformet som et leksikon med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet knytta til Lørenskog gjennom historien og i nåtida.

Hovedforfatteren Kristian Hunskaar var under arbeidet med boka vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), med leksikonet som primært ansvarsområde. Ola Alsvik er forsker ansatt ved NLI. Et redaksjonsråd har bidratt med innspill til boka.

Innholdet er satt opp alfabetisk etter oppslagsord. De fleste artikler er korte, men matrikkelgårdene i kommunen samt enkelte institusjoner har fått større oppslag. Det er også enkelte temaorienterte artikler. Illustrasjonene er en kombinasjon av bilder som dokumenterer og komplementerer teksten, og mer kunstneriske innslag.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lørenskog Senterparti – Allerede i 1901 stilte gårdbrukere i Lørenskog liste ved herredsstyrevalget. De deltok senere også i ulike felleslister, som resulterte i at gårdbrukeren Kasper Brodal ble valgt til ordfører fra 1917 til 1920. Bortsett fra at gårdbrukerne var medlemmer av Lørenskog Landmandsforening, kan en imidlertid ennå ikke tale om noe organisert politisk parti. I forkant av stiftelsen av Bondepartiet i Kristiansand i juni 1920 ble partistiftelsen også tatt opp på lokalt plan. Formann i Lørenskog Landmandsforening, Petter Høibraaten, innkalte til generalforsamling på Hovelsrud 21. februar 1920, der forsamlingen enstemmig sluttet seg til forslaget om et eget bondeparti. Lokalpartiets første formann var bestyreren på Losby, Ludvig Olsen Sveen. I 1946 fikk Lørenskog Bondeparti sitt første kvinnelige herredstyremedlem, Margit Østbye.   Les mer …

Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.
A/S Fjeldhammer Brug (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.   Les mer …

Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag.
Foto: Ukjent (1925)

Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.

Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere.   Les mer …

Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog
Foto: André Clemetsen
Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.   Les mer …

Utsnitt av et Jørgen Dukan-motiv.
Billedkunsten hadde tradisjonelt ingen sterk posisjon i Lørenskogs kulturliv. Et visst omslag inntraff i 1970-åra. Ikke minst fikk det stor betydning på lang sikt at en gruppe personer i 1972 tok initiativet til å opprette Lørenskog Kunstforening. Dermed ble mulighetene for å drive aktiv kunstformidling på lokalplanet betydelig styrket. Men ennå i midten av 1980-åra opplevde senere ordfører Åge Tovan fra Arbeiderpartiet at egne partifeller sperret øynene opp da det ble foreslått å opprette et galleri i tilknytning til det planlagte kultursenteret i Triaden. Gradvis endret imidlertid holdningene seg. Ikke minst spilte to av initiativtakerne bak opprettelsen av Lørenskog kunstforening – Leo Schikora og Jørgen Dukan – en viktig rolle i denne sammenheng. Begge var profesjonelle kunstnere. Og sammen representerte de en første generasjon av kunstnere i Lørenskog som forsøkte å gjøre bildende kunst til levebrød.   Les mer …

Lørenskog kirke
Foto: Bernt Rostad (2009)
Lørenskog kirke er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 11501250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskog kirkegård og gravlund.   Les mer …
 
Se også
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lørenskog leksikon
 
Mest lest