Løvberget østre (Kongsvinger bnr. 126/19)
Østre Løvberget var en tidligere husmannsplass under garden Østre Berger på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Plassen lå/eiendommen ligger 300 m nord for vegkrysset i Sørroa og ble ryddet på 1790-tallet. Senere er området matrikulert uten bebyggelse.
Adolf Jonsen, født 1756 kona Thore Nilsdatter 1761, er første sikre oppsittere her, og kan være de som har startet å rydde denne plassen. De bodde begge på Lepenga da de ble gift, og flyttet mye og hadde fått seks barn på Lystad, Årstad og Femoen før de kom hit til Løvberget rundt 1796, med dåp og konfirmasjon i 1798. Før 1801 flyttet familien til Østre Kamphaug og omtales der, og nye folk kom hit. Senere vendte en datteren Thore tilbake.
Nils Olsen er oppført som husmann med jord under Berger ved folketellingen 1801. Både han og kona Anne Olsdatter, er 66 år. Sammen med dem bor sønnen Ole 28 år og tjenestepikene Kari Thorsdatter 28 år og Olea Olsdatter 16 år. Kari døde som fattiglem på Aarstad i 1836, 65 år gammel. Anne døde i 1805, 64 år gammel, og Nils i 1806, 70 år gammel.
Ole Nilsen, sønn til forannevnte, gifter seg i 1805 med Thore Adolfsdatter, født 1781 da familien bodde på Lystad. Allerede året før hadde de fått datteren Olea. De etablerer seg på Løvberget, og får Anne i 1806, Arne i 1809, Ole i 1812, Thore i 1816 og Johannes i 1821. Thore gifter seg i 1838 med Christopher Olsen, født 1818 fra Stenerud. Broren Ole gifter seg i 1846 med Anne Olsdatter, født 1825 fra Nauterud. Sønnen Arne overtar.
Arne Olsen, født 1809 og sønn til forannevnte, gifter seg i 1845 med Maren Arnesdatter, født 1818 fra Hofossmoen. De får flere barn. Arne er 56 år og husmann med jord ved tellingen 1865. Maren er død, og kona heter nå Marthe Pedersdatter og er 50 år. De bor sammen med fire barn: Ole 19 år, Thea 18 år, Arne 15 år og Julius 8 år. Arne og Maren er fortsatt husmenn i 1875 og bor nå sammen med sønnene Julius og Ole, samt Oles kone Olivia og deres nyfødte sønn Anton. I 1882 reiser Julius Arnesen, født 1858, til Eau Clair i Wisconsin, USA.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer og 7 sauer, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn og 3 tn. havre, og satte 5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 3 kuer og 7 sauer, og sådde 1/4 tønne rug, 1/4 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn og 3 tn. havre, og satte 5 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Ole Arnesen, født 1845 på plassen har overtatt i 1891. Han bor sammen med kona Olivia Erlandsdatter, født 1853 fra Grue og barna Anton født 1875, Emil 1877, Minius 1880, Morten 1882, Ole 1885, Julius 1887 og Magnhild 1889. I tillegg Oles stemor, Marthe. Ole Arnesen er fortsatt husmann år 1900. Han er nå gift med Karen Paulsdatter, født 1854, ved tellingen 1865 var hun gjeterjente på Trøen i Finnskogen. De bor nå sammen med sju barn: Anton, Emil, Minius, Morten, Ole, Julius og en Arne født 1893.
I 1904 reiser sønnen Anton til Wisconsin i USA, og i 1907 drar broren Julius over Atlanteren, med Minnesota som reisemål. Ole med familie er fortsatt på plassen i 1910, og Ole er også tømmerkjører. Han bor sammen med Karen og barna Ole, Emil og Arne som også jobber i skogen. De samme fem holder også til på plassen i 1920, men etter dette ble den nedlagt.
Østre Løvberget ble utskilt først i 1945, og matrikulert som bnr 126/19. Karla Olsen står som eier i 1950, og i 1981 gikk eierskapet over til Thor Olsen, Hofoss.
19 | Østre Løvberget og Linnerudsteigen | 1 mark 70 øre | Karla Olsen |
Nordre Løvberget, bnr. 128/19
Rett nord for Østre Løvberget ligger et bruk som også heter Løvberget. Det ble utskilt fra Vestre Løvberget i 1916 og fikk bnr. 128/19. I motsetning til Østre Løvberget er Nordre Løvberget bebygd i dag. Einar Fjeld står som eier i 1950.
19 | Nordre Løvberget | 0 mark 10 øre | Einar Fjeld |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.