Løvberget vestre (Kongsvinger bnr. 128/9)
| Vestre Løvberget | |
|---|---|
| |
| Småbruket Vestre Løvberget på flyfoto fra 1957.Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Vestre Lauvberget |
| Først nevnt: | 1775 |
| Utskilt: | 1905 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 128/9 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Vestre Løvberget var en tidligere husmannsplass under garden Nordre Tronbøl på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.
Plassen ligger 400 m nordvest for vegkrysset i Sørroa og har blitt selveierbruk. Plassen ble ryddet rundt 1775 og er avmerket på kart fra 1790.
Amund Amundsen fra Lystad og Olaug Gundersdatter fra Brøderud er første kjente brukere og sannsynligvis de som ryddet denne plassen. Amund født 1715 og Olaug født 1725 fikk mange barn: Arne 1742, Gunder 1744, Ole 1747, Marthe 1750, Syver 1752, Kjøstel 1754 Olea 1757, Hans 1760, Amund 1764 og Anne 1767. I følge kirkebøkene kom familien hit til Løvberget rundt 1775. Amund døde 1790 og Olaug i 1795. Eldstesønnen overtok.
Arne Amundsen, født 1742 ble gift med Marthe Johansdatter, født 1741 fra Mengkroken, og de kom hit samtidig som hans foreldre. De fikk barna Kari i 1768, Olea 1770, Lisbet 1772, Johanne 1775 og Arne 1778, de siste to født her. Arne døde 1787 og Marthe 1799, begge her på plassen. Arnes yngre bror overtar.
Amund Amundsen, født 1764 og bror til Arne, ble gift med enke Kirsti Bentsdatter, født 1753 på Roverud. Her fikk de Olea i 1786, Mari i 1789, død samme år, Brede i 1791, Anne i 1793 og Arne i 1794. Verken kirkebøker eller andre kilder gir flere opplysninger om denne familien. Ved tellingen 1801 har det uansett kommet nye folk hit.
Ole Arnesen er ført opp som husmann med jord under Berger ved folketellingen 1801 og holder til på denne plassen. Han er 48 år, kona Johanne Bergersdatter er 46 år, og de har fire barn: Berthe 15 år, Ole 10 år, Johannes 8 år og Marthe 6 år (Mari i kirkebøkene). Barna er født på Stensbøl. Marthe blir gift i 1817. Ole Arnesen døde på Løvberget i 1812, 60 år gammel. Johanne døde som føderådskone på Nauterud i 1829, 77 år gammel.
Innerster
I perioden rundt 1810 hadde plassen flere innerster og midlertidige brukere, blant annet
Halvor Gulbrandsen var en av tre gardbrukere på Grobøl men måtte flytte rundt 1805, og etablerte seg her, sannsynligvis som innerst, med kona Marie Nilsdatter og fire barn: Gulbrand født 1793, Anne født 1796, Ole født 1799 og Gunhild født 1802. Marie dør på Løvberget i mars 1809, 40 år gammel, og sønnen Ole dør 14 dager seinere, 10 år gammel.
Det var også annen fødsel her i 1808 og dødsfall både i 1809 og 1811.
Peder Larsen født 1805, og Anne Olsdatter født 1806, var begge i tjeneste på Tørmoen da de giftet seg i 1829. De bor på Løvberget som innerster når de får datteren Olea i 1831, og det er kanskje også deres datter, Thea, som dør på plassen i 1839. 1839 er det også en fødsel på Løvberget. Fullmektig Tore Johan Lanner, født 1803, og Kjersti Olsdatter, født 1805, bor på Løvberget når de bærer Axel Maurits til dåpen. De giftet seg i 1834.
Nye husmann
Ole Jonsen, 22 år fra Lepenga, ble år 1800 først gift med Mari Olsdatter, 29 år fra Kamphaug. Mari døde i 1809, 40 år gammel, og enkemann Ole giftet seg i 1811 med Olea Eriksdatter fra Melbyberget. Hun var da 22 år, og de bosatte seg på Løvberget. De fikk mange barn: Mari i 1811, Erik i 1814, Kjøstel i 1817, Anne i 1820, men hun døde, 3 måneder gammel. I 1821 ble Syver født. I 1824 kom Ole, men han døde knapt 2 år gammel. Samme år ble en ny gutt døpt Ole, men han levde bare 7 uker. I 1830 ble Kari født. I 1833 kom Bernt, som bare levde 8 måneder. En ny gutt, født 1835, ble døpt Bernt, men han ble bare 2 måneder gammel. Ole overtar først.
Ole Olsen, eldstesønnen født 1803, gifter seg i 1830 med Anne Danielsdatter, født 1806 i Sverige, men oppvokst på Smedtorpet. De fikk sønnen Martin allerede i 1827 da begge var i tjeneste på Berger. Ole er husmann på Løvberget når de i 1834 får sønnen Ole. De etablerer seg senere på Baståsen. Broren Syver gifter seg i 1841 med Olea Olsdatter, født 1819 fra Jammerdal. Broren Kjøstel gifter seg i 1842 med Maren Hansdatter, født 1817 da tjenestepike på Tronbøl. Senere overtar broren Erik.
Erik Olsen, født 1814 og sønn til forannevnte, ble i 1835 gift med Inger Adolfsdatter, født 1803 fra Kamphaug. De overtar på plassen og får flere barn: Olea i 1836, Ole i 1840, Jon i 1842, Martin i 1844, men han blir bare 7 måneder. Så kommer Thea i 1846. Erik og Inger er husmenn med jord her ved tellingen 1865, og det bor fire generasjoner på plassen: sønnen Jon er 24 år og ugift, datteren Thea er 21 år. En datterdatter på 6 år heter Emilie Jonsdatter, og i tillegg bor oldemor Olea Eriksdatter, 78 år og enke, på plassen som føderåd. Erik og Inger er fortsatt husmenn har i 1875, men snart skal sønnen Jon overta.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 6 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn og 3 tn. havre, og satte 4 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest og fødde 4 kuer, 6 sauer og 1 gris, og sådde 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn, 3 tn. havre, og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Jon Eriksen, født 1842 og sønn til forannevnte, og kona Anne Martinsen, født 1845 er også med ved tellingen 1875 med to barn, Emma født 1871 og Julie i 1873. De har også egen barnepike. I 1891 har det kommet flere barn: Martin 1876, Ragna 1878, Olea 1881, Thea 1884 og Pauline 1887. Bestefar Erik er enkemann, og datteren Emma er på besøk med ektemannen Anton Martinsen fra Mengelandstorpet.
Jon Eriksen er fortsatt husmann med jord ved tellingen 1900 og bor med kona, Anne og barna Olea og Pauline. I tillegg bor sønnen Martin her med kona Karoline fra Sverige sammen med datteren Anna født 1899. De bodde her noen år og fikk Jenny i 1900, Margit i 1901, Oskar i 1903, Ester i 1904, Ingvald i 1906 og Einar i 1908. Det blir datteren Thea som sammen med ektemannen Petter Olsen etablerer seg på plassen som nå hadde blitt eget småbruk.
Petter Olsen, født 1873 fra Sæterlia, ble gift med Thea Johnsdatter og overtar plassen. I 1910 bor de her sammen med barna Elida født 1903, Paalmar 1906 og Ingvald 1908, og besteforeldrene John og Anne har føderåd. Ti år senere har det kommet flere barn: Alf i 1911, Thora i 1913, Gudrun i 1916 og Martha i 1918.
Vestre Løvberget ble utskilt 1905 som eget bruk. Martin J. Løvberget fikk først skjøte i 1907 men overlot det i 1910 til svoger Petter Olsen. Petter var eier her inntil han i 1941 skjøtet bruket over til sønnen Alf mot føderåd, og han står som eier i 1950. I 1916 ble Nordre Løvberget utskilt og fikk bnr 19 og skjøtet til Ole Olsen Brænna, i 1950 står Einar Fjeld som eier.
| 9 | Løvberget vestre | 0 mark 30 øre | Alf Løvberget |
| 19 | Nordre Løvberget | 0 mark 10 øre | Einar Fjeld |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.