Landbruk og landbruksorganisasjoner i Asker og Bærum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen landbruk og landbruksorganisasjoner i Asker og Bærum tar for seg utviklingen i landbruket i Asker og Bærum kommuner i Akershus. Den organiserte bondebevegelsen har sin opprinnelse i sogneselskapene. Selskabet til Asker Præstegjelds Vel, senere Asker Sogneselskap, ble stiftet 14. september 1808 og var det nest eldste i landet. Selskabet for Christiania Bye og Aggershuus Amt, senere Akershus Landbruksselskap, ble stiftet i 1829, som bindeledd mellom sogneselskapene og deres landsorganisasjon, Selskapet for Norges Vel, stiftet 1809. De fleste bønder drev på den tiden med husdyrhold og dyrket korn, hovedsakelig bygg og havre. Forsøk med hagebruk og dyrking av kunstig eng, tilsådd med gressfrø, fant sted i 1830-årene.

Flere store gårdbrukere moderniserte jordbruket med nye driftsmetoder og utstyr. I 1855 stiftet de Bærums og Askers Landboforening, som drev opplysningsarbeid og arrangerte bygdenes første landbruksutstilling i 1857. Landbruksselskapets første møte i Bærum, med påfølgende dyrskue, fant sted i Sandvika to år tidligere. Askers første dyrskue ble arrangert sammen med en husflidsutstilling på Sem i 1867. Landboforeningen ble avviklet under de dårlige økonomiske tidene rundt 1860, men dukket opp igjen under navnet Bærum Sogneselskap 18. januar 1873. Gårdsbruk ble kjøpt opp og slått sammen, nye vekstarter og driftsmåter ble kjent, og moderne landbruksmaskiner tatt i bruk. Landbruket ble konsentrert om dyrking av korn, husdyrhold, melkeproduksjon og hagebruk, med dyrking av frukt og bær, grønnsaker og blomster.

Asker var en av bygdene i landet med flest frukttrær. I slutten av 1880-årene brakte kaptein Petter Andresen Lindlandet en del bringebærbusker fra Frankrike til Vollen, senere kalt Asker-bringebær. Bøndene solgte bær, frukt, grønnsaker, melk, egg og poteter, høy og brensel på markedene i Christiania. Samtidig tok landbrukssamvirket form gjennom opprettelse av lokale meierier og handelsforeninger for salg av egne produkter. Brødrene Bent og Wilhelm Holtsmark, godt hjulpet av lokale bønder, drev landbruksskole for amtet på Øvre Sem 1888–1911.

Hver tredje yrkesaktive i Asker og Bærum arbeidet i landbruket i 1890. Jord- og skogverdiene var samlet på relativt få hender, og gårdbrukerne organiserte seg i Asker Landbruksforening, stiftet 1891, og Østre Bærum Kvægavlsforening, senere Bærums Landbruksforening, stiftet 1894. Norsk Landmandsforbund (fra 1922 Norges Bondelag), ble stiftet 1896. Landbruksforeningene meldte seg inn som underavdelinger i forbundet i 1902. Landbruket opplevde ny sterk vekst fra århundreskiftet og frem til slutten av den første verdenskrig. Asker hadde mange småbruk, og arbeidet med planter, trær, grønnsaker, frukt og bær gav mange arbeidsplasser. Asker Hagebruksforening, senere Asker Gartnerlag, ble stiftet i 1910, Asker og Bærums Fjærfeforening i 1911 og Norsk Bonde- og Småbrukerlag i 1913. Flere lokale arbeider- og småbrukerlag ble stiftet etter dette, bl.a. Bærums Småbrukerlag, Asker Bonde- og Småbrukerlag og Asker Småbruks- og Hagebrukslag. Mange holdt hest, og i 1914 ble Asker og Bærum hesteavlsforening stiftet. De holdt hvert år kåringsskuer, vekselvis i Asker og Sandvika. Foreningen endret senere navn til Bærum og Omland hesteavlsforening, med årlige skuer i Sandvika, senest på Kjørbo i 2006. I 1919 ble Akershus Landbruksselskap omdannet til statlig forvaltningsorgan, senere Akershus og Oslo Fylkeslandbrukskontor. Asker og Bærum Bondelag oppstod da Landmannsforbundet skiftet navn i 1922.

Asker var Norges største bringebærprodusent med 828 dekar, og nest størst på jordbær med 717 dekar i 1930. Bærene ble fraktet med bil og båt til torgene i Oslo. Drivhusnæringen ble en viktig del av landbruket, med helårsproduksjon av blomster og grønnsaker, slik som tomater, salat og slangeagurk. Melkebøndene organiserte seg i egne foreninger i 1930-årene. De solgte melk til meierier og margarinfabrikker i Oslo og omegn.

Også kvinnene i landbruket organiserte seg. Asker Bondekvinnelag, nå Asker Bygdekvinnelag, ble stiftet 1934, og Bærum Bondekvinnelag, nå Bærum Bygdekvinnelag, 1938.

A/L Asker Meieri ble etablert i 1938 etter initiativ fra Landbruksforeningen.

Kun 7 % av Asker og Bærums yrkesaktive befolkning arbeidet i landbruket etter den annen verdenskrig. Gårdshesten ble gradvis erstattet av traktorer med dieselmotor og hydraulikk, ny og bedre redskap. Driftsbygningene ble modernisert, og siloanlegg, skurtreskere og korntørkere ble vanlig. Interessen for sauehold økte kraftig, og i 1950 ble Asker og Bærum Sauavlslag stiftet. Bærum hadde Skandinavias største sauebesetning i 1960- og 1970-årene; det var grunnet godseier Løvenskiold, som hadde opptil 1750 sauer på vinterfôr og 5000 på sommerbeite på Bærums Verk. Feavlslagene, som hadde sørget for storfeavl gjennom egne lagsokser siden 1890-årene, forsvant da bøndene gikk over til kunstig inseminasjon med sæd fra okser i Avlsforeningen for Rødkoller og Norsk Raudt og Kvitt Fe, Avlslaget for Norsk Rødt Fe fra 1962. Et forslag om å slå sammen landbruksforeningene og bondelaget ble avvist av gårdbrukerne i Asker i 1967. Asker og Bærum fikk felles landbrukskontor i 1984, og i 1993 ble Akershus og Oslo fylkeslandbrukskontor lagt inn under Fylkesmannen.

Landbruket i Asker og Bærum har siden 1960-årene vært under kraftig press fra bolig- og næringsutbygging. Jordbruksarealet i kommunene er mer enn halvert siden 1949, til om lag 30 000 mål i 2007. Forskere ved NIBIO viser at i perioden 2004-2014 er enn 1000 mål med dyrket jord forsvunnet både i Asker og Bærum, 2055 mål til sammen. En tredjedel av arealene som er tatt ut av produksjon, er nedbygd, mens resten ligger brakk.[1]

De gjenværende arealene brukes i hovedsak til dyrking av korn og gras. Det finnes om lag 150 000 mål produktiv skog. Bærum Skogeierlag, stiftet 5. april 1952, og Asker Skogeierlag, stiftet 14. desember 1955, hadde henholdsvis 32 og 79 andelseiere i 2007. Av disse var hhv. 20 og 25 virkesleverandører, med hhv. 5500 og 10 500 m³, i hovedsak gran og furu. Skogbruksarealene ligger hovedsakelig i marka, som er mye brukt som friluftsområde. Det er fortsatt noe dyrehold. Asker hadde i 2008 fem melkeprodusenter. Av disse var Skaugum størst, men i 2010 bestemte kronprinsparet seg for å avvikle husdyrholdet på gården.[2] Det drives noe kjøttproduksjon på sau og storfe i begge kommuner. Sauavlslaget skiftet navn til Asker og Bærum Sau og Geit i 2005.

I dag (2008) er det om lag 80 aktive bønder i kommunene. Bondelaget hadde om lag 270 medlemmer i 2007. Bonde- og Småbrukarlaget har hatt meget lav aktivitet siden midten av 1990-årene. Hagebruksproduksjonen er redusert, med unntak for enkelte store gartnerier med produksjon av roser, tulipaner, blomstrende potteplanter, slangeagurk, tomat og krydderurter som potteplanter. Det drives en del grønnsaksproduksjon, frukt- og bærdyrking på friland, spesielt jordbær og bringebær. Mange gårdsbruk har utviklet tilleggsnæringer, slik som golf- og ridebaner, anlegg og oppstalling av hest, besøksgårder, gårdsutsalg, -hotell og -barnehager, utleie av lager og markahytter, snekkerverksted og eplesaftpresseri.

Referanser


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Landbruk og landbruksorganisasjoner i Asker og Bærum er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.