Landbrukskvartalet i Oslo

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Landbrukskvartalet ligger mellom Platous gate, Schweigaards gate og Hollendergata i bydel Gamle Oslo på Grønland i Oslo. Kvartalet var lenge et sentrum for omsetning, produksjon og administrasjon av melk og melkeprodukter i Oslo for Kristiania melkeforsyning (I 1946 endret til A/L Fellesmeieriet etter sammenslåing med Kristiania meieribolag). Siden 1985 har fellesmeieriet vært en del av Tine meieriet Øst.

Historie

I første halvdel av 1800-tallet var områdene sør for Grønlandsleiret sentrum for treforedling og tømmer-industri. Bare Grønlandsleiret var særlig bebygd. I 1859 ble Grønland en del av Kristiania. I 1860-årene ble Schweigaards gate bygget som en ny ferdselsåre tett på Grønland, byen, og den nye Østbanestasjonen som hadde åpnet i 1854. I 1868-1869 ble Grønland kirke, Grønland folkeskole, og en kombinert brann- og politistasjon bygget etter tegninger av Wilhelm van Hanno. Det ble bygget sidespor fra jernbanenettet rett inn i kvartalet for å forsyne det med varer. Et spor ble også anlagt til Mandalsgadens Høvleri.

Byggetrinn 1 (1912-13)

Fasadetegning av det opprinnelige anlegget

Den 10. mai 1911 ble Kristiania Melkeforsyning opprettet etter et møte i frimurerlosjen hvor 81 representanter fra 57 meierier var til stede. Den 3. oktober året etterpå ble grunnsteinen til Kristiania Melkeforsyning sitt sentralanlegg lagt i Schweigaards gate 34 og Stiklestadgata 15 av daværende landbruksminister Erik Enge (1852-1933). Anlegget sto ferdig i slutten av 1913 etter tegninger fra arkitekt Ole Eriksen Stein (1867-1950) i nybarokk jugendstil med mansardtak. Anlegget strekker seg langs Stiklestadgata, Platous gate og Schweigaards gate. I Platous gate ble det anlagt en gårdsplass, som også i bakgården (mot Stiklestadgata), og det ble bygget gjennomkjørsel gjennom anlegget under en romersk bue. I administrasjonsbygget (A) på hjørnet av Platous gate / Schweigaards gate ble det innredet melkebutikk og smør- og ostebutikk. Det lange bygget som ligger parallelt med Platous gate bak gårdsplassen var meieribygningen (B). Fløyen som går ut fra meieribygningen til Platous gate var verkstedbygning / garasje. Bortover langs gaten fra verkstedbygningen var det vognskur. Dette, samt stallen, mot Stiklestadgata, var en etasje lavere enn resten av anlegget. Mot det indre gårdsrommet ble det reist pipe. Foran gårdsplassen i Platous gate var det port med tre innganger og tilhørende porthus på hver side.

I 1926/1927 ble et melkekondenseringsanlegg opprettet i sammenheng med lanseringen av den såkalte Norgesmelk. En som fikk prøve den kommenterte: "Melkeforsyningen i Oslo bringer [...] en ny sort kondensert melk som har fått navnet "Norgesmelk". Vi har fått anledning til å smake melken som smakte utmerket".  I 1927 ble det i tillegg opprettet produksjon av tre typer smelteost med navnene Kulturost, Melfa og Sunniva.

Byggetrinn 2 (1933-38)

Den nye meieribygningen i 1934

I 1933 begynte den første store utvidelsen av anlegget etter tegninger av Ahasverus Munthe-Kaas Vejre (1891-1956). Munthe-Kaas Vejre tegnet også Landbrukets ekportlags kontor og lagerbygning i Breigata 10 (1933-37), den karakteristiske buede gården på Sofies plass 3 (1934) vis-a-vis Bislett Stadion, de teglkledde gårdene på Doublougløkka (1935-38), Meieribolagets nye sentralanlegg i Dælenggata 20 (1935), og, som vi skal komme tilbake til, Fellesmeieriets nye mottakerstasjon i Schweigaards gate 35 (1952). I 1935 flyttet Diplom-Is til kvartalet og Kristiania Meieribolag til nye lokaler i Dælenenggata 20. I 1935 sto de nye bygningene i kvartalet ferdig: kondenseringanlegget (D) mot Platous gate ble utvidet der vognskuret hadde stått i en blanding av klassisisme og funksjonalisme, som også hjørnet av stall- og verkstedbygningen (F). På denne måten så anlegget både tilbake- og fremover i tid, og det fikk et helhetlig preg mot Platous gate. Resten av den nye stall- og verkstedbygningen (F), som så vel den tilhørende internatbygningen mot Hollendergata (H7) og den nye meieribygningen (E), i midten av kvartalet, ble bygget i modernistisk stil i rød teglstein med et rent fasade-utrykk, konstituert av samspillet mellom vertikale, brede vinduer og markerte, horisontale trappeløp. Ved siden av den nye internatbygningen var det port med innkjørsel fra Hollendergata. I stall- og verkstedbygningen ble det innrettet garasje, spisesal og bad. Siden anlegget som nevnt nå berørte Hollendergata, er det egentlig fra og med disse årene at det er mulig å snakke om et riktig landbrukskvartal. I 1938 ble kondenseringsfabrikken utvidet.

De neste tre tiårene fulgte en rekke mindre endringer, i hovedsak i interiøret. I 1946 dannet Kristiania Melkeforsyning og Kristiania Meieribolag til sammen A/L Fellesmeieriet. Landbrukskvartalet ble Fellesmeieriets hovedanlegg, men noe ble også flyttet til Dælenenggata 20. Året etterpå ble lokalene til Diplom-Is utvidet for å møte etterspørselen. På den andre siden av Schweigaards gate, i 35, ble det i 1952 reist en mottakerstasjon som kunne håndtere 500 000 liter melk på fire timer. Bygningen ble koblet til landbrukskvartalet via en underjordisk tunnel.

Byggetrinn 4 (1965)

Landbrukets hus (2014). Revet i 2025.

Den neste store endringen i kvartalet kom i form av en 6. etasjers blokk i armert betong, det såkalte velferds- og administrasjonsbygget, senere "Landbrukets hus", som sto ferdig i Schweigaards gate 34 (C) i januar 1965 etter tegninger fra den nevnte Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. Med grunnflate på 855m2 og funksjonalistiske, rasjonelle utrykk var den et tydelig nytt innslag i kvartalet. Bygget lå parallelt med, og var plassert tilbake fra gaten (på grunn av kommunens nye reguleringer for gaten), noe som gjorde at det i tillegg brøt med de eksisterende bygningenes retning inn mot de indre gårdsrommene og hverandre. En patenosterheis gikk fra 1. til 6. etasje. I øverste etasje var det spisesal med plass til 220 personer. Bygget huset i hovedsak kontorer, og ble bygget med moderne idealer til grunne: rom som ikke behøvde dagslys, som for eksempel garderober, ble plassert innerst i bygget, mens kontorene ble plassert langs vinduene. På taket kom den karakteristiske lysende M-en (for meieriet) som tidligere hadde stått på hjørnegården (A). Nordover og sørover fra 3. etasje gikk det innbygd bro direkte til hhv. meieribygningen og mottaksstasjonen i Schweigaards gate 35. Sistnevnte gikk altså over Schweigaards gate, og var lenge et kjent syn for Oslo-borgerne, som også den nevnte M-en, men førstnevnte ble revet bare 12 år senere.

1977 - i dag

I 1976, da fellesmeieriets nye anlegg på Rødvedt sto ferdig, begynte den gradvise avviklingen av driften i landbrukskvartalet. Stadig var det imidlertid aktivitet i det gamle anlegget. I 1977 ble det reist et fyrhus i det indre gårdsrommet mellom E, D, og B, inntil B og pipen. Det samme året ble lageret mot Hollendergata revet. I 1997 bygget Norges Bondelag sitt nye hovedkontor i Hollendergata 5 (H5) etter tegninger av Thomas Kozlowski. Bygningen ivaretar teglstegnen og de horisontale linjene fra det 2. byggetrinnet. Vi ser altså at noe vedvarer, som så vel kvartalets arkitektoniske særpreg som også identiteten som sentrum for landbruk, selv om produksjonen ble flyttet ut av den indre byen. H5 støter mot internatbygningen (H7), men et portrom under nybygget ivaretar den historiske inngangen til kvartalet fra Hollendergata. På starten av 2000-tallet fortsatte trenden. I 2005 ble det utført omfattende arbeid på internatbygningen (H7): de tidligere trange ettroms-leilighetene ble slått sammen for å møte moderne krav, en etasje ble lagt til, og fasaden ble modifisert med balkonger og nye vinduer. I 2008 var det meieribygget (E) sin tur: fjerde etasje ble renovert, og et to-etasjers tilbygg ble lagt til i 5. og 6. etasje på nord-siden. Renovasjonene i H7- og E-bygget ble tegnet av den nevnte Thomas Kozlowski.

I 2014 ble tomtene verdsatt til en halv milliard kroner. Da nærheten til matproduksjonen på Grønland og togsporene ved Østbanen hadde vært av stor verdi tidligere, var det nå beliggenheten for kontorer og bolig som definerte kvartalet. Som daværende generalsekretær i Norges Bondeslag Per Skorge (f. 1961) kommenterte: "Eiendom i hovedstaden går ikke av moten". En overskrift fra Nationen vitner om den samme trenden: Håper å tjene godt på å være bønder i byen. Året etterpå fikk kvartalet status som utviklingsområde i kommuneplanens arealdel (KPA). Fra og med 2015 kom de første forslagene til hva man skulle gjøre med landbrukskvartalet. Prosjektet fikk betegnelsen landbrukskvartalet utvikling, og er eid av Norges Bondeslag (50%), Aspelin Reitan Eiendom (25%) og Vedal (25%). I det opprinnelige forslaget fra Transborder studios, med det passende navnet "Follow the milk", ble det lagt opp til et tårn på 100 meter, samt andre bygninger, med en samlet ny bygningsmasse på 60000 kvm2. Kommunen bestemte imidlertid at tårnet var for høyt.

Den 1. mars 2023 ble planforslaget for kvartalet vedtatt av bystyret i Oslo. I 2025 ble velferds- og administrasjonsbygget (C) revet. Det samme året begynte byggingen. Prosjektet er estimert ferdigstilt i 2030.

Kilder

Transborder Studios (2016). Historien om Landbrukskvartalet.

Plan og bygningsetaten. Saksinnsyn. Schweigaards gate 34.